350 likes | 569 Views
CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født 1996-98. Guro L. Andersen, spes. i pediatri. CP konferansen 2011. Disposisjon. Definisjon og klassifikasjon Forekomst Artikkel 1 Hva kan være årsaken(e) til CP? Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 4
E N D
CP i Norge – undertyper, alvorlighetsgrad og risikofaktor. En studie av barn født 1996-98 Guro L. Andersen, spes. i pediatri CP konferansen 2011
Disposisjon • Definisjon og klassifikasjon • Forekomst • Artikkel 1 • Hva kan være årsaken(e) til CP? • Artikkel 2 • Artikkel 3 • Artikkel 4 • Konklusjon • Hva nå?
Definisjon: Hva var CP? 1843: Den første beskrivelsen av ”spastisk rigiditet hos nyfødte” (Little) Ca 1890: Begrepet cerebral parese først benyttet (Osler) Ca 1920: CP er ingen enkelt tilstand, men en samling motoriske forstyrrelser relatert til en skade i hjernen (Freud) 1959: ”en vedvarende tilstand med endrede bevegelser og stillinger som skyldes en tidlig oppstått hjerneskade”(MacKeith & Polani)
Hva er CP? l Definisjonen fra ”Surveillance of Cerebral Palsy in Europe, (SCPE)” 2000: ”CP er en gruppe av tilstander dvs det er en paraplybetegnelse på tilstander som innebærer endring av bevegelser og/eller stilling og motorisk funksjon. CP er permanent, men ikke uforanderlig. CP skyldes en ikke fremadskridende skade i en umoden hjerne, under utvikling.”
Hva er CP? ll 2005: 2 nye momenter inkludert i definisjonen • Aktivitetsbegrensing • Tilleggsvansker
Når vet vi at det er CP? • Klinisk diagnose • Når må skaden ha oppstått? • Hva er ikke CP?
Klassifikasjon • Hvorfor må vi klassifisere? • Hvordan klassifisere? • Etiologi /årsak • Billeddiagnostikk(MR) • Anatomisk • Motorisk funksjon/bevegelsesmønster
SCPE klassifikasjon Spastisk CP Bilateral Unilateral Dyskinesi Ataxi
I denne studien: SCPE SCPE ICD10 Spastisk bilateral (GMFCS I-III, tidl. Spastisk diplegi)
Grov og fin motorikk • Gross Motor Function Classification System (1997) • Bimanual Fine Motor Function (2002) • Manual Ability Classification System (2006) I denne studien estimat av GMFCS og BFMF
Tilleggsvansker • Kognitive vansker • Epilepsi • Syn • Hørsel • Språk og kommunikasjon • Spisevansker
Hvor ofte forekommer CP? • I de fleste vestlige land: 1.6-3.6 per 1000 levende fødte • Forekomsten har egentlig vært veldig stabil de siste 50 år • Forekomsten varierer med gestasjonsalder • Barn født til termin ca 1 per 1000 levende fødte • Barn født i uke 32-36 ca 6 per 1000 levende fødte • Barn født i uke 28-31 ca 50 per 1000 levende fødte
Hvem er med i studien? • 374 barn meldt inn som barn med CP • 294 barn registrert med detaljerte kliniske opplysninger • 15 barn født i utlandet • 15 barn med postneonatal årsak • 177 272 barn født i Norge og overlevde 1. leveuke • Data innsamling 010103-310306
Artikkel 1:Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity.Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik.Eur J Paediatr Neurol. 2008 Jan;12(1):4-13. Mål: Å beskrive forekomst, undertyper og alvorlighetsgrad av CP i Norge
Artikkel 1:Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity.Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik.Eur J Paediatr Neurol. 2008 Jan;12(1):4-13. Forekomst: 2.1 per 1000 levende fødte
Artikkel 1:Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity.Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Ivar Haagaas, Jon S. Skranes, Alf E. Meberg, Torstein Vik.Eur J Paediatr Neurol. 2008 Jan;12(1):4-13.
55% Gående, uten hjelpemidler GMFCS V 8% BFMF V 19%
Spastisk bilateral CP • Hos de med spastisk bilateral CP varierte graden av nedsatt grovmotorisk funksjon med ↑fødselsvekt og ↓Apgar score. • Fin motorisk funksjon varierte med både ↑fødselsvekt og ↑gestasjonsalder og med ↓Apgar score ved 5 min
Alder ved diagnose Median:15 måneder Alder i måneder
Tilleggsvansker • Aktiv epilepsi 28% • Alvorlig nedsatt eller ingen tale 28% • Psykisk utviklingshemming 28% • Alvorlig nedsatt syn 5% • Alvorlig nedsatt hørsel 4% • Spisevansker 35%
Hovedfunn: • Sammenlignet med andre populasjoner var forekomsten av CP og fordelingen av undertyper og grovmotoriske funksjon den samme • Nedsatt finmotorisk funksjon og forekomst av tilleggsvansker var mer vanlig • Klassifisering av blandingformer er fortsatt en utfordring • Barn med lav Apgar og barn født til termin hadde mer alvorlig CP
Årsak til CP • Fortsatt vet man lite om årsaken(e) til CP • Risikofaktor vs årsak • Utfordring: ikke identifisert skade hos barn med en el flere risikofaktorer • Kjent årsakskjede: kjerneikterus • I 10-20% fortsatt ingen kjente risikofaktorer
Identifiserte risikofaktorer Mors alder Kunstig befruktning Sykdom hos mor Medfødt misdannelse Gutt Morkake Prematuritet Liten for alder,SGA Morkake, løsning Flerlinger For tidlig vannavgang Apgar v/5 min Igangsetting av fødsel Seteleie
Artikkel 2: Is breech presentation a risk factor for cerebral palsy? A Norwegian birth cohort study.Guro L. Andersen, Lorentz M. Irgens, Jon Skranes, Kjell Å. Salvesen,Alf Meberg, Torstein Vik.Dev Med Child Neurol. 2009 Nov;51(11):860-5. Mål: Å undersøke om seteleie er en risikofaktor for CP
Alle levende fødte • Den økte risikoen var uendret når vi korrigerte for IVF og kjønn • Den økte risikoen var redusert når vi korrigerte for flerlinger, prematuritet og SGA
Hovedfunn: Breech presentation • Barn født i seteleie har økt risiko for å få CP (OR for CP = 3.6 (95% CI 2.4–5.3). • Enkeltfødte i sete født vaginalt til termin hadde den største risiko (OR for CP= 3.9 (95% CI 1.6–9.7). • Alvorlighet eller undertype var ikke forskjellig i de to grupper (seteleie og hodeleie).
Artikkel 3:Induction of labor and cerebral palsy: a population-based study in NorwayAreej I. Elkamil, Guro L. Andersen, Kjell Å. Salvesen, Jon Skranes, Lorentz M. Irgens, Torstein Vik.Accepted for publication Mål: Å se på sammenhengen mellom igangsetting av fødsel og CP
Induksjon: *Model: maternal disease, gestational age, standard deviation score for birth weight (z-score) and prelabour rupture of membranes (PROM/ PPROM)
Hovedfunn: Induksjon • Induksjon av fødsel var forbudet med økt risiko for CP • Bilateral spastisk CP var hyppigst forekommende etter induksjon • Blant barn født etter induksjon hadde flere barn som fikk CP lav Apgar score ved 5 min sammenlignet med dem som ikke fikk CP.
Konklusjon: • Forekomst, fordeling av undertyper samt grov motorisk funksjon er som i andre vestlige populasjoner • En større andel av de norske barna hadde fin motoriske vansker og tilleggsvansker • Både seteleie og igangsetting av fødsel innebar en økt risiko for CP • Kombinasjonen av flere risikofaktorer var mer vanlig hos premature enn hos termin barn. • Risikoen for CP stiger med økende antall risikofaktorer
Hva nå? • CP registeret • 1.gangs registrering • 5 års registrering • 15 års registrering cprnfemten • MFR • SCPE
Pågående og planlagte prosjekter: • Vekst og ernæring • Spastisitetsbehandling • CP-risikofaktorer og sammenheng med perinatal dødelighet • Språk og kommunikasjon • CP og gener • Håndfunksjon