Ungdom og rusvaner Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2012/2013

1. Ungdom og rusvaner Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2012/2013

2. - benytter statistisk materiale utarbeidet av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i samarbeid med Stavanger kommune (-94, -02 og -10) - bruker informasjon utarbeidet av Uteseksjonen i Oslo: «Ta stoff på alvor» og heftet: «Rusmidler-en del av ungdomskulturen» laget av Rusmiddeletaten i Oslo kommune - baserer seg på erfaringer gjort av medarbeiderne i Uteseksjonen i Stavanger Foredraget: Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

3. Oppsøkende arbeid • Sentrum • Bydelene • Skolene • Oppfølging • HKH • Informasjonsarbeid Hvem er vi/Uteseksjonen? Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

4. Hva er Uteseksjonens erfaringer i samtaler med ungdom om rus? Hvorfor drikker ungdom? Hvordan skaffes alkohol? Hvor drikker ungdom? Utfordringer med (ungdoms)fyll? Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

5. Vær tydelig • Vær tilgjengelig • Frihet vs. kontroll Sammenheng mellom foreldrenes rusvaner og ungdommens rusbruk Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

6. Ung i Stavanger 2010 • Utført av NOVA i samarbeid med Stavanger kommune som en del av Ungdata; et konsept for å gjennomføre kommunale ungdomsundersøkelser via internett (-94, -02, og -10) • Alle ungdomsskoleelever i Stavanger var invitert til å delta, svarprosent på 68 Vi vet noe om Stavangerungdoms rusvaner gjennom spørreundersøkelser Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

7. Bruk av alkohol 2010 (frekvensfordeling i %) Ungdomsundersøkelsen i Stavanger 2010

8. Hasj • Narkotiske stoffer er svært uvanlig blant ungdomsskoleelever i Stavanger. • Andelen som har blitt tilbudt hasj er 10% lavere enn i 2002. • Andelen som har brukt hasj er gått fra 7% til 3% i forhold til 2002. • Svært få har brukt tyngre narkotiske stoffer. Stavangerungdoms forhold til og bruk av narkotiske stoffer Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

9. Se på atferden totalt sett. • Mange av symptomene på rusbruk kan forveksles med puberteten og hormonsvingninger. • Stol på intuisjonen din. Foreldre har ofte sagt etter å ha oppdaget at barnet har ruset seg, at de visste det var noe… • Dere kjenner barna deres best! • Alkohol er det rusmiddelet flest bruker Hvordan oppdage rusproblemer? Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

10. Humørsvingninger, aggressivitet og/eller sløvhet. • Vekttap på kort tid. Dårlig matlyst eller spiser mye mat på kort tid. • Stort pengeforbruk, eller har mer penger enn vanlig. • Unngår øyekontakt eller å snakke med deg. • Dårlige skoleresultater, blir mer likegyldig, stort fravær. • Nye venner du ikke kjenner. • Får kviser, er bleike, sier de ofte er syke, skjelvinger i hendene, har grimaser og skjærer tenner. • Bruker mye røkelse på rommet (skjule hasjrøyk) • Glemmer avtaler, kommer for sent hjem. • Brukerutstyr Er du bekymret, kan dette være noen tegn å se etter Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

11. Gode råd til deg med en tenåring i huset Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

12. I flere undersøkelser og i samtaler med ungdom, svarer faktisk ungdom at de ønsker mer tid sammen med foreldrene • Ved å ha tid sammen, kan du lettere oppdage om noe er galt. Den «gode samtalen» kan ikke planlegges, men legges til rette for! • Forskning viser at jo mer tid barn har sammen med familien, jo mindre er sjansen for å få problemer med ulike rusmidler. • Tilgjengelighet Bruk tid sammen Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

13. Det er lett å rose små barn, men ofte glemmer vi dem som er større. Gjennom systematiske, positive tilbakemeldinger og støtte kan den unge få en bedre selvfølelse og selvtillit. • «Catch them being good!» Fokuser på positive ting – ros barnet ditt Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

14. De fleste ønsker å bli varslet hvis barnet har problemer. • Vær derfor ikke redd for å bry deg om andres barn. • Oppmuntre også ungdom til å ta vare på hverandre ved å varsle voksne når noen har problemer. Bry deg om naboens barn Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

15. Lag foreldrenettverk, få oversikt! • Engasjer dere i lokalmiljøet • Delta på foreldremøter. Ha kontakt med andre foreldre Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

16. Unngå «avhør». • Oppmuntre til å fortelle om problemer og verdsett meningene deres. • Når dere samtaler, si gjerne: «jeg blir redd hvis…», eller «jeg blir glad hvis…» i stedet for «Du oppfører deg dårlig» eller «Du provoserer meg». • Samtalen bør foregå når ungdommen ikke er ruset! • Unngå maktkamp Snakk med hverandre Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

17. Forberedelser: tenk igjennom kroppsspråk, toneleie og konkret agenda for «møtet», og kjenn selv på hvordan det er å bli konfrontert med noe som er ubehagelig • Hvilke rammer? Tur, bilkjøring, tv`en – uformell ofte bra • Taus ungdom – aktiv forelder • Beskriv at du er bekymret konkret • Beskriv helt konkret hva det er som gjør deg bekymret • Beskriv hvor info bak bekymringen kommer fra • Presiser at du kan ta feil • Be om en tilbakemelding på om dette stemmer Bekymringssamtalen Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012

18. Fastlege • Helsestasjon/Helsesøster • Sosiallærer/rådgiver på egen skole • Barneverntjenesten • Uteseksjonen • K46 (for ungdom over 17 år) • PUT (Psykiatrisk ungdomsteam) Disse kan du ta kontakt med om du mistenker at ungdommen ruser seg Utarbeidet av Uteseksjonen i Stavanger 2011/2012