570 likes | 714 Views
Kragerø 25. april 2012. Kunnskapsbasert praksis- Hva mener vi med det? Helsesøsterkongressen ”I samme retning, med felles mål”. Hilde T. Myrhaug, seniorrådgiver/stipendiat. Kunnskapskilder.
E N D
Kragerø 25. april 2012 Kunnskapsbasert praksis- Hva mener vi med det?Helsesøsterkongressen ”I samme retning, med felles mål” Hilde T. Myrhaug, seniorrådgiver/stipendiat
Kunnskapskilder ”Grunnlaget for forebygging ligger i kommunens folkehelsearbeid. Kommunene bør utarbeide en plan for strukturelle og individuelle tiltak for å forebygge og behandle overvekt og fedme hos barn (Helsedirektoratet, 2010).” Scenario: Du skal delta i en tverrfaglig gruppe som skal utarbeide en plan for å forebygge og behandle overvekt hos barn i din kommune….. Hvilke kunnskapskilder vil du basere tiltakene på? Hvilke kunnskapskilder vil du ikke basere tiltakene på?
Ranger disse kunnskapskildene: Pressen/media, sjefen, eksperten, kollegaer, systematiske oversikter, primærstudie, egen erfaring, brukerne, lærebok, Internett, regelverk, og politikere. Rangeringen kan ha form som en pyramide. De kildene dere mener er viktigst skal på topp. De svakeste kunnskapskildene skal i bunn. Jobb sammen to og to. Bruk 5 minutter til å diskutere og rangere!
”Kunnskapsbasert praksis” • Er å ta faglige avgjørelser basert på systematisk innhentet forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen • Nordtvedt og medarb, 2007
Kunnskapsbasert praksis- et moteord? Kunnskapsbasert • forvaltning • politikkutforming • økonomi • utdanning • medisin • kriminalomsorg
Samhandlingsreformens mål • En friskere befolkning • Et bedre helsevesen • Kvalitet på tjenestene skal sikres ved blant annet: kunnskapsbasert praksis
Hvorfor ble KBP utviklet? For å fremme: • Økt bruk av ny og god forskning • Brukermedvirkning • En enklere tilgang til forskning for alle Synliggjøre hva slags kunnskapsgrunnlag som preger praksis og kliniske beslutninger
Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst
Kunnskapsbasert praksis Forsknings-basert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst
Forskningsbasert kunnskap • Forskning er “kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå økt kunnskap” • Forskning deles ofte inn i grunnforskning og anvendt forskning • Anvendt forskning er rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser, mens grunnforskningen observerer fenomener eller fakta uten sikte på spesiell bruk Vilje til forskning. St.meld. nr 20. 2004-2005
Teorier og erfaring alene kan være svikefulle veivisere!! Teorier Erfaring Empirisk forskning
Sleeping prone and the risk of sudden infant death syndrome (Guntheroth-WG; Spiers-PS JAMA. 1992; 267: 2359-62) • OBJECTIVE--To critically analyze reports that show a relationship between sudden infant death syndrome (SIDS) and the prone sleeping position in infants. • RESULTS--Without exception, all studies demonstrated an increased risk for SIDS associated with the prone sleeping position. The published likelihood ratios (relative risk or odds ratio) for SIDS in the prone position compared with SIDS in any other position ranged from 3.5 to 9.3.
Eksempler der forskning har endret praksis Før…. • rådet vi folk med magesår til å spise fiskeboller • behandlet vi hjerteinfarkt med sengeleie og ro ”resten av livet” • rådet vi folk med akutte ryggplager å ligge i senga • sa vi at det var bra for spedbarn å sove på magen
Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Erfarings-basert kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst
Erfaringsbasert kunnskap • Praksiskunnskap utvikles i praksis via refleksive prosesser der praktikere lærer fra erfaring. -Higgs 2004
Kunnskapsbasert praksis Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert Kunnskap Brukerkunnskap og brukermedvirkning Kunnskapsbasert praksis Kontekst
Brukermedvirkning • Brukermedvirkning på systemnivå • Brukermedvirkning på individnivå
Konteksten Det vi må forholde oss til som • Økonomi • Etikk • Politikk • Retningslinjer • Lover og regler
Refleksjon-Hva gjør du? • Tenk tilbake til siste gang du hadde et informasjonsbehov i praksis. • Hvilken informasjonskilde brukte du? • Hva er de vanligste informasjonskildene dere bruker i praksis? Bruk et par minutter til å diskutere dette med naboen.
Helsesøstre og bruk av informasjonskilder ved vaksinering av barn Fokusgruppe (16 helsesøstre) • Vanligst å bruke nasjonale retningslinjer og informasjon fra Folkehelseinstituttet • Barrierer for å søke etter forskning: • mangle på kunnskap for å kritisk vurdere forskning • opplevelse av egen rolle • kapasitet • Austvoll-Dahlgren A, Helseth S, 2011
Barn med CP • Hvilke spørsmål er relevante til dette emnet?
Mulige relevante spørsmål….. • Hvor mange barn får diagnosen CP i løpet av et år i Norge? • Kan perioder med Petø-trening kombinert med vanlig trening bedre grovmotorisk funksjon hos barn med CP? • Har kvinner som får metadon økt risiko for å få barn med CP? • Hvordan opplever tenåringer med CP å få intensiv trening? • Hvordan går det med barn som får tidlig intervensjoner? • Er GMFCS et godt kartleggingsverktøy for å klassifisere grovmotorisk funksjon?
Studies (primærstudier)Fra spørsmål til studiedesign • Hva er et studiedesign? • En undersøkelsesmetode (kan også kalles forsøksmetode eller vitenskapelig metode). Fremgangsmåten forskere bruker for å få svar på en gitt hypotese/problemstillingUlike spørsmål ulike studiedesign • Ulike studiedesign ulike kilder (databaser)
Hva kjennetegner et godt spørsmål? • Hvilke mennesker det handler om • Hvilket tiltak eller fenomen vi er interessert i • Hvilke utfallsmål som er av interesse
PICO(S) • P = patient/problem • I = intervention • C = control/comparator • O = outcome • S= studiedesign
Hvorfor bruke PICO? • For å lage klare spørsmål/problemstillinger i klinikken og som student • Når du skal søke etter forskning
PICO for et effektspørsmål Patient/ Problem Skolebarn med overvekt Intervensjon/ Tiltak Under- visning om kosthold og fysisk aktivitet på skolen Comparison Ingen tiltak Outcome BMI og inntak av frukt og grønn- saker
Vi drukner i informasjon Informasjonsmengden kan bli uhåndterlig dersom vi skal bruke primærstudier En god løsning er å bruke systematiske oversikts-artikler (reviews) som har summert all forsknings-basert kunnskap om et avgrenset område
Ny analyse av resultater fra flere studier Systematisk oversikt Resultater som kan sammenlignes Alle relevante enkeltstudier
Systematiske oversikter • Gir et bedre kunnskapsgrunnlag for å ta et velinformert valg, både som kliniker og i informasjon som gis til pasienter. • Det gir også bedre grunnlag i fagdiskusjoner med kolleger og når det skal utarbeides retningslinjer eller prosedyrer for praksis.
PICO for et effektspørsmål Patient/ Problem Skolebarn med overvekt Intervensjon/ Tiltak på skolen (info om kosthold og fysisk aktivitet) Comparison Ingen tiltak Outcome BMI og inntak av frukt og grønn- saker