Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon?

1. Finnes det vellykket interkommunalt samarbeid om tjenesteproduksjon? Presentasjon av resultater fra en kartlegging høsten 2002 ”Kom sammen” - Trondheim 28.1.03 Karl Gunnar Sanda, Telemarksforsking-Bø Telemarksforsking-Bø

2. Ja!, selvfølgelig ….., men hva kjennetegner det? • Interkommunalt samarbeid vil alltid være et supplement til enhver kommunestruktur, men fullgodt alternativ ….? • Mange melder om tiltak de er svært fornøyde med • Samarbeidsområdene er de samme som for 10 år siden • Har man nådd en grense for hva det i praksis er ”mulig” for selvstendige kommuner å samarbeide om? Telemarksforsking-Bø

3. Bakgrunn for undersøkelsen • Oppdragsgiver KRD: ”Interkommunalt samarbeid et mulig virkemiddel for bedre og mer effektive kommunale tjenester” • Vet at samarbeidet om ”utenrikspolitikken” fungerer bra • Vet at kommunene har mye uformelle kontakter • Hva kjennetegner det mer forpliktende interkommunale samarbeid om tjenesteproduksjon pr år 2002? • Hvordan har dette utviklet seg siden 1990? Telemarksforsking-Bø

4. Hvilke samarbeidstyper er i fokus for vår undersøkelse? Telemarksforsking-Bø

5. Viktigste områder:- Næringspolitikk- Varslingssentraler- Brannvern-Næringsmiddelkontroll- PPT- Renovasjon Særlovgivningen viktigste hjemmelsgrunnlag (68%) Pluss for resultatene av iks Minus for styrings-mulighetene Klart definerte samarbeid scoret høyest Hva viste undersøkelsen i 1990? Telemarksforsking-Bø

6. Metode …... • Har ikke gått på kommunene direkte • Landsdekkende spørreundersøkelse via 87 samarbeidssammenslutninger- 63 regionråd- 17 andre typer samarbeidskonstellasjoner- 7 enkeltkommuner uten fast tilknytning • Ikke massivkartlegging - men opplysninger om de mest vellykkede tjenestesamarbeidene Telemarksforsking-Bø

7. ….. og svarene • 63 av 87 sendte svar • 3 regioner hadde ikke tjenestesamarbeid • 21 svarte ikke, på tross av flere purringer • 303 samarbeidstiltak ”godkjent” for videre analyse • Husk: dette er de spesielt vellykkede samarbeidene - totalomfanget er betydelig større Telemarksforsking-Bø

8. Et tilleggs-funn • Vi nærmer oss en fullregionalisering av kommunene i landet • 52 formaliserte regionråd i 1999 • 63 regionråd i 2002 - flere i vannskorpa • Bottom-up prosess • Kommunene har funnet sammen i naturlige regioner Telemarksforsking-Bø

9. Telemarksforsking-Bø

10. Renovasjon PPT Brannvern/alarmmottak Næringsmiddeltilsyn Næringsutvikling/reiseliv SUM 47% Revisjon Innkjøp Legevakt Vann og avløp Felles jord-/ skogbruksetat SUM 21% 10 samarbeidsområder dominerer (68 %) Telemarksforsking-Bø

11. Hva kan man utlede av hvilke tiltak som er meldt inn? • Gamle ”samarbeids-travere” dominerer • Områder med klare stordriftsfordeler eller der samarbeid er pålagt • Lite samarbeid innen kjerneområder • En svak indikasjon på en bevegelse i retning av mer forpliktende samarbeid ved at næring og styring/administrasjon er overrepresentert blant de nyere tiltakene …? Telemarksforsking-Bø

12. Motivasjon for å samarbeide Telemarksforsking-Bø

13. Antall partnere og økonomi • Hovedtyngden har 2-6 samarbeidspartnere (72%) • Få partnere: jord/skog, legevakt, brann/ulykke • Mange partnere: innkjøp (33 stk) og VAR • VAR-sektoren er samarbeidenes økonomiske tungvekter Telemarksforsking-Bø

14. Særlovsforankring • 38 % av tiltakene er forankret i særlover • Særlig gjelder dette på samarbeidsområder med mange vellykkede tiltak (brann/alarm, revisjon, næringsmiddeltilsyn og PP-tjeneste) • 19 særlover blir nevnt • De juridiske forhold rundt særlovssamarbeid er under utredning av HiO for KRD Telemarksforsking-Bø

15. Lovhjemmel for organisering av interkommunale samarbeid Telemarksforsking-Bø

16. Uklar rettstilstand utfordrer det interkommunale samarbeidet • Domsavsigelser svekker §27 - ”en overflødig bestemmelse” • Samarbeid som er egne rettssubjekter  IKS fra 1.1.2004 • Hovedalternativer for organisering av forpliktende interkommunalt samarbeid ser da ut til å bli:1. Vertskommuneordninger med kjøp/salg etter avtale2. Interkommunalt selskap (representantskap + styre) • Tydelige løsninger, men begge alternativer kan svekke styringsmulighetene for det enkelte kommunestyre • Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidsviljen? Telemarksforsking-Bø

17. Finansiering og utgiftsfordeling • 33 % av samarbeidene har ekstern finansiering- Statlige institusjoner- Fylkeskommunen • Utgiftsfordeling- Etter innbyggertall 31 %- Etter bruk av tiltaket 15 %- Fast beløp pr kommune 11 %- Fast beløp + innbyggertall 10 % Telemarksforsking-Bø

18. Resultatet av samarbeidene får toppkarakterer i forhold til ”ikke-iks” • Samlet utgiftsnivå for kommunene • Mer tjenester ut av hver krone • Faglig kvalitet • Rekruttering av fagpersonell • Styring og kontroll (dog litt svakere her - mest negativ: PPT, revisjon, skog/jord) Telemarksforsking-Bø

19. Et bilde av kostnadseffektivitet i interkommunale samarbeid • Uferdig undersøkelse - 3-4 casestudier • Netto etableringskostnader • Netto driftskostnader • Stordriftsfordeler - kvalitet og økonomi • Er det kostnadseffektivitet når en kvalitativ bedre tjeneste blir 100% dyrere?! Telemarksforsking-Bø

20. Rapporten • Skal ferdigstilles og foreligge innen 1. mars 2003 Telemarksforsking-Bø

21. Utfordringen for samarbeidet som alternativ • Ta utgangspunkt i hvordan folk organiserer livet sitt innen naturlige regioner - arbeid, bosted, service • Bli mer kreative og dristige! • Våg å gå inn på nye samarbeidsområder der stordriftsfordelene synes åpenbare! • Koordiner gjennom regionråd, samkommune eller interkommunalt selskap, - men gjør det! Telemarksforsking-Bø