Kystnasjonalparkar på Trøndelagskysten Sør Trøndelag fylkesting 04.12.2008

1. Kystnasjonalparkarpå TrøndelagskystenSør Trøndelag fylkesting 04.12.2008

2. Menneskets fotavtrykk i naturen • Alle vil ha sin del av kystnaturen • Hytter, småbåthamnar, fiskeoppdrett • Vindkraft, Tradisjonell vasskraft, ”Småkraft” • Høgspentliner, Bilvegar, Skogsvegar • Visse typar skogsdrift • Det hastar å gripe tak i dette før vi har tapt viktige delar av ein unik kystnatur • Vi har ansvar for å gøyma noko til komande generasjonar

3. Ideen om den grenseløse veksten har gitt oss en verden som er full av våre egne ting, men stadig tommere for det som var. Herman E. Daly – Sofieprisvinnar 1999

4. INNGREPSFRI NATUR – DEL AV VÅR NASJONALE KULTURARV ”Gjennom i størst mogleg grad å oppretthalde inngrepsfrie område ønskjer ein i Møre og Romsdal å verne om det biologiske mangfaldet og sikre komande generasjonar deira rett til å oppleve urørt natur.” ”Fylkeskommunen legg vekt på at inngrepsfrie naturområde, herunder område med villmarkspreg, er ein del av vår nasjonale arv - og ein ressurs som vårt land nesten er åleine om i eit urbanisert Europa.” Fylkesdelplan inngrepsfrie naturområde – Møre og Romsdal

5. Ei framtid utan inngrepsfri natur?

6. Nasjonal målsetjing:Ta vare på naturrikedomen • Skal stanse tapet av norsk naturmangfald innan 2010 Soria Moria-erklæringa • ”Fysiske inngrep og endret arealbruk utgjør den viktigste trusselen mot biologisk mangfold, og at summen av mange små inngrep som alene synes ubetydelige, utgjør en snikende fare for mange arter. Vi øker oppmerksomheten mot sum-konsekvenser av inngrep som hver for seg fremstår som små. ” Energi og Miljøkomiteen om rikets miljøtilstand – Innst.S.nr.228 (2004-2005) • Riksrevisjonen hadde gjennomgang av status for verneområde i 2006: Ikkje samsvar mellom mål og tiltak i regjeringas politikk • Inngrepsfritt areal ein målestokk for kvaliteten på arealforvaltningaForslag til statsbudsjett 2009

7. Riksrevisjonens rapport om arealforvaltningDokument nr. 3:11 (2006 –2007) • Dagens arealforvaltning bidrar til en nedbygging av områder som Stortinget har vektlagt skal ivaretas • Store sammenhengende naturområder reduseres. • Nedbyggingen har konsekvenser for viktige verdier som friluftsliv, kulturminner og kulturmiljøer, produktive jordressurser, kulturlandskap og det biologiske mangfoldet. • Det mangler nasjonal oversikt over hvilke konsekvenser dagens arealforvaltning har for verdiene som skal ivaretas.

8. BIT for BIT – forvaltning • Det einskilde inngrepet kan synest ubetydeleg, men summen av mange små inngrep blir dramatisk • NVE vurderer enkeltsaker, ikkje den totale virkninga av • Kraftliner, vasskraftverk og vindkraft • Tilsvarande for . . . . • Vegbygging, hyttebygging, turisme og visse typar skogbruk • Dei inngrepa som er gjort, er vanskeleg å fjerne • Spesielt er kystnaturen under sterkt press- det er lite inngrepsfri natur att langs kysten

9. Ein del forekomstar av kystregnskog er verna, men er det tilstrekkeleg? Brosjyre frå WWF

10. Norsk institutt for naturforsking, NINA etter forsking i Hemsedal: Kvart år tek kraftlinene livet av like mange ryper, storfugl og orrfugl som alle landets jegerar til saman: 500 000 ryper 20 000 storfugl 25 000 orrfugl I tillegg eit ukjend antall ørn, falk, hubro, våk . . . 420kV+300kV Rindal 11.mai 08

11. Trondheimsfjorden med omland – Noregs viktigaste våtmarksområde Kraftline og vindkraft langs kysten av Midt Noreg, midt i ”Kystriksvegen for trekkande fugl”. Eit miljøeksperiment vi ikkje kjenner virkninga av. 420 kV kraftline langs kysten av Midt Noreg er eit spesielt risikabelt inngrep for fugl. Kva skal til for å få nye kraftliner lagt i fjord / bakken?

12. Eit eksempel på biologisk mangfald Kan fossekallen overleve? Noregs nasjonalfugl er knytt til, og er avhengig av stryk, fossar og ope vatn. Kor mange bekkar / elver med tilnærmea tørrlagt elveleie toler den før konsekvensane blir store? Småkraft representerer store naturinngrep når omfanget blir stort Foto: Trond Øygarden Frå Norsk Ornitologisk forenings hefte om fossekall og småkraft

13. Bessakerfjellet juli 2008 Store veganlegg med drenering av myr etc Stor aktivitet i driftsfase: Tilsyn med turbinane kvar dag Ein tilsett pr 15MW effekt Vindkraft representerer eit stort naturinngrep også i driftsfasen Vindkraftplanane i Midt Noreg representerer eit samla tap av 800 km2 inngrepsfri natur – dersom alt blir bygget ut. Forslaget til fylkesdelplan vindkraft kan aleine gi tap av 300 km2 inngrepsfri natur.

14. Vegen representerer ein vesentleg barriere i naturen og bidrar sterkt til oppstykking og risiko for tap av biologisk mangfald

15. Ny RV 714 – ”ytre” trasé ville ha medført størst naturinngrep. Vi er glade for at indre trasé er vald

16. Kor mykje, og kva type hyttebygging toler ein i fjellet og ved sjøen?

17. Problemet er omfattande, men kva er svaret?Dagens forvaltning har ikkje fungert godt nok Vårt forslag er ”Kystnasjonalparkar”: Store og små inngrepsfrie område innafor eit større geografisk område blir sett i samanheng med felles verneforskrift og felles forvaltning ”Kystnasjonalparken” omfattar også kulturlandskap, dyrka mark, naturen, fjordane, øyene og dei levande samfunna i området, men med ulike reglar for ulike kategoriar i området Forskrifta for ”Kystnasjonalparken” må ta høgde for at samfunna kan leve og utvikle seg – i pakt med naturens føresetnader Økonomi og handheving som legg til rette for næringsutvikling i tråd med, og innafor vernets formål Plan for vidareutvikling av vernet og gjenvinning av tapt natur og kulturlandskap

18. Kan vi sikre både vern og vidare utvikling av samfunna i områda? • Vi må løyse begge delar • Vern av viktige verdiar i området • Sikre varig vern av inngrepsfri natur • Vern av naturområde og kulturlandskap i områda mellom • Sikre strandsonen, fjordarmar og nære havområde Og samtidig: • Faste og kjende rammer som sikrar grunnlaget for levande kystsamfunn i samspel med naturen • Tiltak for arbeidsplassar og næring utan konflikt med vernet • Sikre reindriftsnæringa • Arbeidsplassar / næring på grunnlag av vernet • Arbeidsplassar i forvaltninga • Turistnæring: Økoturisme, opplevingsturisme . . . . • Økologiske produkt . . . .

19. Naturvern kan bli eit positivt tiltak for lokalsamfunnet Ørland arbeider for å opprette eit nasjonalt våtmarkssenter

20. Lovgrunnlag for ”kystnasjonalparkar”? • Om Nasjonalparkar i Lov om naturvern: • ”Bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder” • Statens grunn + omliggjande privat grunn • Ulike vegar til målet • Havområde / fjordar er statens grunn, (brukt i arbeidet for vern av skjærgården i Østfold). Aktuell tankegang også hos oss?Å starte verneprosess etter naturvernlova krev politisk vedtak på statsnivåSannsynlegvis nødvendig med eige lovvedtak for å opprette ”Kystnasjonalpark” • Lov om biologisk mangfald kan opne nye vegar for vern • Natur- og kulturpark etter Europeisk modell? Kan kople forvaltning av naturkvalitetar med næringsutvikling og marknadsføring – ”nedenfrå og opp” – prosess. Eks: Valdres natur- og kulturpark • Biosfærepark: Opplegg under UNESCO. Liknar natur- og kulturpark-modellen • Vi har felles mål – la oss finne vegen i fellesskap

21. Eksempel på ”Kystnasjonalparkar” • 3 område med små og store område inngrepsfri natur, og med levande lokalsamfunn som kan vera aktuelle • Grenseområdet mellom Nord- og Sør Trøndelag • Området rundt Storheia og Bjørndalsheia i Åfjord, Rissa og Bjugn • Området rundt Hemne, Snillfjord, Agdenes og Orkdal • Kan vise at det er mulig å gjenvinne tapt inngrepsfri natur og utvikle vernet vidare – tiltak av nasjonal verdi • Kva kan skje dersom det ikkje blir vern?

22. Grøn: Inngrepsfritt areal Orange: Tapt areal 1988-2003 Eksempel 1: Åfjord, Osen, Roan, Flatanger, Namdalseid, Eksempel 2: Bjugn, Åfjord, Rissa, Verran Eksempel 3: Hemne, Snillfjord, Agdenes, Orkdal

23. Eksempel 1: Åfjord, Osen, Roan, Flatanger, Namdalseid og Verran Så rikt og variert at tanke om verdensarvstatus er nemd Kraftline kan leggjast om og reversere inngrep

24. Eksempel 1: Åfjord, Osen, Roan, Flatanger, Namdalseid og Verran Så rikt og variert at tanke om verdensarvstatus er nemd

25. FLeire planar om vindkraft i området, med tap av inngrepsfrie naturområde

26. Eksempel 2: Bjugn, Åfjord, Rissa og Verran Eit område med stor variasjon og rike natur- og kulturverdiar Mulig å reversere naturinngrep rundt Storvatnet?

27. Eksempel 2: Bjugn, Åfjord, Rissa og Verran Eit område med stor variasjon og rike natur- og kulturverdiar Mulig å reversere naturinngrep rundt Storvatnet? Også her er det planlagd vindkraft

28. Høydalmoan Nasjonalt viktige naturtypar Verneområde Viktig kulturlandskap

29. Eksempel 3: Hemne, Snillfjord, Orkdal og Agdenes Mange små og store lommer inngrepsfri natur Grytdalen

30. Eit aktuelt område: Hemne, Snillfjord, Orkdal og Agdenes Mange små og store lommer inngrepsfri natur For tre kraftliner i området går konsesjonen ut 01.01.2012 Kva skjer om kraftlinene blir lagt om?

31. Eit aktuelt område: Hemne, Snillfjord, Orkdal og Agdenes Mange små og store lommer inngrepsfri natur For tre kraftliner i området går konsesjonen ut 01.01.2012 Kva skjer om kraftlinene blir lagt om? (I sjøen, i bakken, ny rute) Kva andre tiltak kan ein gjera?

32. Eit aktuelt område: Hemne, Snillfjord, Orkdal og Agdenes Mange små og store lommer inngrepsfri natur Kva skjer om ein i staden byggjer planlagde vindkraftanlegg? 63 km2 inngrepsfritt areal tapt

33. Målsetjinga • Varig vern som sikrar den unike kystnaturen, kystkulturen og grunnlaget for reindriftsnæring • Levande bygder i pakt med naturen

34. Gi barna noko å hugse oss for – gi dei naturen i arv