Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen

1. PROPAN Presentasjonen er identisk med en artikkel som er trykket i Tidsskriftet Brannmannen Artikkelforfatter: Jan Erik Andersen, Oslo brann- og redningsetat

2. Den " vanlige mann i gata " tenker på propan som en brennbar gass lagret på beholdere fra de minste engangsbeholdere med 190 gram propan eller butan- blanding og oppover til flasker med 17 kg propan beregnet til hytte eller campingbruk. Det er ikke mange som tenker på at "gassen" inne i beholderen er i væskefase.

3. Propan er en naturgass, et såkalt mettet hydrokarbon, med kjemisk formel C3H8. Det betyr at molekylet består av tre karbonatomer og åtte hydrogenatomer med enkle bindinger mellom atomene. Strukturformel: H H H I I I - H - C C - C - H I I I H H H

4. Propan er som kjent en meget brennbar gass, og den vil ved standard temperatur og trykk (20 C og trykk på 1 atm 101,3 kPa) være i fullstendig gassfase. Grunnen til at den kan være i væskefase inne i beholdere, er at trykket over væsken hindrer denne i å koke. Dette blir som en trykkoker hvor vannet kan varmes opp til over 100 C. Kokepunktet for propan er - 42 C. Trykket vil ved denne lave temperaturen være likt atmosfæretrykket på 101,3 kPa. Om vi tenker oss væsken inne i en lukket beholder vil temperaturen i væsken stige opp til omgivelsestemperaturen. Trykket over væsken hindrer væsken i å koke.

5. Er det en sommerdag med lufttemperatur på 20 C vil væsken ha den samme temperaturen, altså 20 C. Trykket over væsken vil da være på 850 kPa. Ved temperaturer rundt null grader er damptrykket ca 400 kPa. Tenker vi oss en situasjonen som for eksempel i Lillestrøm, hvor to jernbanevogner med 45 tonn propan i hver vogn blir utsatt for oppvarming i form av brann, får vi en voldsom trykkøkning inne i tankene.

6. Jernbanevognene er ikke utstyrt med sikkerhetsventil, og man vurderte faren for at vognene ville revne ved en væsketemperatur på omkring 70 C. Hadde dette skjedd ville vi fått en trykkreduksjon over væsken, med en påfølgende momentan oppkoking.

7. Propan utvider seg ca. 400 ganger ved fordampning. Det er dette som kalles BLEVE (boiling liquid expanding vapour explosion). Eksplosjonsområde oppgis, ifølge farlig gods permen, til 2,1 - 9,5 volumprosent i luft. Dette ville derfor ha blitt en enorm ildkule med skader innen en radie på flere hundre meter. Det er viktig ved ulykker med flytende gasser å kunne skille de forskjellige situasjonene fra hverandre. Hovedregel ved lekkasje i brennbare gasser som er antent, er å la disse fortsette å brenne inntil vi får stengt av lekkasjen. Lar det seg ikke gjøre å stenge av lekkasjen skal vi la det fortsette å brenne, samtidig som vi sikrer omgivelsene mot brannspredning.

8. Vi må aldri forsøke å rekondensere brennbare gasser da dette medfører fare for antenning. Om vi tenker oss en situasjon med lekkasje i gassfasen fra en trykktank med propan, vil trykkreduksjonen føre til at væsken begynner å koke. Dette krever energi i form av varme. Denne varmen tar væsken fra seg selv. Dette igjen fører til at temperaturen i væsken synker ned mot kokepunktet og trykket over væsken reduseres. Gassutstrømningen vil dermed også reduseres.

9. Det kan som en håndregel beregnes at ca. 20 prosent av væskevolumet fordamper før vi kommer ned til kokepunktet. Med et kokepunkt på - 42 C vil da tilførsel av vann med en 'temperatur på 10 C virke som oppvarming av tanken, med påfølgende større gassutstrømning. Har vi lekkasje i væskefasen vil væsken strømme ut med et voldsomt trykk. Dette trykket opprettholdes helt til væskenivået er under lekkasjestedet. Vær klar over at temperaturen vil komme langt under kokepunkt når væsken fordamper.

10. Faren for frostskader er derfor meget stor. Har vi en mulighet til å snu beholderen slik at vi får en lekkasje i gassfasen skal dette gjøres. Dette reduserer gassutstrømningen vesentlig. Propangass har en tetthet i forhold til luft på 1,5 og vil derfor følge terrenget nedover langs bakken. Den vil søke ned i kjellere, kummer og lignende.

11. Propan er lite løselig i vann, men vi kan ved hjelp av vannvegg eller vannkanoner til en viss grad styre gassen. Propan er en luktfri gass, men den blir tilsatt luktstoff. Den har da en luktgrense på 500 ppm. Ved innsatser mot propanlekkasje skal det velges brannbekledning og fullstendig åndedrettsvern. Ha alltid sikringsmannskaper med trykksatte slanger.

12. Denne artikkelen kan også lese på Tidsskriftet Brannmannens hjemmeside www.brannmannen.no SLUTT