Ungdom og mediepåvirkning

1. Ungdom og mediepåvirkning • OM MEG OG MITT PROSJEKT • Bakgrunn • Phd-prosjektet mitt • Min metodiske tilnærming • Eksempler fra mine intervjuer • UTFORDRINGER VED DENNE TYPEN FORSKNING • Mediepåvirkning? • Kommunikasjonsmodeller • KVALITATIVE OG KVANTITATIVE METODE • PROSJEKTENE DERES

2. 1. Om meg og mitt prosjekt Utdannelse fra Institutt for medier og kommunikasjon, UiO Nå: Phd-student samme sted Jeg undersøker samspillet i bruken av ulike personlige kommunikasjonsmedier blant ungdom mellom 15 og 19 år. • How do young people value access to personal media, and how do they use various types of personal media? • How do young people express and perform their identity through use of personal media? • What role do personal media play in constituting and re-constituting social networks?

3. 1. Om meg og mitt prosjekt

4. 1. Om meg og mitt prosjekt

5. 1. Om meg og mitt prosjekt

6. 2. Utfordringer - mediepåvirkning Hva mener vi med mediepåvirkning og blir vi så lett påvirket som vi kan få inntrykk av? Hva vet vi om MEDIEBRUK? Statistisk sentralbyrås mediebarometer http://www.ssb.no/emner/07/02/30/medie/ Dette er eksempler på kvantitativ metode: svarene systematiseres, og det regnes ut sentraltendensmål (gjennomsnitt, modus, median). Resultatene kan generaliseres til å gjelde hele befolkningen. Tallene sier selvfølgelig ikke noe om påvirkning men viser hvor viktige mediene er i et moderne samfunn. Konsekvens: en stor del av vår personlige verdensanskuelse består av medierte erfaringer.

7. 2. Utfordringer - mediepåvirkning Tidligere studier: S B M Men: Publikum er aktive - tolker og dekoder medienes budskap i forhold til sosial og historisk kontekst Mediebudskap på vei mot en passiv mottaker

8. 3. Metode METODE er framgangsmåter for å undersøke hvordan noe faktisk forholder seg i verden. Forskningens verktøy. Humaniora og samfunnsvitenskap: vi studerer en allerede fortolket verden. Objektiv kunnskap er derfor ikke mulig. Medievitenskapelige metoder: tekstanalyse, kvantitative undersøkelser, kvalitatative interjvuer, feltobservasjoner, kvantititive innholdsanalyser. • FORSKNINGSPROSESSEN • Valg av tema og utforming av problemstilling • Utvelging av enheter og egenskaper som skal undersøkes • Innsamling av data og empiriske opplysninger • Behandling av data • Analyse og tolkning av data • Utarbeiding av forskningsrapport

9. 3. Metode UTARBEIDING AV PROBLEMSTILLING Må være rimelig presis og fruktbar. Skal fungere veiledende i forhold til studien. Tre typer problemstillinger: Tema: identifikasjon av emnet for undersøkelsen. Spørsmål: om faktiske forhold som undersøkelsen tar sikte på å besvare. Hypotese: påstand om faktiske forhold som undersøkelsen tar sikte på å klargjøre riktigheten av.

10. 3. Metode • ENHETER, VARIABLER OG VERDIER • Enheter: objektene for undersøkelsen, hvem eller hva undersøkelsen dreier seg om. • Variabler: ulike egenskaper disse enhetene kan ha • Verdier: enhetene kan ha ulike verdier på variablene. Variasjoner i hvilke trekk som karakteriserer en enhet når det gjelder variabelen. • Hypotese: • Menn ser flere dokumentarprogrammer på fjernsyn enn kvinner. • Hva er enheter, variabler og verdier?

11. 3. Metode KVALITATIV: tolkning i sentrum. Mer dyptgående studier. Eks. intervjue få mennesker, men lengre intervjuer og gjerne flere ganger. Feltstudier. KVANTITATIV METODE: tall og statistikk. Store intervjuundersøkelser med mulighet til å generalisere til hele befolkningen. Ingen av metodene er bedre enn den andre. Avhenger av problemstillingne og hva man tar sikte på å forklare og analysere. I mitt prosjekt, er en kvalitiativ tilnærming mest hensiktsmessig.

12. 3. Metode Kan vi oppnå sikker kunnskap om verden? Positivisme: fra naturvitenskapelige idealer om betytdningen av empiriske studier for å finne lovmessige årsakssamenhenger i verden. Det allmenngyldige og lovmessige Objektivitet basert på fakta Men er slik kunnskap mulig innenfor humaniora og samfunnsvitenskap? All kunnskap krever tolkning og analyse Forståelse avhengig av sosial og historisk kontekst. All kunnskap er subjektiv. Ontologi: Metafysiske studier av væren og eksistens Epistemologi: teorier om kunnskapens kilde, natur og begrensninger

13. 3. Metode DET KVALITATIVE FORSKNINGSINTERVJUET Intervjuene skal framskaffe data som kan belyse problemstillingen. Forskerens møter andres livsverden. Ulike typer: Ustrukturererte eller åpne intervjuer Rettet åpent intervju Halvstrukturerte/semistrukturerte intervjuer Strukturerte intervjuer Gruppeintervjuer Uansett: intervjuene skal være noe mer enn en vanlig samtale.

14. 3. Metode

15. 3. Metode

16. 3. Metode ANALYSE AV KVALITATIVE INTERVJUDATA Ingen faste regler, men analysen skal være noe mer enn en sammenfatningsprosess. Bryte ned intervjuinnholdet og finne en større helhet i materialet. Idealet er å finne meningsfulle mønstre på ett litt høyere plan. Datareduksjon: ikke alt er like interessant og relevant Dimensjoner/kategorier: intervjuene kan struktureres langs konstruerte dimensjoner for å sammenfatte og sammenligne svarene. Finne mønstre: likheter og forskjeller i svarmaterialet. Tolkning er vesentlig gjennom hele forskningsprosessen.

17. 3. Metode KVANTITATIV METODE: SPØRRESKJEMA Strukturerte med faste spørsmål og faste svaralternativer Mange respondenter: i generaliserbare undersøkelser er det gjerne 1000 respondenter. Svarene telles og sammenlignes. Sentraltendensmål: gjennomsnitt, modus, median Kausale sammenhenger mellom variabler.

18. 3. Metode TYPER SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSER Intervjuundersøkelse: intervjueren oppsøker respondentene eller at intervjuet foregår over telefon. Enquete: spørreskjemaundersøkelse der spørsmål og svar avgis skriftlig. Vanligvis overvekt av lukkede spørsmål: dvs. det er på forhånd utarbeidede svaralternativer - skal være enklest mulig å sammenfatte svarene.

19. 3. Metode REPRESENTATIVE UTVALG Hvordan kan et lite utvalg på 1000 respondenter si noe om hele Norges befolkning? Populasjon: hele den gruppen en studie skal si noe om. Ut fra denne populasjonen trekkes et utvalg. Dette utvalget er representativt i forhold til hele populasjonen forutsatt at det er trukket etter bestemte regler. Sannsynlighetsutvalg: alle enheter i populasjonen har en kjent sannsynlighet for å bli trukket ut. Tilfeldighetsmekanisme.

20. 3. Metode • ANALYSE AV KVANTITATIVE DATA • I skoleprosjektene deres er det kanskje mest aktuelt å bruke • univariat analyse? • analyserer en og en variabel: ”hvor mange så fjernsyn i går?” • Univariat frekvensfordeling • Sentraltendensmål: gjennomsnitt • modus • median

21. 3. Metode

22. 3. Metode BIVARIAT ANALYSE Analyse av sammenhenger mellom to variabler: For eksempel sammenhenger mellom kjønn og mediebruk. Forsøke å skille ut egenskaper ved enhetene som har betydning for holdning eller atferd. 1. Bestemme uavhengig og avhengig variabel2. Prosentere tabeller

23. 3. Metode Uavhengig og avhengig variabel Hvilken variabel kommer først? BakgrunnsvariablerKonstante over tid: kjønn og alder/fødselsår, fødested PersonlighetsvariablerFastlegges tidlig men kan endres i løpet av livet. Radikal, konservativ, legning, verdier, trostilhørighet Holdnings- og atferdsvariablerMer ustabile og private egenskaper ved individet. Partipreferanse, meninger om voldsfilmer Bakgrunnsvariabler > Personlighetsvariabler > Holdning/atferd

24. 3. Metode Uavhengig variabel Avhengig variabel Kjønn Boklesning Utdannelse Kinobesøk Yrke Partipreferanse Alder Radiokanalpreferanse Konservatisme/radikalisme Deltakelse i demonstrasjoner

25. 3. Metode BIVARIATE TABELLER Hvilke variabler er interessante i en bivariat fremstilling? kjønn Leste bok i går Leste bok i går: menn Leste bok i går: kvinner

26. 3. Metode Bivariate tabeller Boklesning i går etter kjønn. Absolutte tall Uavhengig variabel Boklesning i går etter kjønn. Relative tall Avhengig variabel N = 1000

27. 3. Metode PROSENTDIFFERANSE Tabellen viser at det er en viss sammenheng mellom kjønn og boklesning. Prosentdifferansen måler styrken i sammenhengen Vi undersøker forskjellen i verdier på den avhengige variebelen avhengig av de to verdiene på den uavhengige variabelen Boklesning i går etter kjønn. Relative tall Prosentdifferansen på 9 betyr at sjansene for å ha lest bok en gjennomsnittdag øker hvis vi går fra mann til kvinne på den uavhengige variabelen

28. 4. Prosjektene Gruppe 1: Er ungdom avhengig av massemedier? Hvordan takler ungdom å leve uten? Gruppe 2. Hva er forskjellen på kommunikasjonsmetodene ungdommene bruker i dag og kommunikasjonsmetodene til foreldregenerasjonen? Gruppe 3: Hvilke medier bruker ungdom for å utvikle kjærlighetsforhold, og hvordan brukes de? Problemstillinger i form av spørsmål. Er de fruktbare og går det an å få svar på dem? Må de presiseres videre? Medievitenskapelig forskningskontekst

29. 4. Medieavhengighet? Hva vil det si å være avhengig av medier? Er problemstillingen litt vanskelig? SSBs mediebarometer: hva sier det om mediebruk? Hvilke medier skal dere undersøke? Hvordan skal dere måle medieavhengighet? Hvilken betydning har mediene for studieobjektene deres? Hvorfor er mediene så viktige? Hvordan takler ungdom å leve uten massemedier? Er det noen som gjør det da? Både kvantitative og kvalitative tilnærminger kan være hensiktsmessige.

30. 4. Medieavhengighet? Hva sier MEDIEFORSKNINGEN? Vekt på kontekst: hvordan bruker vi mediene? Innholdsstudier Publikumsstudier: hvordan tolker publikum medietekster Publikums miljøbakgrunn: Sosialt kontaktnett og miljøets innvirkning på medievaner. Publikums erfaringsbakgrunn: folks sosiale og individuelle bakgrunn. Mentale og intellektuelle ferdigheter. Livserfaring Hvorfor og hvordan blir vi i så fall avhengige av mediene? Medienes dagsordenfunksjon. Medienes rituelle rolle.

31. 4. Kommunikasjonsmetoder? SSBs mediebarometer igjen: ungdom er storbrukerne av både mobiltelefon (sms) og chatt. Men dere er nok ute etter noe mer! Bruksområder? Hvorfor bruker ungdom og foreldre kommunikasjonsmidler forskjellig? Generasjonsforskjell eller livsfaseforskjell? I ungdomsårene er kanskje kommunikasjonsmidler spesielt viktig? For å bygge opp sosiale relasjoner, vennskap som betyr noe.

32. 4. Kommunikasjonsmetoder?

33. 4. Medier og kjærlighet? Presise spørsmålsformuleringer. Savner kanskje hvorfor vi bruker kommunikasjonsmedier i denne sammenhengen? Hva sier forskningen? En hel masse om dette med at det kan være lettere å være åpen i mediert kommunikasjon enn når man står ansikt-til-ansikt med noen. Se slide 3, 4 og 5

34. 4. Medier og kjærlighet?

35. 4. Medier og kjærlighet?

36. 4. Medier og kjærlighet?

37. 4. Medier og kjærlighet?

38. 4. Medier og kjærlighet?