Deal… or no deal?

2. Deal… or no deal? Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

3. Framdriftsplan • Dagens forelesning vil være en gjenomgang av kontraktsretten. • Grunnprinsippene • Problemstillingene • Strukturen • Detaljene kommer i løpet av de neste forelesningene

4. Videre • I de følgende forelesningene : • Hovedvekt på kjøpsretten • Innslag av andre tilgrensende kontraktsrettslige emner • Følger langt på vei kjøpslovens disposisjon

5. Hva er kontraktsrett? • Regler om: • Hvordan en avtale kommer i stand • Hvilke virkninger en avtale skal få • Hvem som er bundet av avtaler • Hvilke virkninger brudd på avtalen skal få • Hvordan avtalen skal tolkes • Hvordan avtalen opphører • Hvilken betydning avtalen får

6. Deal – kontrakter i samfunnet Hvor praktisk er egentlig dette? Avtaler bygger samfunnet • Forutsetning for arbeidsdeling – hvem skal gjøre hva? • Sikrer fordelingen – hvem skal ha hva? • Gir forutberegnelighet – hva skal skje?

7. I de dager… litt historikk • Byttehandel • Gamle dagers kjøp og salg • Bytteavtaler = kontraktsrett • Romerretten • Utviklet og formaliserte kontraktsretten • En forutsetning for Romerrikets ekspansjon og velstand • Nær tilknytning til utviklingen av sivilprosess og privatrettslige domstoler

8. Kontraktsrett – avtalerett hva er hva? Begrepene ”avtale” og ”kontrakt” brukes om hverandre • Avtale brukes oftest i muntlige sammenhenger • Kontrakt oppfattes som noe mer formelt • Rettslig er begrepene likestilte Kontraktsrett = Avtalerett + Obligasjonsrett

9. Avtalerett Reglene om hvordan avtaler kommer i stand • Når er det inngått en avtale? • Når er man bundet? • Forskjell på tilbud og avtale • Krav om skriftlighet? • Andre formkrav • Virkning av tvang, svindel, umyndighet etc. • Ugyldighet SOLGT!

11. Obligasjonsrett • Obligasjonsrett omfatter de rettigheter/plikter som oppstår i avtalen/kontrakten • Innhold • Oppfyllelse • Virkning av avtalebrudd

12. Deal? • Avtaler stifter rett • Rettigheter og plikter oppstår for partene i avtalen • En rettighet for A tilsvarer en plikt for B

13. Deal! …når er man bundet? • Er alle avtaler bindende? • I utgangspunktet JA • ”Pacta sunt servanda”

14. Christian V Norske lov av 1687 1Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver. 2Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

15. De fleste avtaler kan likevel omgjøres • Erstattes med ny avtale • Avtaler kan være ugyldige • Avtaler kan være foreldet • Situasjonen kan ha forandret seg slik at avtalen ikke kan holdes Impossibilium nulla obligatio est

16. Rett eller moral? • Er noen avtaler mer bindende enn andre? • Rettslig bindende • Avtalen kan om nødvendig håndheves ved rettsapparatets hjelp – dom, tvangsfullbyrdelse, namsmann etc. • Moralsk bindende • Løftebrudd kan få konsekvenser for forholdet mellom partene, men kan ikke tvangsgjennomføres med rettsapparatets hjelp

17. Rett eller moral – hva er hva? • Avtale om kjøp av bil fra privatperson? • Husleiekontrakt? • Avtale om å gå på kino sammen med en kamerat? • Hva hvis kameraten allerede har kjøpt kinobilletter? • Avtale om å delta på dugnad i borettslaget? • Løfte om skoleplass? • Avtale om å kjøre en venninne til flyplassen? • Hva hvis hun mister flyet fordi du sviktet? • Timeavtale hos lege eller frisør? • Avtale om sommerjobb? • Bestilling av varer på internett? • Løfte om å sitte barnevakt?

18. Hvordan vet man? • Avtalens art • Noen typer avtaler er aldri ment som noe annet en et uttrykk for partenes intensjoner, og oppfattes uforpliktende fra begge sider. • Vi møtes på cafeen neste søndag… • Vi skal spise lunch sammen hver dag når jeg begynner å studere • Noen typer avtaler lar seg ikke gjennomføre ved tvang • Vi skal alltid elske hverandre… • Vi skal få fire barn…

19. Noen avtaler vil det stride mot ”ærbarhet”, og kan derfor ikke tvangsgjennomføres. Jf. Christian V Norske Lov av 1687 • Prostitusjon • Forbrytelser • Tvangsgifte • Noen avtaler er lovdefinert til ikke å ha rettsvirkning • ”Av Spil og Væddemål opstaar ingen Forpliktelse” Straffelovens ikrafttredelseslov § 12

20. Fortsatt ikke sikker…? • Tilblivelse • Muntlig eller skriftlig? • Etter norsk rett er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig. Så pass deg for hva du sier… • Forskjellen er at det er mye lettere å bevise hva som er avtalt dersom detgjøres skriftlig

21. Vitner • Noen avtaleformer krever vitner for å være gyldig; f. eks testamente og ektepakt • De fleste avtaler er gyldige også uten vitner, men vitner kan naturligvis være nyttige for å belyse hva partene kan ha ment

22. Usikker fortsatt… • Partenes intensjoner • Var avtalen ment å være bindende? • Hadde partene samme oppfatning av avtaleinngåelsen? • Avtalen rekker i utgangspunktet ikke lenger enn partene hadde ment at den skulle rekke • Hvem har bevisbyrden for hva partene mente? • Hva avgjør dersom partene er uenige?

23. Tolkning • En avtale kan være rettslig bindende selv om den gjelder så små verdier eller så ubetydelige ting at ingen av avtalepartene anser det hensiktsmessig å be om rettsapparatets hjelp for å få den fullbyrdet • For å være sikker på om en avtale er rettslig bindende må avtalen tolkes

25. Regler for avtaleinngåelse • Utgangspunktet er full avtalefrihet: • Enhver kan avtale hva han vil med hvem han vil når han vil • Avvik fra dette prinsippet krever lovhjemmel • Utgangspunktet gjelder følgelig på alle områder hvor ikke lovgiver har bestemt noe annet … i svært mange tilfeller har lovgiver bestemt noe annet…

26. Lovregulering – hvorfor? • Lovbeskyttelse for svake kontraktsparter – hovedsakelig forbrukere • Forutsigbarhet – man skal vite hva som kreves og hva man kan forvente når man inngår en avtale • Ressursbesparende – den enkelte trenger ikke trippelsjekke alt i avtalen av redsel for å bli lurt, fordi det finnes lover som regulerer forholdet.

27. Lovregulering • Avtaleloven av 1918 • Dette er hovedloven for avtaler. Den gir regler for inngåelse av avtaler, fullmakter og ugyldighet av avtaler • Generelle regler som gjelder for alle typer avtaler innenfor formueretten

28. Må vike for den spesielle avtaleretten i andre lover • Supplerer annen lov eller avtale hvor disse er uklare • Avtalelovens første kapittel er deklaratorisk, jf. § 1 – det vil si at bestemmelsene kan fravikes ved avtale.

29. Andre sentrale lover • Kjøpsloven • Sammen med avtaleloven regnes dette som den viktigste kontraktsrettslige loven. Gjelder mellom næringsdrivende og mellom privatpersoner, men ikke hvor kjøper er privatperson og selger næringsdrivende

30. Forbrukerkjøpsloven • Brukes når kjøperen er privatperson. Gir bedre rettigheter for kjøper enn etter kjøpsloven

31. Ehandelsloven • Lov for visse sider av elektronisk handel og andre informasjonssamfunnstjenester. • Supplement til annen lovgivning • Ikke forbrukerlov

32. Håndverkertjenesteloven • Dette er også en forbrukerlov. • Gjelder ved kjøp av håndverkertjenester. • Finnes ingen tilsvarende lov for næringsdrivende

33. Avhendingslova • Gjelder ved kjøp og salg av bolig • Enda en forbrukerlov, men i motsetning til de andre gjelder denne også hvor begge parter er forbrukere

34. Bustadoppføringslova • Gjelder avtaler om oppføring av bolig, hvor byggherre er forbruker

35. Hva med de næringsdrivende? • De fleste avtalerettslige lovene gjelder forbrukere/privatpersoner • Svakeste part i de fleste avtaleforhold • Ikke profesjonell kunnskap om fagfeltene • Mindre mulighet til å påvirke avtaler • Mindre mulighet til å tåle et tap hvis avtalen ikke faller ut i deres favør

36. Lovgiver har ment at forbrukerne hadde større behov for beskyttelse, og har uttrykt dette gjennom en rekke forbrukervennlige kontraktsrettslige lover. • Næringsdrivende er i langt større grad overlatt til seg selv, og forventes å kunne ta vare på egne interesser i en kontraktsforhandling.

37. … ikke helt overlatt til seg selv… • Sikkerhetsventil i avtalelovens ugyldighetskapittel • Skal sikre mot urimelige avtaler, tvang , svik, utnyttelse etc.

38. Ulovfestet rett tas med i tolkningen • Sedvane • Kutymer • Preseptorisk lovgivning kan være avgjørende for avtalen, selv om selve avtaleinngåelsen ikke blir regulert