Kjønn i skolens rådgiving – et glemt tema? Hamar 1. desember 2011

1. Kjønn i skolens rådgiving – et glemt tema?Hamar 1. desember 2011 Trond Buland NTNU Skole- og læringsforskning Oppdragsforskning ved Program for lærerutdanning Ida Holth Mathiesen • IRIS (International Research Institute of Stavanger AS) • IRIS Samfunns- ognæringutvikling

2. Plan for økten: • 12.30 – 13.30: Innledning og hovedpunkter fra evalueringen av skolens rådgivning • 13.30 – 13.45: Pause • 13.45 – 14.45: Kjønn og yrkesvalg • 14.45 – 15.15: Oppsummering og spørsmål

3. Evaluering av skolens rådgivning Utført ved SINTEF Teknologi og samfunn Dekket sosialpedagogisk rådgivning, utdannings- og yrkesrådgivning og Oppfølgingstjenesten Gjennomført fra 2009 - 2011 2 delrapporter januar 2010: Kartlegging: ”Skolens rådgivning – på vei mot framtida?” Rapport A13861 Kjønn: ”Kjønn i skolens rådgivning – et glemt tema?” Rapport A13924 Sluttrapport januar 2011: ”På vei mot framtida, men i ulik fart?” RapportA18112 Rapportene kan lastes ned på www.sintef.no og på www.udir.no Metodetriangulering Breddestudie/spørreskjema til rådgivere og rektorer (1307 svarte, svarprosenten er 48 %) Dokumentstudier Intervjuer rådgivere, skoleledere, lærere og elever (64 gruppeintervjuer med 177 informanter) Casestudier, utvalgte regioner

4. Rådgivningens utfordringer • Høyt frafall i videregående opplæring • Ca 1/3 «drop outs» – feilvalg en viktig forklaring • Mye omvalg pga av feilvalg • Til dels dårlig samsvar mellom arbeidslivets behov og unges valg • For få velger fag- og yrkesopplæring • Kjønnsdelt arbeidsmarked – tradisjonelle valg • Økende andel unge med psyko-sosiale problemer • Flere ”tunge” diagnoser? • Mobbing

5. Rådgivningens mange ”oppdragsgivere” Eleven Foreldre/foresatte Skolen Samfunnet Næringslivet Lokalt, nasjonalt eller globalt? Rådgivningen i skolen forventes å skulle møte alle disse gruppers behov Kan stå i motsetning til hverandre? Krysspress? Utfordring nummer 1: Finn balanse!

6. Temaer som bør være sentralt i utdannings- og yrkesrådgivningen

7. Valg av utdanning og yrke er vanskelig Unge mennesker som skal velge Å bli bevisst sine egne preferanser, behov, ønsker og evner/muligheter, er ofte en langvarig prosess Stort kunnskapsgap Usikker framtid, uoversiktlig samtid Hva er et ”godt valg”? Hvor ofte må man regne med å gjøre omvalg i livet? Velger mer enn yrke og utdanning! Yrke handler også om identitet, kjønn, tilhørighet etc Valg kan oppleves truende/farlig

8. Nye tider – nye valg? • Mange opptatt av at unge gjør andre valg i dag enn tidligere • Tradisjoner, foreldre, jobbsikkerhet, økonomi etc mindre viktig? • Selvrealisering, konstruksjon av egen identitet, frie valg • Fra «Standardbiografier» til «valgbiografier»? • Giddens, Beck, Rose-prosjektet etc

9. Skolen ikke alene! Skolens UoY-tjeneste ikke eneste, eller kanskje en gang viktigste kilde til informasjon og råd/påvirking Venner Moter Media Foreldre, og kanskje særlig mor, i mange tilfeller den aller viktigste påvirkningsagenten

10. Hvem og hva påvirker ungdoms valg?

11. Rådgivernes påvirkningskraft

12. Mellom individ og system: En ny rådgiverrolle? Skolens ”rådgivningsleder”: Systemrettet arbeid Lede og koordinere skolens aktivitet på feltet Nettverksbyggeren: Den som bygger og vedlikeholder nettverk med andre aktører Næringsliv NAV Universitet og høgskoler Andre skoler Elevens støtte: ”Informasjonsmekler” – den som hjelper eleven å finne informasjon ”Ekspert på valg” – den bidrar til å utvikle eleven valgkompetanse

13. Rådgivning – hele skolens oppgave Skolens rådgivning er viktig for valgene UoY-rådgivning bør være sentral funksjon i den enkelte skole Kontaktlærer = rådgiver nr. 1? Nærhet til målgruppen/elevene, både fysisk og sosialt Mulighet for kontinuerlig og bredt arbeid Mulighet for forankring i skolens øvrige arbeid – integrert del av skolen Faget Utdanningsvalg og Prosjekt til fordypning, viktige ledd i dette Fungerer ulikt, ”Det ble nå mye bordtennis, da…” Rådgivning – HELE skolens oppgave Valgkompetanse; en sentral oppgave for skolen ”En rådgivende skole må være målet”

14. Hele skolens oppgave – ideal eller realitet?

15. Utdanning og yrkesrådgivning – mer enn enkeltskolers ansvar UoY ikke en isolert, skoleintern oppgave Behov for kompetanse og deltakelse utenfra Mye arbeid naturlig på tvers av skoler og skoleslag, og skole/bedrift Bedriftsnettverk viktig Fordel med regional pådriver/koordinator/støttespiller Fordel med nettverk av rådgivere Skoleeier (kommune og fylkeskommune) ulikt engasjert Lokale UoY-senter/Karrieresenter? Hvilken rolle kan/skal slike spille? Fortsatt kontroversielt?

16. Samarbeid og nettverk

17. Rådgiverkompetanse i 2009 Utdanning rettet mot rådgivning; 67 % Over 6 av 10 rådgivere har utdannelse rettet mot rådgivning. Grunnskolen: 59 % har utdanning rettet mot rådgivning Videregående: 82 % har utdanning på feltet. I løpet av de siste ti årene har andelen rådgivere i grunnskolen uten utdannelse rettet mot rådgivning økt fra 27 % til 41 % Rådgivere i videregående: Andelen uten utdannelse sunket fra 20 % til 16 %

18. Kompetansebehov

19. Delt rådgivningstjeneste? Dette var i sin tid et krav fra bl.a. NHO og LO, for å styrke UoY-rådgivningen Bekymring over for dårlig kvalitet De som prøvde det i prosjektet DRT, var overveiende positive til delingen Bidro til fokus på UoY i en hverdag der det sosialpedagogiske tok mer og mer overhånd Frigjorde tid og signaliserte at UoY var viktig Muliggjorde faglig fokusering og konsentrasjon Muliggjorde bedre nettverk mot arbeidslivet 42 % av skolene i vårt utvalg hadde delt rådgivningstjenesten

20. Vurdering av Delt rådgivning

21. Tid og ressurser? Rådgiverressursen er liten Vært uendret lenge Halvt årsverk pr 250 elever Det oppleves i dag som et betydelig misforhold mellom eksisterende ressurs, og de oppgaver tjenesten har, og den betydning det stadig påpekes at god rådgivning har for skolen, elevene og samfunnet. Tid til elevene – en ny barriere for arbeidet? Tid til å gjennomføre tiltak kommer i konflikt med timetall til basisfag – timetelling, en utfordring?

22. Kjønn i skolens rådgiving – bakgrunn • Norge har et av de mest kjønnssegregerte arbeidsmarkedene blant vestlige land. • Utdanningsrevolusjonen har sørget for at flere kvinner har tatt utdanning og gått ut i yrkeslivet – ser vi på dette feltet er fordelingen ganske lik mellom kjønnene. • Den sterke segregeringen ser vi først og fremst i yrker som krever fagkompetanse. • Slik er valgene som gjøres i overgangen til videregående skole svært sentrale for den videre utviklingen av strukturene i arbeidslivet.

23. Forestillinger om ”mannlige” og ”kvinnelige” fag • Et resultat av: • Sosiale konstruksjoner • Lange tradisjoner • Yrker dominert av ett kjønn • Yrkets ”kultur” blir dermed preget av ett kjønns tradisjoner, holdninger, normer og omgangstone. • Slik blir også fagets innhold preget av det ene kjønnet • Det ene kjønnets erfaringer gjøres kjønnsnøytrale og representative for alle • Egenskapene klassifiseres i forhold til bilder av maskulinitet og femininitet • De bilder vi får når vi tenker på et fag eller yrke, blir dermed et bilde av et menneske med et bestemt kjønn

24. Et enkelt google-søk… • GoogleImage-søk ”snekker” • GoogleImage-søk ”sykepleier” • Søk gjort i april 2010

25. Fokus på kjønn? • 37 % av rådgiverne oppgir å ha fokus på kjønn og yrkesvalg i rådgivningen • 13 % av rådgiverne oppgir å gjennomføre tiltak med fokus på kjønn og yrkesvalg • Hva sier elevene? • ”Jeg tror det var litt snakk om det, men jeg kan ikke huske det spesielt. Det har liksom ikke vært noe fokus, men jeg tror det ble nevnt. Det er jeg ikke helt sikker på”. • ”Jeg tror vi var inne på det, at folk bare måtte gjøre det de hadde lyst til og sånt. Man skulle gjør det man hadde lyst til”.

26. Tradisjonelle forestillinger om kjønn og yrker står sterkt – elevers holdninger • ”Å være bilmekaniker for en jente, er ganske tungt. Bare generelt, at du skal kunne alle verktøyene og... Jenter har mye mer vanskeligheter med å lære seg de praktiske tingene, enn å lære seg teoretiske ting. (...) jeg tror det er vanskeligere for en jente å skjønne bil og sånt, når de ikke har den superstore drømmen om å bli det. Men ellers så tror jeg de har vanskeligere for å lære seg sånt. Hvordan man skal sette sammen noe, det tror jeg er vanskeligere for en jente, enn for gutter som har holdt på med biler fra de var født. Fedrene viser jo sønnene sine mer med bilen enn hva faren min gjorde med meg, for eksempel. Så, nei jeg tror ikke det hadde vært det samme selv om jentene hadde holdt på med det fra de var født” (Jente VG2).

27. Rådgivernes holdninger • ”Allerede da jeg var forbilde selv (…) for lærere, ble jeg bruk helt bevisst fordi jeg var smal og vever og hadde det lange håret. Hun presenterte meg og sa til lærerne at i dag kommer det en kvinnelig snekker. Da så de for seg en sånn Tamara Press type og så kom jeg og så hadde det en ekstrem virkning. Og da traff hun akkurat det som vi sier, det skal være noe som du identifiserer deg med eller en vekker eller noe. Noe som bryter med noen forestillinger. Enten at du ser det fordi det bryter med noen ting eller fordi det inngår. For at du skal kunne velge noe slikt selv så må det inngå i ditt bilde av deg selv og hva du kan være. Hvis du skal som rådgiver eller lærer kunne anbefale jenter å gjøre det, så må det inngå i den lærerens bilde av hvordan jenter kan være og hva de kan overleve med. Da er det viktig for dem at de får et bilde av en som er tilsynelatende vellykket og ikke bryter for mye med hvordan jenter skal se ut. Det er jo egentlig fælt å si det men…”

28. Fraråding heller enn oppmuntring • ”Det var heller fraråding. Når jeg sa jeg ville søke på bygg og anlegg, så sa de at jeg ikke burde gjøre det fordi det ikke var noe for meg, og det sto ikke til karakterene mine. Så det var mer frarådning enn oppbacking på det, både fra de hjemme og rådgiver” (Jente 10.klasse) • ”Jeg tror det er reelt, for jeg har det litt i bakhodet når jeg snakker med jenter som ikke er sikre på hva de egentlig vil. At da kan jeg lure litt på om det egentlig er lurt at de begynner på elektro, for hvis du bruker opp de to årene dine, så har du liksom brukt opp utdanningen din. Du må ville det mer enn kanskje en gutt må ville det” (Rådgiver)

29. Ubevisste utradisjonelle valg? • ”Jeg har tenkt på hvordan det er å stå i øverste etasje når man jobber i en sjakt. Men man må jo ikke ha høydeskrekk, ikke sant. Det har jeg tenkt, og så har jeg også tenkt om jeg skal gidde å gå med vernesko og hjelm? Det har faktisk vært et lite problem for meg, men jeg har liksom tenkt sånn at jaja, da slipper jeg i alle fall å fikse meg før jeg drar på jobben. Da kan jeg heller fikse meg når jeg kommer hjem, eller når jeg skal ut med venner eller… Så det er jo litt digg det også, slippe å stå opp tidlig hver morgen for å se ordentlig ut” (Jente VG1, heismontørfag)

30. Hvorfor velger ungdom slik de gjør? • Informant om elevenes holdninger til det å velge: • ”Det er veldig sånn, ikke lag dette til noe problem og ikke diskuter det. Ikke ta det opp, jeg er ikke interessert. Vi velger det vi har lyst til og det får være greit nok. Det er kanskje den der individualistiske tanken som kommer. Det er opp til meg og ikke bry deg. Jeg velger helt fritt. Og det er jo for så vidt riktig, det bare er ikke veldig riktig allikevel. Det er jo alltid sånn med et valg at det er noe med kunnskapen rundt som gjør hva du velger, hvilke muligheter du har og hvordan ser du på de mulighetene du har. Hvordan blir du kjent med de mulighetene du har? Hvordan ser du på deg selv i forhold til de mulighetene du har? Alt dette her går jo på identitet. Det går jo på så mye. Hva lar vi jentene bli kjent med, hva ser de som muligheter for seg selv. Du velger jo det de ser er mulig, så hvis du ikke ser det så vet du ikke om det. Så de gjør jo frie valg, men det er jo begrenset… repertoaret er jo det du velger mellom og repertoaret er ganske lite og så ser du jo bare det som stemmer i ditt eget hode”.

31. «Det er elevens valg!» • En ideologi om frie valg, der unge konstruerer sin egen framtid uavhengig av tradisjon etc • Å gjøre egne, frie valg - en sentral del av unges identitetsbygging og selvforståelse • Ideologien er internalisert av både elever og rådgivere • Hva som ligger bak de frie valg, blir det ikke nødvendig eller legitimt å utfordre

32. Frihet - til å velge slik man alltid har valgt • Valgene blir i liten grad utfordret av skolens rådgiving • Yrkes- og utdanningsvalgene gjøres dermed på grunnlag av tradisjonelle bilder av kjønns- og yrkesroller • Rådgivingen får dermed den motsatte effekten enn den ideologisk sett sikter mot – den underbygger disse ufrie valgene • Slik bidrar skolen og skolens rådgiving til at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet blir reprodusert

33. Finnes det tiltak for å oppmunter elever til å velge utradisjonelt? • Informantene sier: • ”I fylket så har (…) videregående skole gjort en del bra ting. De har hatt de tradisjonelle guttefagene, og dit har vi sendt noen jenter. De har tatt spesielt godt vare på disse jentene gjennom egne fora der de har hatt treff med dem en gang i måneden eller noe sånt. Det er den eneste skolen i fylket som jeg vet om som har gjort noen spesielle tiltak på det”. • ”Det var det prosjektet Bevisste utdanningsvalg for noen år siden, da kom vi fram til helt konkrete ting som vi så hadde betydning, og da skulle det videreføres uten midler. Det skulle bare implementeres, som det heter, i den ordinære driften. Implementeres vekk kalte jeg det. Det er ingen som jobber noe bevisst med det.”. • Få tiltak og de som er er drevet av ildsjeler

34. Vurderinger av tiltak for å oppmuntre elever til å velge mindre tradisjonelt i henhold til kjønn.

35. Tiltak som virker? • Opplevelser og forbilder • ”Vi har også andre eksempler på det med opplevelse med en jente som gikk her noen år tilbake som hadde vært på gamle lysverket, hvor de hadde fått vært med å kople opp noen tavler og sånn, og før hun kom dit hadde hun tenkt at hun hadde to muligheter her i verden: Hun kunne gjøre noe med hendene, bli frisør eller elektriker. Etter å ha vært der nede og hun var den i klassen som kopla raskest og fikk lysa til å blinke og sånn så bestemte hun seg. Hun hadde fått en konkret opplevelse. Det er det vi har sett helt tydelig, men det er jo avhengig at det er noen som gjør det”. • Oppmuntring, ivaretakelse og mange fronter • ” Det er jo en tøff ting også for mange, å skulle bryte vei, det har jo ikke alltid vært så enkelt for mange jenter. Og dette med når du da velger utradisjonelt, står du for det eller gir du opp fordi du ikke får den støtten på skolen eller i miljøet som du trenger for å stå løpet helt ut. Vi ser en del omvalg av de som har valgt utradisjonelt og det ser jo rådgiverne også, så man blir mer forsiktig til å støtte en som velger utradisjonelt. Der av konklusjonen som vi trakk den gangen; at hvis man skal jobbe med dette, så må man jobbe på mange fronter. Man må faktisk også jobbe for å ta vare på de som har valgt utradisjonelt”.

36. Rådgiverne kan… • bruke rollemodeller som har valgt utradisjonelt og vise elevene at det går an å være snekker selv om du er jente • følge opp elever som gjør utradisjonelle valg • samle de elevene som har valgt utradisjonelt • Ikke skremme dem bort • bevisstgjøre lærere og bedrifter på utfordringene de unge møter når de skal velge utdanning og yrke

37. Ta vare på de som velger utradisjonelt • Oppstart/Minoritetsproblematikk • Faglig fokus • Språkbruk og omgangstone/arbeidsmiljø • «Jeg vil aldri råde ei jente til å velge TIP, for jeg vet hvordan de blir tatt imot på den skolen…» • «Husk at denne pakningen skal være stram som ei f…. rundt røret!»

38. Kjønn, et glemt tema? • Kjønn - et ikke-tema i skolens rådgiving i dag • ”Bevisste utdanningsvalg var slutten på fokuseringen på kjønn” • ”Det er ikke fokus på det ute i skolene,…, bare noen små antydninger til fokus på det og det er lite bevissthet i forhold til det. Det viser holdningene, det er et litt sånn ikke-tema” • ”Ingen rådgivere nevnte det før jeg hadde valgt, da snakket han masse om hvor krevende det kunne være..” • ”Kanskje tenker man at det ikke er nødvendig å snakke om det lenger, siden vi er likestilt. Det kan kanskje også være en oppfatning man gjemmer seg bak”

39. Oppsummerende konklusjoner – om kjønn og yrkesvalg • Kjønn er i liten grad et tema i skolens rådgivning • Elever utfordres i liten grad på sine valg • Valg gjøres i veldig stor grad på bakgrunn av tradisjonelle forestillinger om kjønn og arbeidsliv • Forestillingen om at vi er likestilte og gjør frie selvstendige valg gjør at kjønn ikke oppleves som relevant • ”Sånn er det og sånn må det bare være” – biologiske forklaringer står sterkt som argument • Verken elever, lærere eller rådgivere er særskilt opptatt av kjønn og yrkesvalg

40. Og hva er problemet? • Alle får færre valgmuligheter • Jenter og gutter får færre yrker å velge mellom • Arbeidsgivere få færre arbeidstakere å velge mellom • Individer må konstruere seg selv på grunnlag av det kjønnet de har, ikke sine individuelle preferanser • Det kjønnssegregerte arbeidslivet reproduseres • Kjønnsstereotype holdninger reproduseres både i forhold til arbeidslivet og i forhold til hjemmet • ”Usynlige” barrierer gir oss et fattigere samfunn

41. Total kvalitet – er det godt nok?

42. Elevenes dom?

43. Hva er god rådgivning, for elevene? • God og riktig informasjon ”De vet ikke nok. Da jeg var der, så stilte jeg mange spørsmål. Vi måtte ha sånn møte med rådgiveren, i ti minutter eller noe sånt, før vi skulle søke. Jeg spurte om masse, men de visste ikke halvparten av det. Bare ”du må søke på internett”, ”du må spørre andre”. Og rådgiverne på ungdomsskolen skal jo liksom være der for å hjelpe til, og spesielt når du skal søke. Så de bør kanskje vite litt mer”. • Mer tid med rådgiver, rådgiver må være tilgjengelig ”Sånn som nå når vi startet siste året, så hadde det vært greit at de kunne tatt oss inn alle sammen, til en individuell samtale og snakket om hva vi har tenkt å gjøre neste år. Hvis vi har tenkt å gå videre på høyere skoler, at vi kunne fått informasjon og mulighet til å få vite mer. At de tok initiativ nå, tidlig, sånn at vi har dette året å tenke på. Og ikke bare noen måneder før vi skal søke”. • Samtale og refleksjon over egne valg ”Nei, både kontaktlæreren vår og rådgiveren var veldig sånn ”hva vil du bli?” eller ”hva liker du å gjøre?” og så når de fikk svaret så var det ”da skal du bli det”. Likte du å sparke fotball, så var det idrett, likte du å ta bilder, så var det media”.

44. Tidlig rådgivning, ikke skippertak • For sent å få informasjon og rådgivning like før val skal gjøres ”Jeg husker på ungdomsskolen, det var i midten av tiende, da fikk vi vite at det var en rådgiver på skolen, det var en måned før vi skulle søke eller noe sånt. Og da hadde han jo nesten ingen tid da, i siste liten, så da ble det jo køer. 300 stykker skal prate med den samme fyren i løpet av noen få uker. Det blir krasj”. ”Jeg synes egentlig vi får litt lite informasjon om valgmuligheter. Eller, vi har fått det nå i de siste ukene, men det hadde vært greit å fått litt mer informasjon i niende. Jeg skjønte jo ikke hva tingene betydde en gang i sommerferien, så”.

45. Å bli sett… • Trekantmøtet mellom mentor, elev og oppgave skaper ny kunnskap • Det relasjonelle; må se hele eleven, elevens behov • ” Ja, også får tak i deg, får tak i interessen din. Se deg i øynene og være skikkelig med, liksom...” • Rådgiver må være engasjert, gløde for jobben, for eleven, og ha tid, ikke være stresset og sliten • ”Men jeg synes det burde vært to, for du ser det på henne at hun er stresset og sliten og lei hele greia. Hun har det veldig travelt. Hun er til stede når hun er med deg, men ting skal gjøres veldig fort fordi hun skal rekke gjennom alle. Og da merker man jo at man kanskje ikke. Men hun gjør en veldig bra jobb til å være alene. Men det burde vært to”.

46. På vei framover • Kvaliteten vurderes som god • Og i forbedring • Elevene tredelt; de som er godt fornøyd, de som er klart misfornøyd, og en stor mellomgruppe • Regionale forskjeller på kvaliteten • Grad av samordning og samarbeid påvirker

47. Nettverk: Kobling av aktører Gode nettverk gir bedre rådgivning Samordning av tjenester gir bedre rådgivning Lokale bedrifter: Sentrale samarbeidspartnere for rådgiverne Kilde for kompetanse for rådgivere Arena for rådgivning/erfaring/utprøving for elevene Rådgiver – OT – PPT - NAV Frafallsforebygging og – oppfølging Mellom skoleslag Lag møteplasser og koblinger Arbeidsdeling – utvikle samarbeid

48. Frie valg – tradisjonelle praksis? • Valgene blir gjort uten at de blir utfordret • Rådgivingen får dermed den motsatte effekten enn den ideologisk sett sikter mot – den underbygger disse ufrie valgene. • Yrkes- og utdanningsvalgene gjøres dermed på grunnlag av tradisjonelle bilder av kjønns- og yrkesroller.

49. Rom for forbedring? • Fått klarere forskrift • Fortsatt rom for forbedring/konkretisering? • Fått anbefalte kompetansekriterier • Neste skritt; ”skal”, ikke bare ”bør”? • På vei mot en rådgivende skole? • Noen skoler kommet langt, andre steder ensomme rådgivere • Utdanningsvalg fungerer svært ulikt i ulike skoler • Styrket rådgiverkompetansen • Særlig tydelig i videregående skole • Ungdomsskolen neste? • Fått bedre nettverk • Behov for å bygge bedre nettverk mot arbeidslivet? • Hvordan få kjønnsperspektivet inn igjen?