100 likes | 217 Views
Utviklingstrekk, utfordringer og perspektiver på funksjonshemming og arbeid. Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning. Utfordringen. OECD (2006) om Norge: The key challenge for Norway is to understand why the existing framworks , which look good , are not deliveringing .
E N D
Utviklingstrekk, utfordringer og perspektiver på funksjonshemming og arbeid Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning
Utfordringen • OECD (2006) om Norge: The keychallenge for Norway is to understand whytheexistingframworks, whichlookgood, are not deliveringing. • Høy generell sysselsetting, lav arbeidsløshet • Høy innsats på rehabilitering og arbeidsmarkedstiltak, mange gode og fleksible tiltak • Likevel lav sysselsetting blant funksjonshemmete
Hva er sysselsettingsraten? • AKU: Ca 45% mot 75-78% i befolkningen • Uvanlig å sammenligne til alle, vanlig til andre • 15-66 år – inkluderer aldersgrupper der få jobber uansett funksjonshemming • Arbeidstid • I Norge er raten halvparten av andres i alderen 30-59 år! (47 mot 94%) • (I tillegg til at mange fler jobber deltid, men det kan være en ønsket tilpasning) • Raten varierer sterkt med type og grad av funksjonsnedsettelse
Norge spesielt dårlig? • Tilsynelatende lavest i Norden og mye under Sverige (OECD, AKU-tall) • Sprikende funn i ulike datakilder • Definisjonen av funksjonsnedsettelse: • Lavere andel hørselsvansker, diabetes, allergi • Høyere andel psykiske vansker • Behandling av Samhall/VTA • Årskull (15-åringer, 65- og 66-åringer)
Andel yrkesaktive og justert andel yrkesaktive. Norge 1973-2010. Kilde: Molden og Tøssebro 2013
Forklaringer? • Konjunkturer? • Sysselsettingen går ned når det er høyere generell arbeidsløshet • Ulike mønster i tre perioder • 1980-tall: økt arbeidsløshet, sysselsettingen opp igjen etterpå • 1990-tall: økt arbeidsløshet, sysselsettingen ikke opp igjen • 2000-tall: ikke økt arbeidsløshet, sysselsettingen for tidlig å si • Endringer i arbeidslivet? • Sannsynlig, men mange mulige tolkninger • Intensiveringstesen, mindre inkluderende arbeidsliv, trygdeatferd, yrkes- og næringsstruktur …
To diskurser • Barrierediskursen: • En ønsker arbeid, men får ikke innpass i et lite inkluderende arbeidsliv. Gjerne fokus på erfaringene til personer som søker arbeid eller går på tiltak • Insentivtesen: • Fokus på tilsig til trygdeordninger, kostnader og insentiver: det må lønne seg å arbeide. • En del studier finner insentivvirkninger, men: • Funn spriker og få studier har sterke effekter • De som finner tydeligste effekter på atferd mot permanente trygder gjelder eldre arbeidstakere (50+) • Insentiver for hvem?
Ønske om arbeid etter alder. LKF 2007Kilde: Wik og Tøssebro, kommer
Barrierefortellinger • Mye kritikk av tiltakssystemet, ventefaser, midlertidighet, diskontinuitet, etc.. • Eks ett år med arbeidsavklaring, oss som praksisplass • En forvaltning i skvis mellom politiske ambisjoner og uvillige arbeidsgivere? • Vansken synes ikke å være «tiltaksplass», men mer langsiktige forpliktelser • AmB: arbeidsgivere ok erfaringer, men bare 3 av 218 vil bruke det på nytt eller anbefale det til andre • Ikke vårt ansvar • Tiltak virker (litt)
Hva virker? • Insider-outsider: • Debatten om diskrimineringsbeskyttelse • IA-avtalen, arbeidsgiveres holdninger • Dobbel odds for å være i jobb om en var i jobb da en ervervet funksjonsnedsettelsen • Insiders: • Reguleringer og forpliktelse av arbeidsgivere, tilrettelegging • Outsiders: • Utdanning (odds økning på 4) • Arbeidsmarkedstiltak, subsidier, etc. - skreddersøm • Øke repertoaret innen vernet sysselsetting, i begge ender (jf. gjennomgang av utviklingshemmete på dagsenter)? • Reguleringer: Kvoter?