Side 1

1. Medievaneundersøkelse November 1998 Side 1

2. Mediesamfunnet Kampen om folks tid og oppmerksomhet er hard, og medielandskapet er fragmentert. Norge får stadig flere TV- og radiokanaler, flere ser på Tekst-TV og den enorme magasinfloraen fortsetter å vokse. Samtidig øker populariteten til Internett og flere leser elektroniske aviser på nettet. Likevel er nordmenn fortsatt verdens desidert mest avislesende folk. Tidligere tiders knapphet på informasjon er gjennom den eksplosive medieutviklingen avløst av overflod. Dette gjør det lett å drukne i medieflommen, og reiser spørsmål om hvordan SiT best skal kommunisere gjennom medier til studentene. I Gallups Forbruker & Media, Norges største mediavaneundersøkelse, har det til nå ikke vært mulig å identifisere studenter (denne opplysningen om respondentene er lagt inn for datainnsamlings-perioden 98/99, som rapporteres i september 1999). En kombinasjon av kjennskap til unge med høyere utdanning - og rene antakelser - tilsier at studenter sannsynligvis: - relativt sett er hyppige avislesere - ser noe mindre på TV enn gjennomsnittet - lytter mindre på radio - leser færre ukeblader/magasiner - leser flere fagblad - i klart større grad enn gjennomsnittet bruker Internett Undersøkelsen fokuserer på de viktigste studentmediene i Trondheim; i hvilken grad de brukes, hvor troverdige de er, og hvor gode de oppleves å være som informasjonsorganer. Trondheim, 28. desember 1998. Norsk Gallup Institutt AS Truls Nedregård avd.leder Side 2

3. S i T’s Medievaneundersøkelse Medievaneundersøkelsen er gjennomført i et representativt utvalg av 300 studenter på NTNU og DMMH. Den omfatter spørsmål om lese-, lytte- og seervaner, samt bruk av Internett og tidsplanleggere. Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av datastyrt telefonintervjuing (CATI), i perioden 14. oktober - 12. november 1998. Målgruppen er studenter tilknyttet SiT. Det er imidlertid ikke gjennomført intervju med studenter på HiST, da dette lærestedet innen tidsfristen ikke kunne fremskaffe studentregister med telefonnummer, eller opplysninger som gjorde det mulig å vaske på slike. Dette er en viktig begrensning i tolkningen av dekningstall for studentmedier som spesielt er rettet mot HiST, i første rekke Høgskoleavisa ”Å”. Den faktiske målgruppen eller populasjonen for undersøkelsen er derfor studenter på NTNU og DMMH. Disse utgjør til sammen 80% av den SiT-tilknyttede studentmassen i Trondheim. Totalresultatene er ellers representative for den totale studentpopulasjonen i Trondheim, i den grad HiST-studentene ikke vesentlig skiller seg fra studentene på NTNU og DMMH også når det gjelder bruk av - og holdning til andre medier enn Høgskoleavisa ”Å”. Fordi HiST- studentene ikke utgjør mer enn 20% av studentmassen knyttet til SiT, vil eventuelle avvik måtte være svært store for at de skal kunne gi betydelige utslag i totaltallene for alle studentene. Dette er neppe sannsynlig for andre medier enn ”Å”. Utvalget er stratifisert ved å inndele populasjonen (studentmassen) i de to under-populasjonene (strataene) NTNU- og DMMH-studenter. Disse er gjensidig utelukkende og dekker til sammen alle elementene i den faktiske populasjonen. Deretter er det trukket enkle tilfeldighetsutvalg innen hvert stratum, uavhengig av hverandre. Gitt fravær av systematisk frafall av studenter med spesielle holdninger og kjennetegn, gir dette to utvalg som hver for seg er representative for sitt lærested. Hvis en hadde trukket et tilfeldig utvalg på 300 studenter fra NTNU og DMMH samlet, ville dette gi en fordeling med 287 NTNU-studenter og 13 DMMH-studenter. Side 3

4. Bakgrunnen for stratifiseringen er for det første at studentene på de to lærestedene klart skiller seg fra hverandre på en rekke bakgrunnsvariabler, noe som er nærmere beskrevet i profilundersøkelsen SiT har gjennomført parallelt med medievaneundersøkelsen. For det andre - og dette er en forlengelse av den første årsaken - har en hatt et ønske om å sikre et såpass stort antall intervju med DMMH-studenter, at det i alle fall vil være mulig å finne indikasjoner på eventuelle forskjeller i medievaner. Det er derfor gjennomført 304 intervju i et stratifisert tilfeldig utvalg av 52 DMMH-studenter og 252 NTNU-studenter. Utvalget er dermed disproporsjonalt, med en sterk overrepresentasjon av DMMH-studenter i totalutvalget. Likevel gjør utvalgsstørrelsen at det er knyttet stor usikkerhet til resultatene for DMMH isolert. Disse må derfor tolkes som indikasjoner. Resultatene i denne rapporten blir i hovedsak presentert i form av totaltall for NTNU- og DMMH-studentene samlet. Ved presentasjon av slike totaltall er resultatene vektet tilbake til proporsjonalitet mht. studentfordelingen på lærestedene. Eventuelle forskjeller mellom lærestedene vil bli kommentert. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til utvalgsundersøkelser. Tilfeldige utvalgsfeil skyldes at intervjuene kun er gjennomført i et utvalg fra - og ikke i hele populasjonen. Denne tilfeldige utvalgsfeilen avhenger i første rekke av antall spurte og svarfor-delingen på de enkelte spørsmål. Usikkerheten minker med økende utvalgsstørrelse, og den øker med spredningen i svarfordelingen. For eksempel er det større usikkerhet - eller feilmargin - knyttet til en svarfordeling der 50% svarer ja og 50% svarer nei, enn i en fordeling basert på samme utvalgsstørrelse der 30% svarer ja og 70% svarer nei. Slike tilfeldige utvalgsfeil kan beregnes nøyaktig, og dette gir grunnlag for å lage konfidensintervall omkring enkeltresultater. Disse angir innen hvilket intervall resultatet med stor sannsynlighet (95%) ligger i populasjonen. Med en utvalgsstørrelse på 300 studenter vil usikkerheten knyttet til enkeltresultater (prosenttall) ligge mellom +/- 2,4% og +/- 5,6%, avhengig av spredningen i svarene. I verste fall er spredningen 50% ja og 50% nei. I såfall vil andelen ja i populasjonen høyst sannsynlig ligge mellom 44,4% og 55,6%. Er fordelingen 95% ja og 5% nei, vil andelen ja i populasjonene sannsynligvis ligge mellom 92,6% og 97,4%. I ovenforstående avsnitt står det ’høyst sannsynlig’ fordi en aksepterer en sannsynlighet på 5% for at utvalget er svært avvikende fra utvalg en vanligvis får ved å trekke tilfeldig fra populasjonen. Sjansen som aksepteres for dette er det en med et fint og vanskelig ord kaller signifikansnivå. Hvis svarfordelingen på to spørsmål er forskjellig, også når vi tar hensyn til tilfeldige utvalgsfeil i form av konfidensintervallet, sier en at resultatene på de to spørsmålene er signifikant forskjellig på 95%-nivå. Side 4

5. S a m m e n d r a g • Printmedier: Under Dusken er suveren blant studentavisene, med • 60% dekningsgrad pr. utgivelse. Ved en tilfeldig annonse i Adresse- • avisen kan SiT potensielt nå om lag 55% av studentene. Adresse- • avisen leses på en grundigere måte enn Under Dusken, og vurderes • som et bedre - og mer troverdig informasjonsorgan. Også Under • Dusken vurderes imidlertid som et godt og troverdig organ. • SiT bør satse på positiv medieomtale i Adresseavisen. Dette er • imidlertid en utfordring, da journalistene i avisa har en lunken • holdning til bedriften (jfr. profilundersøkelsen). Under Dusken er det • mest kostnadseffektive av printmediene når SiT skal nå studentene. • Radio: Studentene lytter mindre på radio enn folk flest. Daglig lytter • om lag 59% av studentene på radio, men Student-radio’n har kun • 1% lyttere i gjennomsnitt pr. dag. De aller fleste vet at kanalen finnes. • TV: Studentene ser oftere på TV enn folk flest, men de bruker likevel • mindre tid på dette. Student-TV sendingene har en gjennomsnittlig • dekning på 6%. Tilsvarende tall for TV-Trøndelag er 14%. • Student-TV har en klart mindre seriøs profil enn TV-Trøndelag. • Studentene foretrekker aktualitets- og kulturstoff på Student-TV. • Internett: Studentene er storbrukere av Internett. 19 av 20 studenter har • tilgang. Hver 3. student søker daglig informasjon på nettet. I tillegg • søker en tilsvarende andel slik informasjon ukentlig. Likevel har kun 1 • av 3 studenter besøkt SiTs hjemmesider. Disse sidene oppfattes som • informative av 70% av disse. • Studentkalenderen: Hver 6. student bruker kalenderen. Halvparten av • studentene bruker enten Filofax eller A-plan. Den viktigste årsaken til at • såpass få bruker Studentkalenderen er at alternativer oppleves som • bedre. Relativt få har noe å utsette på Studentkalenderen som sådan • (layout, oppbygning, utgivelsestidspunkt o.l) Se også diskusjonen av dekningstall på s. 31 - 33 Side 5

6. Under Dusken og Adressa har best dekningsgrad pr. utgivelse 9 av 10 studenter har lest eller tittet i Under Dusken i løpet av det siste året. 7 av 10 studenter har lest eller tittet i Adressa siste uke. 2 av 3 studenter leser alle utgaver av enten Under Dusken eller Adressa. 3 av 4 av de som ikke har lest i Under Dusken siste år har lest i Adresseavisen minst en gang siste uke. En kombinert bruk av de to synes derfor å være gunstig for SiT. Medivalget vil naturlig avhenge av hva som skal kommuniseres. I tolkningen av disse resultatene må det tas hensyn til at Adresseavisen er et mye større medium enn Under Dusken, og at de sannsynligvis leses på forskjellig vis. Likevel er det ingen tvil om at begge er gunstige mediakanaler for å nå studenter. Over 90% av de som ikke har lest Under Dusken i løpet av det siste året, har heller ikke lest i ”Å” eller Zenter i løpet av samme periode. SiT kan altså ikke nå denne gruppen ved å kombinere bruk av flere student- aviser. Isolert sett må de lave tallene for ”Å” ses i lys av at HiST-studenter - avisens primære målgruppe - ikke er intervjuet. Under Dusken kommer best ut i dekningsgrad pr. utgivelse, men forskjellen i forhold til Adressa er ikke statistisk signifikant (kan skyldes tilfeldige utvalgsfeil). 42% av studentene har lest i alle de 4 siste nummer av Under Dusken. Tilsvarende tall for ”Å” og Zenter er hhv. 3% og 8%. 42% av studentene har lest i alle av de 6 siste utgivelsene av Adresseavisen. Hvis en tar hensyn til prisen for å annonsere i de to mediene, er det ut fra dette målet alene liten tvil om at det mest kostnadseffektive er å bruke Under Dusken til å kommunisere med studentene gjennom printmedier. Annonseomfanget i Adresseavisen er langt større enn i Under Dusken. Dersom en antar at dette gir høyere oppmerksomhet pr. annonse i Under Dusken, så taler dette ytterligere til fordel for dette organet som hovedannonseringsmedium overfor studenter. Andel som har lest eller tittet i studentaviser (siste 12 mnd.) og Adresseavisen (siste 7 dager) prosent Dekningsgrad pr. utgivelse Dette er et normert mål i forhold til hvor stor andel av utgivelsene som det tittes eller leses i. Målet angir hvor stor andel av studentene som leser en tilfeldig utgivelse av mediet. prosent Side 6

7. Lesing av Under Dusken og Adressa varierer med kjønn og alder Andel som har lest eller tittet i Under Dusken (siste 12 mnd.) og Adresseavisen (siste 7 dager) betinget av kjønn og alder % Det er ingen forskjell mellom menn og kvinner i andelen som har lest eller tittet i Adresseavisen i løpet av de siste 7 dagene. Andelen som har gjort dette er imidlertid økende med alderen. Det er altså de yngste studentene det er vanskeligst å nå gjennom Adresseavisen. Det motsatte er tilfelle for Under Dusken, som i større grad når yngre enn eldre studenter. Dekningsgraden for Under Dusken er også lavere for kvinner enn blant menn. Forskjellene er reelle, de statistiske feilmarginer tatt i betraktning. I den eldste aldersgruppen - de over 25 år - har 86% av mennene lest eller tittet i Under Dusken i løpet av det siste året, mens tilsvarende tall for kvinner er 65%. For å øke dekningen til Under Dusken bør en legge en strategi som kan gi flere lesere blant de eldre kvinnelige studentene, samtidig som en tar vare på oppslutningen blant de yngre. Andel som har lest eller tittet i minst halvparten av de siste utgivelsene av hhv. Under Dusken (minst 3 av 4) og Adresseavisen (minst 4 av 6) betinget av kjønn og alder % Side 7

8. Lesing artikler av Artiklene i Adresseavisen leses på en grundigere måte enn Under Dusken, som halvparten av studentene bare blar gjennom eller leser litt av. De som leser Adresseavisen daglig (42% av studentene) leser også mer av artiklene enn de som leser avisen mer sporadisk. På samme måte leses Under Dusken grundigst av de som leser avisen hyppig. Beregningsgrunnlaget i grafen nedenfor er de som hhv. har lest minst ett av de siste 6 nummer av Adresseavisen (N=212) og minst ett av de siste4 nummer av Under Dusken (N=244). Skalaen i grafen er forkortet til 0 - 50%, noe som dramatiserer forskjellene. Svaralternativene på spørsmålet er relative begreper, som ikke må tas bokstavelig. Begge disse mediene er omfangsrike. Når en svarer ’leste alt’ eller ’leste det meste’, så kan dette sannsynligvis tolkes som at en mener å ha fått med seg det de mente var viktig eller interessant i avisene. Forskjellene er likevel klare: Over 60% svarer at de leste en del eller mer av Adresseavisen, mens 45% leste en tilsvarende andel av Under Dusken. Tenk tilbake på det siste nummeret av Under dusken/ Adresseavisensom du leste eller tittet i. Hvor stor andel av artiklene i avisen vil du si at du leste eller tittet på i denne utgaven? prosent Side 8

9. Lesing annonser av Også annonsene leses i større grad når studentene leser Adresseavisen enn når de leser Under Dusken. Det er en sammenheng mellom hvor stor andel av artiklene - og av annonsene som leses i disse mediene. Hoveddimensjonen synes derfor å gjelde hvor grundig avisene leses generelt sett. Forskjellene mellom de to mediene er mindre når det gjelder andelen av annonsene som leses enn tilsvarende andel for artiklene. Dette har sannsynligvis sammenheng med at annonseomfanget er større i Adresseavisen, og at denne avisen også inneholder flere forskjellige typer annonser enn Under Dusken (jfr. Rubrikkannonser o.a.). Det skal derfor godt gjøres å få med seg de fleste av annonsene i Adresseavisen. Blant studentene som leser Adresseavisen er det likevel om lag 10% flere som leser en del - eller de fleste av annonsene, sammenlignet med når studentene leser Under Dusken. Hvis dette er avgjørende for om en får med seg annonsen eller ikke, innebærer det at en tilfeldig annonse i Adresseavisen - uavhengig av forskjeller mellom mediene i leserandel, annonseomfang o.a. - vil gi en ekstra andel på om lag 5% av studentene som leser annonsen, sammenlignet med en annonse i Under Dusken. Denne forskjellen er likevel sannsynligvis langt fra stor nok til å rokke ved hovedkonklusjonen om at Under Dusken er det mest kostnadseffektive av printmediene for å kommunisere med studenter. Tenk tilbake på det siste nummeret av Under dusken/Adresseavisen som du leste eller tittet i. Hvor stor andel av annonsene i avisen vil du si at du leste eller tittet på i denne utgaven? prosent Side 9

10. Under Dusken og Adresseavisen oppleves som gode informasjonsorganer 9 av 10 synes at ‘Adressa’ er et godt informas- jonsorgan 3 av 4 synes det samme om ‘Dusken’ Hver tredje student som leser Adresseavisen mener den er et meget godt informasjonsorgan for dem. Det er få som gir uttrykk for samme entusiasme for Under Dusken, men de aller fleste mener at også dette er et godt informasjonsorgan. Forskjeller i utgivelsesfrekvens, stofftype og -bredde i avisene, gjør det vanskelig med en direkte sammenligning mellom dem langs denne dimensjonen. 10-15% av leserne av disse avisene blant studentene synes at de er dårlige informasjonsorganer. I tillegg har hver 10. av de som leser Under Dusken problemer med å gi en vurdering av studentavisen langs denne dimensjonen Alt i alt, synes du Under Dusken/Adresseavisen er et meget dårlig, ganske dårlig, ganske godt eller meget godt informasjonsorgan for deg? prosent Side 10

11. …og i enda større grad vurderes de som troverdige En skal lete lenge blant studentene som leser de to avisene før en finner en som vurderer deres troverdighet på en svært negativ måte. Hver 17. student som leser Under Dusken mener at dens troverdighet er noe frynsete. Hver 10. leser har problemer med å forholde seg til spørsmålet. Det er en klar sammenheng mellom hvordan studentene vurderer mediene som informasjonsorgan, og hvor troverdig de mener at de er. Denne sammenhengen er imidlertid ikke sterkere en at dette klart oppleves som to ulike dimesjoner ved mediene. Disse kvalitative sidene ved printmediene må også tas med i media- planleggingen. Da begge mediene har stor troverdighet, vil dekningsgrad og kostnadseffektivitet likevel tilsi at Under Dusken alt i alt er det beste printmediet å nå studenter gjennom. Design og budskaps-utformingen vil imidlertid ha avgjørende betydning for oppmerksomheten, fordi en del studenter kun leser Under Dusken overflatisk. ‘Alle’ synes at ‘Adressa’ er et tro- verdig informas- jonsorgan Mer enn 8 av 10 synes det samme om ‘Dusken’ Alt i alt, i hvilken grad synes du Under Dusken/ Adresseavisen er et troverdig informasjonsorgan? prosent Side 11

12. Jobb systematisk for å få mest mulig positiv redaksjonell omtale i I forlengelsen av det som tidligere er sagt om printmediene følger det naturlig at SiT - som en stor regional bedrift - må legge en strategi for å profilere seg gjennom mest mulig positiv redaksjonell omtale i Adresseavisen. Dette er imidlertid en utfording, fordi journalistene i Adresseavisen har en meget kritisk og lunken oppfatning av SiTs profil. Profilundersøkelsen omfattet intervju med 30 journalister i Adresseavisen. Figuren nedenfor viser hvilket omdømme SiT har blant disse. SiT oppleves som seriøs, økonomisk solid og markedsorientert. Samtidig er en utbredt holdning at SiT er dyre, og i at de har hovedfokus på det forretningsmessige, heller enn på studentenes behov. Hovedinntrykk av SiT Negativt - Verken/eller - Positivt Adressa Bef. Trh God service Høy kvalitet på produkter og tjenester Høy etisk standard Hovedfokus på studentenes behov Rimelig Økonomisk solid Seriøs Sterk/god ledelse Grundig Sterk markedsorientering Smidig og fleksibel Imøtekommende og åpen for innspill Stor evne til omstilling Figuren viser skalagjennomsnitt (skala 0 - 100) på enkeltelementer ved SiTs omdømme. Desto høyere gjennomsnitt, desto tettere opp til de oppsatte ytterpunktene ligger SiTs omdømme. Se ellers egen rapport fra SiTs profilundersøkelse. Side 12

13. Studentene hører mindre på radio enn folk flest Halvparten av studentene lytter tilnærmet daglig på radio. 20% lytter ikke på radio, mens 30% lytter på radio av og til. På en tilfeldig valgt dag lytter 59% av studentene på radio. Dermed lytter de i mindre grad på radio enn befolkningen generelt, der 70% gjør dette på en tilfeldig valgt dag. Det er to hovedgrupper blant studentene når det gjelder radiolytting: halvparten som lytter på radio tilnærmet daglig, og halvparten som aldri eller kun sporadisk lytter på radio. I gjennomsnitt lytter studentene på radio 53 minutter daglig. Tilsvarende tall for befolkningen generelt er 158 minutter. SiTs mediavaneundersøkelse omfatter spørsmål om lytting på radio siste 7 dager, mens befolkningsundersøkelsen har en kortere tidshorisont (spørsmål om lytting dagen før, men med daglige intervju over ett år). At tidshorisonten er lengre i SiTs undersøkelse kan bidra til underrap-portering sammenlignet med befolknings-tallene. Hovedkonklusjonen om mindre radiolytting blant studentene er likevel klar. Undersøkelsen omfatter ikke spørsmål om hvilke radiokanaler det lyttes på. Fra landsomfattende medievaneundersøkelser vet en likevel at det er en klar sammen- heng mellom alder og kanalvalg. Eldre lytter i størst grad på NRK. For de yngre er fordelingen på NRK, P4 og lokalradio jevnere. Det er liten grunn til å anta at studentene skiller seg vesentlig fra andre i samme aldersgruppe når det gjelder dette. Hvor mange av de siste 7 dagene har du hørt på radio? prosent Side 13

14. ... og Student-radio’n hører de lite på selv om de vet at den er der Studentene kjenner til at Student-radio’n eksisterer, men i liten grad dens sendetider. De få som lytter på kanalen , gjør det kun sporadisk, dvs. 1 eller 2 ganger i uka Kjenner du til eller har du hørt at studentene i Trondheim har sin egen radiokanal - Student-radio’n? Ja Nei 9 av 10 studenter på NTNU kjenner til Student-radio’n, mens tilsvarende tall på DMMH er 8 av 10. Kanalen er derfor godt kjent. Kjennskapen til kanalen er svakt økende med studieansiennitet. 87% av de i 1. semester, 89% av de i 2-5 semester, og 96% av de som har studert lenger i Trondheim kjenner kanalen. På en tilfeldig valgt dag lytter kun 1% av alle studentene på Student- radio’n. Med utgangspunkt i et studentantall på 24000, innebærer dette at kanalens daglige oppslutning er 240 studenter. Dette forutsetter at HiST-studentene, som ikke er intervjuet, ikke vesentlig skiller seg fra andre studenter mht. lytting på kanalen. Hver 6. student (17%) har hørt på Student-radio’n minst én gang i løpet av de siste 4 ukene. 2 av 3 av disse har ikke hørt på kanalen i løpet av den siste uka forut for intervjuet. Resten (1 av 3 av studentene som har lyttet til kanalen i løpet av de siste 4 ukene) har hørt på Student-radio’n 1 eller 2 ganger siste uke. Uavhengig av person har Student-radio’n om lag like mange lyttere pr. uke som Student-TV. Men, fordi mange av de ukentlige lytterne er de samme personene som lytter på kanalen flere dager pr. uke, så er Student-TV en langt mer effektiv kanal å nå studenter gjennom ved én tilfeldig sending prosent Vet du hvilke ukedager Student-radio’n sender på? prosent Side 14

15. Kun hver 3. lytter mener at Student-radio’n er en god og troverdig kanal Alle som kjenner til Student-radio’n ble bedt om å gi sin vurdering av kanalen, samt hvor troverdig de mener den er som informasjonsorgan. Over 70% svarer da ‘vet ikke’. Dette skyldes at mange kjenner til kanalen, uten å ha lyttet til den, og de har derfor ikke grunnlag for å gi slike vurderinger. I figurene nedenfor er beregningsgrunnlaget avgrenset til de som har lyttet til kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Dette er kun 52 personer, slik at det er stor usikkerhet knyttet til resultatene. Også for mange av de som har lyttet på kanalen i løpet av de siste 4 ukene er det vanskelig å gir en vurdering langs disse dimensjonene. 4 av 10 av disse studentene svarer enten ‘verken/eller’ eller ‘vet ikke’ på disse spørsmålene. 3 av 10 av studentene som har lyttet på kanalen synes at den er dårlig. 1 av 4 synes at den er lite troverdig. prosent Alt i alt, synes du Student- radio’n er en meget dårlig, ganske dårlig, ganske god eller meget god radiokanal? Alt i alt, i hvilken grad synes du Student-radio’n er et troverdig informasjonsorgan? Side 15

16. Studentene ser noe oftere på TV enn folk flest men de bruker likevelmindre tidpådette 3 av 4 studenter ser tilnærmet daglig på TV. 5-6% ser i liten grad på TV, mens i underkant av 20% ser på TV av og til. Hvor mange av de siste 7 dagene har du sett på TV? Mens 80% i befolkningen ser på TV i løpet av en gjennomsnittsdag, er det tilsvarende tallet for studentene 86%. I gjennomsnitt bruker studentene100 minutter daglig på TV-titting. Tilsvarende tall for befolkningen generelt er 144 minutter. Selv om studentene ser noe hyppigere på TV enn gjennomsnittet i befolkningen (målt som andel som ser på TV en gjennomsnittsdag), så bruker de i gjennomsnitt klart mindre tid foran TV-skjermen. Noe av denne forskjellen kan skyldes underrapportering som følge av at studentene ble bedt om å oppgi antallet timer de så på TV i løpet av de siste 7 dagene. I befolkningsundersøkelsen oppgir respondentene antall minutter de har sett på TV dagen før (og under-søkelsen strekker seg over ett år, med daglig intervjuing). prosent Side 16

17. I motsetning til befolkningen generelt er TV-titting populært enn radiolytting blant studentene mer Radiolytting blant studenter: timer pr. uke prosent TV-titting blant studenter: timer pr. uke prosent Side 17

18. 4 av 5 kjenner Student-TV, de fleste introduseres tilfeldig Hver 5. student på NTNU kjenner ikke Student-TV. På DMMH gjelder dette for hver 3. student. Mange får kjennskap til kanalen gjennom tilfeldigheter. Kjenner du til eller har du hørt at studentene i Trondheim har sine egne TV-sendinger - Student-TV? Ja Nei 7 av 10 studenter kan ta inn TV-Trøndelag hjemme. Kjennskapen til TV-sendingene øker noe med studieansiennitet. 7 av 10 i 1. semester kjenner til sendingene, mens 8 av 10 som har studert i mer enn 5 semester gjør det. 6 av 10 deltidsstudenter kjenner til kanalen, mens 8 av 10 heltidsstudenter gjør det. Spørsmål om hvordan en fikk kjennskap til kanalen er stilt til de som kjenner til kanalen (N=237) Over halvparten av studentene som vet om kanalen har fått denne kjennskapen relativt tilfeldig, dvs. tilfeldig gjennom sending eller ved at venner/kjente har omtalt den. 14% har sin kjennskap fra andre medier, det vil i all hovedsak si annonsering og redaksjonell omtale i andre studentmedier, og spesielt gjennom Under Dusken. 20% har blitt oppmerksomme på kanalen gjennom plakater eller utdelte løpesedler. Andelen som oppgir at de har fått kjennskap til kanalen relativt tilfeldig kan synes høy. Dette må tolkes i lys av at mange av disse studentene er introdusert til kanalen for lang tid siden. Den lange tidshorisonten kan medføre en underrapportering av oppmerksomheten omkring aktive markedsføringstiltak for kanalen. prosent På hvilken måte fikk du kjennskap til Student-Tv? prosent Side 18

19. Hver 4. student vet når Student-TV’n sender Vet du hvilken TV-kanal Student-TV’n sender på? 6 av 10 studenter vet hvilken kanal Student-TV’n sender på. 4 av 10 studenter vet hvilken dag sendingen er på. TV-Tr./ TV Norge Vet ikke Blant de 37% av studentene som vet at Student-TV’n sender på Søndager, er det mer enn 30% som ikke kjenner til det nøyaktige sendetids-punktet. Totalt sett innebærer dette at 25% - eller hver 4. student - kjenner til kanalens nøyaktige sendetider. Disse tallene må ses i lys av at kanalen har måttet endre sendetid flere ganger i løpet av det siste året. prosent Vet du hvilke(n) ukedag(er) Student-TV’n sender på? Vet du hvilke tidspunkt Student-TV sender på om søndagene? Ca. 13-14 Annet tidspunkt Vet ikke prosent Side 19

20. Student-TV har1440 seereblant studentene på en gjennomsnitts-Søndag Om lag 20% av studentene ser på Student-TV. Blant disse er det 86% som kun gjør sporadisk ser på kanalen, dvs. at de har sett på 1 eller 2 av de siste 4 sendingene Har du sett på Student-TV minst én gang i løpet av de siste 4 ukene? Ja Nei På en tilfeldig sendedag innebærer dette at 6% av studentene ser på kanalen. Gitt et utgangspunkt på 24000 studenter, betyr dette i gjennomsnitt at 1440 av dem ser på Student-TV’n en tilfeldig valgt søndag. Til sammenligning ligger MMI’s ratingtall for Søndagsrevyen på NRK1 i, aldersgruppen 20-34 år, rundt 15% på tilsvarende tidspunkt. Men, disse tallene er ikke direkte sammenlignbare, fordi ratingtallene er konstruert slik at en summerer all seing. To personer som har sett et halvt program hver, blir summert til en person som har sett et helt program. Forskjellene er derfor større enn det dette referansetallet gir inntrykk av. Likevel, tallene for Student-TV må sies å være høye i lys av en slik referanse. Student-TV har vært en høyt ’flagget’ sak i ulike studentfora, og ikke minst i studentmediet med best dekning - Under Dusken - er kanalen viet stor oppmerksomhet. Den studentpolitiske dimensjonen knyttet til kanalen, og oppmerksomheten om dette i tiden rett før mediavaneundersøkelsen ble gjennomført, medfører en viss risiko for overrapportering av seing på kanalen. prosent Hvor mange av de siste 4 søndagene har du sett på Student-TV’n? prosent Side 20

21. Er disse representative? Under Dusken 12/97 ’Velferdstinget vurderer å kutte støtten til Student-TV, noe som vil føre til at Student-TV må slutte å sende. Hva mener du om saken? Aina Tømmervåg, Ex.phil, 22 år. - Jeg får ikke inn Student-TV selv, men jeg mener at vi bør beholde den Kristin Hagen, Ex.phil, 20 år. -Jeg synes det er veldig synd. Jeg ser ikke så mye på Student-TV, men mamma pleier å se på. Det er et fint tilbud, ikke bare til studenter men også til andre som lurer på hva studentene driver med. Robert Næss, Sosiologi Hovedfag, 26 år. -Jeg ser ikke på Student-TV selv, men jeg syns det er litt tragisk. Ikke bare for Student-TV, men også for studentene som mister et medium hvor de kan vise frem hva de driver med. Eirik Ljønes, Statsvitenskap Grunnfag, 21 år. - Jeg synes det er litt dumt selv om jeg aldri har sett på Student-TV. Hva er Velferdstinget for noe?’ I prinsippet er slike ’på gata-målinger’ absolutt ikke dekkende for den aktuelle målgruppen. Likevel er det ikke usannsynlig at det ovenforstående fanger opp noen sentrale trekk: a) De fleste ser ikke på Student-TV. b) Likevel er studentene opptatt av kanalen. Det er en studentpolitisk sak, selv om de fleste studentene i liten grad er direkte engasjert i slike aktiviteter. Side 21

22. 6 av 10 seere mener at Student-TV er etgodtorgan men troverdigheten er dårligere Alle som kjenner til Student-TV ble bedt om å gi sin vurdering av kanalen, samt hvor troverdig de mener den er som informasjonsorgan. Over 40% svarer da ‘vet ikke’. Dette skyldes at mange kjenner til kanalen, uten å ha sett på den, og de har derfor ikke grunnlag for å gi slike vurderinger. I figurene nedenfor er beregningsgrunnlaget avgrenset til de som har sett på kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Dette er kun 63 personer, slik at det er stor usikkerhet knyttet til resultatene. Om lag hver 3. seer blant studentene mener at Student-TV er et dårlig organ for studentene i Trondheim. 4 av 10 seere mener at kanalen er lite troverdig. En omtrent like stor andel mener at kanalen er troverdig. Alt i alt gir dette et inntrykk av at kanalen har et litt useriøst renommé eller image blant studentene. Alt i alt, synes du Student-TV er et meget dårlig, ganske dårlig, ganske godt eller meget godt organ for studentene i Trondheim? prosent Alt i alt, i hvilken grad synes du Student-TV er et troverdig informasjonsorgan? Side 22

23. De fleste foretrekker å se aktualiteter/nyheter og kulturstoff Ved å kombinere aktualiteter med kulturstoff vil kanalen ha programtyper som 70% av studentene foretrekker at den sender. Hvilke programtyper foretrekker du at Student-TV sender? Dersom kanalen i tillegg satser på humor/fiksjon øker denne andelen kun med 4 prosentpoeng, til 74%. Blant studentene som ikke foretrekker aktualiteter eller kulturstoff kan halvparten ikke gi uttrykk for hvilke programtyper de foretrekker. Sendingene kan uansett ikke tilpasses disse. Hvis en ser bort fra de som ikke oppgir prefererte programtyper (17% av de spurte), så nevner 84% av de resterende studentene aktualiteter eller kulturstoff som foretrukne programtyper. En tyngre satsing på slike programtyper vil sannsynligvis øke troverdigheten til kanalen, og ellers bedre seernes generelle vurdering av den. prosent Side 23

24. TV-Trøndelag har 14% daglig dekning 7 av 10 studenter kan ta inn TV-Trøndelag hjemme. 6 av 10 studenter har sett på kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Samme andel - 6 av 10 studenter - har ikke sett på kanalen i løpet av de siste 7 dagene. De fleste av de som ser på kanalen gjør dette sporadisk, dvs. 1 - 3 dager pr. uke. På en tilfeldig valgt dag ser 14% av studentene på TV-Trøndelag. Dette er litt under den daglige dekning kanalen har i befolkningen i sitt rapporteringsområde. Kan du ta inn TV-Trøndelag (lokal-TV) hjemme hos deg? Hvor mange av de siste 7 dagene har du sett på TV-Trøndelag? Har du sett på TV-Trøndelag minst én gang i løpet av de siste fire ukene? prosent Side 24

25. 87% av seernemener at TV-Trøndelag er et troverdig informasjonsorgan Alle studentene ble bedt om å gi sin vurdering av kanalen, samt hvor troverdig de mener den er som informasjonsorgan. Over 30% svarer da ‘vet ikke’. Dette skyldes at en del av disse i liten grad har sett på kanalen, og de har derfor ikke grunnlag for å gi slike vurderinger. I figurene nedenfor er beregningsgrunnlaget avgrenset til de som har sett på kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Dette gjelder 182 personer i utvalget. Under hver 5. Av disse studentene mener at TV-Trøndelag er en dårlig TV-kanal. Kanalen har videre en overraskende høy troverdighet som informasjonsorgan blant studentene som er seere. Alt i alt gir dette et inntrykk av at kanalen har et svært seriøst renommé eller image blant studentene. Dette står i motsetning til vurderingen av Student-TV som sender på samme kanal. prosent Alt i alt, synes du TV-Trøndelag er en meget dårlig, ganske dårlig, ganske god eller meget god TV-kanal? Alt i alt, i hvilken grad synes du TV-Trøndelag er et troverdig informasjonsorgan? Side 25

26. Studentene er storbrukere Internett av men bare hver 3. studenthar besøkt SiTs hjemmesider % Har du tilgang til Internett? Bare om lag hver 20. student (6%) har ikke tilgang til Internett enten hjemme, på studiestedet eller på annet sted. Det er ingen forskjell mellom studenter på DMMH og NTNU i Internett-tilgjengelighet. Hovedtilgangen til Internett er studiestedet. Hver 3. student har tilgang til Internett hjemme. I befolkningen som helhet har i underkant av 40% Internett-tilgang hjemme eller annet sted. Hver 3. student søker daglig informasjon på Internett. NTNU-studenter bruker Internett hyppigere enn DMMH-studenter. I befolkningen bruker hver tredje nordmann Internett månedlig eller hyppigere. Blant studentene er det tilsvarende tallet 87%. Likevel har ikke flere enn hver 3. student besøkt Studentsamskipnadens hjemmesider (22% på DMMH og 35% på NTNU). Her er det altså et betydelig potensiale for økt bruk. Hvor ofte søkte du informasjon på Internett den siste måneden? Har du noen gang besøkt hjemmesidene til Studentsamskipnaden i Trondheim på Internett? Ja Nei prosent Side 26

27. Studentene mener at SiTs hjemmesider er informative de er merusikre mht.grafisk design Spørsmålet er kun stilt til studentene som har besøkt hjemmesidene til SiT (Utvalgsbasen (N)=104). Hver 5. av disse studentene kan ikke angi hvor informative de mener hjemmesidene er, mens dette gjelder for hver 3. student når de blir bedt om å vurdere måten hjemmeidene er designet på. Bare 6% av studentene som har besøkt SiTs hjemmesider mener at de er lite informative, mens i underkant av 10% mener at de er dårlig utformet rent grafisk. 7 av 10 studenter som har besøkt hjemmesidene mener at de er ganske informative. Fra profilundersøkelsen vet en at studentene ønsker å vite mer om helsetjenestene generelt, og refusjonsordningene spesielt. prosent Alt i alt, hvor informative synes du Internett-sidene til SiT er? Alt i alt, hvor godt utformet (grafisk designet) synes du Internett-sidene til SiT er? Side 27

28. Hver 6. student bruker Studentkalenderen Kun 17% av studentene benytter Studentkalenderen, selv om den deles ut gratis til studentene Hver 4. student bruker hhv. Filofax og A-plan, som dermed benyttes av halvparten av studentene. Hver 6. student bruker ikke tidsplanlegger. Alle disse er NTNU-studenter. På DMMH er det ingen som ikke benytter en slik. 83% av studentene kjenner til Studentkalenderen. Manglende kjennskap er derfor ikke noen viktig årsak til at den i liten grad brukes. Studentkalenderen deles ut ved semesterstart og følger derfor ikke kalenderåret, slik som de viktigste alternativene. Siden halvparten av studentene allerede bruker A-plan eller Filofax, er det trolig at Studentkalenderen ville vurderes som et mer reelt alternativ av mange hvis den var bygd opp på samme måte. Hvilken tidsplanlegger benytter du - hvis du bruker et løsbladsystem, så er vi interessert i å vite hvilken ‘innmat’/hvilket innhold du benytter i tidsplanleggeren? Bruker eller kjenner til Studentkalenderen: prosent Side 28

29. Den viktigste årsaken til at få bruker Studentkalenderen er at andre planleggere oppleves som bedre Studenter som kjenner til Studentkalenderen er bedt om å vurdere denne. I figuren nedenfor er disse inndelt i to grupper: de som bruker kalenderen, og de som kjenner til den uten å bruke den. Brukerne er jevnt over godt fornøyd med kalenderen. I underkant av halvparten av de som kjenner Studentkalenderen, men som ikke bruker den, synes at den er en god tidsplanlegger. De viktigste årsakene til at disse ikke bruker kalenderen er: ‘Foretrekker å bruke en annen’ (37%), ‘Hadde en annen fra før’ (16%), ‘Bruker ikke tidsplanlegger’ (14%). Færre nevner forhold knyttet til selve kalenderen som årsak: ‘Format/for stor’ (7%), ‘Måten kalenderen er bygd opp på‘ (5%), ‘Lite notatplass’ (5%), ‘Layout/farger’ (2%). Resultatene vedrørende Studentkalenderen tyder på at det er liten status knyttet til bruken av den. Her er en inne på merkevareproblematikken, der Studentkalenderen konkurrerer med etablerte merkevarer som Filofax og A-plan. Det bør ikke være en etablert sannhet at Studentkalenderen må deles ut gratis, hvis dette går på bekostning av ressurser som kan benyttes til produkt-utvikling og markedsføring av kalenderen. SiT burde ha komparative fortrinn i forhold til å utvikle en tidsriktig kalender spesielt tilpasset studenter. Men, dette må i såfall kombineres med omfattende og målgrupperettet markedsføring av den. Alt i alt, synes du Studentkalenderen er en meget dårlig, ganske dårlig, ganske god eller meget god tidsplanlegger for studentene i Trondheim? prosent Side 29

30. Oppbygning og notatplass er de viktigste årsakene til både negativ og positiv vurdering av Studentkalenderen Årsaker til at Studentkalenderen vurderes som en dårlig tidsplanlegger (N=34) I utvalget er det kun 34 studenter som mener at Studentkalenderen er en dårlig tidsplanlegger. Det er 136 studenter som vurderer den som en god tidsplanlegger. Kalenderens oppbygning og notatplass er de viktigste årsakene som oppgis for både positiv og negativ holdning til den. 27% av de som er positive til kalenderen oppgir informasjonsomfanget som årsak til denne holdningen. Bare 13% av de som mener det er en god tidsplanlegger oppgir pris som en årsak til dette, selv om kalenderen de facto utdeles gratis. En må imidlertid kjøpe permen. Formatet på Studentkalenderen bør derfor tilpasses de mest brukte formatene av de hyppigst brukte kalenderne (Filofax og A-plan). Studentene er i kjernegruppen for merkevareeksponering. Et spørsmål er derfor hvor bevisst og rasjonelt valget av slike kalendre er. Dette kan forklare at en så stor andel oppgir at de foretrekker å bruke en annen, eller at de hadde en annen fra før, på spørsmål om den viktigste årsaken til at de ikke bruker Studentkalenderen (jfr. S. 29). Uansett tilsier dette at det legges stor vekt på måten Student-kalenderen presenteres på. Studentkalenderen bør ’henge høyere’ i studentenes bevissthet. Mye tyder på at pris er av underordnet betydning i denne sammenhengen. prosent Årsaker til at Studentkalenderen vurderes som en god tidsplanlegger (N=136) prosent Side 30

31. Dekningstall På side 34 er det satt opp dekningstall for hvert av mediene som omfattes av undersøkelsen. Tallene gir uttrykk for hvor mange av de 24000 SiT-tilknyttete studentene en i gjennomsnitt kan regne med å nå med én tilfeldig annonse eller annen enkeltstående kommunikasjon gjennom bruk av det aktuelle mediet. I prinsippet er det ikke mulig å foreta fullstendige direkte sammenligninger i dekningstall mellom mediene på basis av informasjonen som er samlet inn in medievaneundersøkelsen. Dette skyldes at mediene er svært ulike både i type, utforming, omfang og distribusjon. Det er for eksempel lettere å sammenligne dekningstallene for ulike studentaviser, enn det er å sammenligne dekningstallene for en studentavis og hjemmesidene på Internett. Tallene som er satt opp gir det best mulige sammenligningsgrunnlaget på basis av den informasjonen undersøkelsen dekker, men må altså ikke tolkes for bokstavelig. Undersøkelsen avdekker i første rekke hvor stor andel av studentene som eksponeres for de ulike mediene. Dette er en nødvendig - men langt fra en tilstrekkelig - forutsetning for at kommunikasjon til studentene skal være effektiv. Dette vil i tillegg avhenge av måten budskapet er utformet og designet på, samt hvor grundig studentene omgås de ulike mediene. Dette kan variere mellom medier av samme type. For eksempel synes det som om at Adresseavisen leses på en grundigere måte enn Under Dusken. Men, i en slik sammenheng må en også ta hensyn til stoffmengden i mediene. For eksempel er omfanget av annonser langt større i Adresseavisen enn i Under Dusken, noe som gjør det lettere å ’drukne i mengden’. Sannsynligheten for å få oppmerksomhet omkring et budskap varierer også mellom hovedtypene av medier. Ved lesing av trykte medier kan en i stor grad selv velge hva som skal leses eller ses, og hva en bare blar over uten riktig å registrere det som står der. Internett er i enda større grad brukerstyrt, ved at en aktivt går inn i aktuelle menyer for å finne bestemte typer informasjon. Når det gjelder etermediene er det i langt mindre grad opp til seerne eller lytterne å velge hva ens oppmerksomhet knyttes til, gitt at en faktisk eksponeres for mediet. Side 31

32. Under Dusken og Adresseavisen er de mest effektive medier å nå studentene gjennom. Grundigere lesing av artikler og annonser, samt dens omdømme som et godt og troverdig informasjonsorgan, taler til fordel for Adresseavisen. Kontaktpris og omfang - som sannsynligvis gjør det lettere å få oppmerksomhet om et budskap - taler til fordel for Under Dusken. Dette er selvsagt ikke et spørsmål om enten eller. Men, som annonsemedium synes Under Dusken - alt i alt - å være det klart mest kostnadseffektive. Denne studentavisen vurderes også som et godt og troverdig informasjonsorgan, og SiT bør derfor legge vekt på å utnytte denne kanalen for å gi informasjon om egen virksomhet og rolle i forhold til studentene. Studentavisene Høgskoleavisa ”Å” og Zenter har en langt lavere dekningsgrad, selv om om denne ligger rundt 20% for sistnevnte organ. Men, siden de som ikke leser Under Dusken i overveiende grad heller ikke leser andre studentaviser, er det ikke mye å hente på en kombinasjonsstrategi i bruken. Et viktig forbehold gjelder Høgskoleavisa ”Å”: HiST-studenter, som er avisens primære målgruppe, er ikke intervjuet. Dekningen for ”Å” er derfor med stor sannsynlighet klart høyere enn det undersøkelsen avdekker. Den andre sentrale og ukjente faktoren i forhold til dette er hvilken dekningsgrad Under Dusken har på HiST. Hvis ”Å” har en klart bedre dekningsgrad enn Under Dusken på HiST, så taler dette for en kombinert bruk av de to mediene. Student-radio’n har den klart laveste dekningsgraden pr. sending, og studentene lytter mindre på radio enn befolkningen generelt. Student-radio’n er likevel det studentmediet som sender hyppigst, ved at de daglig er på lufta. Likevel svarer kun 17% av studentene at de har hørt på kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Gitt sendetid så har Student-TV en brukbar dekning. Men, det er under 1% som er faste seere i den forstand at de ser alle eller de fleste (3 av de 4 siste) sendingene. 18% av studentene har sett på kanalen i løpet av de siste 4 ukene. Dette tilsvarer andelen som har hørt på Student-radio’n i løpet av samme periode. Sjansen for å få oppmerksomhet omkring et budskap er likevel langt større på Student-TV fordi det kun er 4 alternative eksponeringspunkter i denne perioden, mot 28 for Student-radio’n. Ved eventuell budskapsformidling gjennom studentenes radiokanal, må det derfor legges vekt på markedsføring i forkant, eller gjentakelse over tid. Side 32

33. 7 av 10 studenter kan ta inn TV-Trøndelag hjemme. Dette gir et anslag på hvilket teoretisk potensiale Student-TV har i dag. Student-TV har et litt useriøst omdømme. Dette er ikke knyttet til at de sender på TV-Trøndelag, som vurderes som en god og troverdig kanal. TV-Trøndelag har en daglig dekning blant studentene som er mer enn dobbelt så høy som Student-TV. Å knappe inn på denne avstanden bør være en realistisk målsetning, dersom redaksjonen klarer å lage flere gode nyhets-, aktualitets- og kulturprogrammer, samt markedsføre dette gjennom egnede kanaler som Under Dusken og kvalitet i egne sendinger. Dekningstallene for SiTs Internett-hjemmesider er kun basert på andelen av studentene som har avlagt dem minst ett besøk. Dette sier svært lite om i hvilken grad de er eksponert for informasjonen på hjemmesidene. Internett er likevel helt klart et medium for fremtiden, både for studenter og i befolkningen generelt. Studentene er allerede storbrukere av mediet, og SiT bør bruke de nødvendige ressurser for å vedlikeholde, oppdatere og utvikle det som informasjonsbase. Aktiv bruk av Internett-sidene forutsetter imidlertid økt bevisstgjøring blant studentene: at studentene i større grad blir bevisst hvilken rolle SiT spiller for deres studenttilværelse, samt deres egen rolle eller innflytelse i forhold til sin velferdsorganisasjon. Bare på denne måten vil de selv finne det interessant å aktivt bruke denne informasjonskanalen. Dette er en kompleks problemstilling som også berøres i profilundersøkelsen SiT har gjennomført parallelt med medievaneundersøkelsen. Dekningstallene for Studentkalenderen er kun basert på andelen av studentene som benytter denne. Her vil det imidlertid være ulike typer av bruk. Enkelte brukere benytter sannsynligvis kun kalenderen, og har liten oppmerksomhet mot annen informasjon i kalenderen. Andre brukere benytter også kalenderen som oppslagsverk. I rapporten argumenteres det for at kalenderbruk berøres av merkevareproblematikken, og at Studentkalenderen i så måte har liten status sammenlignet med kjente merker som Filofax og A-plan. Utgangspunktet for å lage en kalender spesielt tilpasset studenter bør være det aller beste for SiT. Men, design og markedsføring vil være kritiske suksessfaktorer, - og sannsynligvis overordnet pris. Side 33

34. Gjennomsnittlig dekning pr. utgivelse eller sending Personer Side 34

35. Studentene foretrekker å få informasjon gjennom Internett og studentaviser I profilundersøkelsen er studentene bedt om å oppgi hvor gunstige ulike kanaler er for dem, når det gjelder å motta informasjon fra Studentsamskipnaden. Svarene er i overenstemmelse med hovedbildet får fra medievaneundersøkelsen, som i større grad gjelder faktisk bruk av ulike kanaler. Svarene er avgitt på en skala fra 1 ‘En informasjonskanal som absolutt ikke er gunstig for deg’ til 6 ‘En informasjonskanal som er svært gunstig for deg’. Figuren nedenfor viser prosentandelen som svarer at de enkelte kanaler er hhv. ugunstig og gunstig. Studentaviser kommer best ut, med en relativt sett lav andel negative svar, og en høy andel positive svar. Internett hjemmesider har den høyeste andelen positive svar. Universitetsavisa kommer også godt ut, med en lav andel som mener at dette er en ugunstig informasjons kanal . Kun mellom 3% og 4% av studentene sier at både studentaviser og Internett er ugunstige (svar 1 eller 2) kanaler for informasjon fra SiT. For minst 70% av studentene er minst en av disse oppgitt som en gunstig (svar 5 eller 6) informasjonskanal. Dette er langt den mest effektive kombinasjonen av medier. Tung bruk av de to kanalen, supplert med oppslag på tavler og tilgjengelig materiell på SiTs ekspedisjoner bør være fundamentet i SiTs strategi for medievalg overfor studentene. Foretrukne kanaler for informasjon fra SiT blant studenter (fra profilundersøkelsen) Side 35