Nyheter fra Ayurveda

1. Nyheterfra Ayurveda Hallvard M Reiso

2. Bare gammelt nytt • Ayurveda er mer enn 7000 år gammelt • I henhold til Ayurveda ligger kunnskapen i bevisstheten • Forskningbekreftereffekter som er påstått i tusener av år men – intet nytt!!

3. Hva er Ayurveda • Et helsessystem som er over 7000 år • Ayu – Liv • Veda - kunnskap eller læring • Omfatter ernæring, medisiner, livsstil, behandling, diagnose osv.

4. Veda • De eldste opptegnelsene av kunnskap vi kjenner • De eldste er over 5000 år gamle • De omhandler • Spiritualitet - Musikk • Astronomi - Dans • Astrologi - Landbruk • Yoga - Generell vitenskap • Arkitektur - Forsvar

5. Ayurveda og skolemedisin • Mange kildermenerHippokrates studerte ayurveda i India. • I middelalderen var skolemedisinen kraftig påvirket av arabisk medisin som utsprang fraayurveda • På 1600-tallet praktiserte Paracelsus, som av mange regnes som en av opphavsmennene til moderne skolemedisin, et medisinsk system som lånte mange elementer fra Ayurveda – blant annet bruk av mineraler som sink. • Joseph ConstantineCarpue brukte 20 år på å studere lokal plastisk kirurgi i India og ble en av de første til å utføre et rhinoplastikk-inngrep i vesten i 1815. Ved å ta hud fra pannen gjorde man forbedringer på nesen. • Denne teknikken er blitt kjent i vesten som «Carpue’soperation», men er identisk med prosedyrene utført i India i årtusener. • Kirurgi-instrumentene som Ayurveda beskrev i SushrutaSamhita ble senere modifisert i vesten.

6. Ayurveda i dag • Et helsesystem godkjent av WHO • En integrert del av Indias offisielle helsevesen • Har kartlagt og benytter minst 2000 av Indias 20 000 medisinske planter og urter • I Charaka er det beskrevet over 35 000 urtekombinasjoner • Inkluderer også mineraler og metaller bearbeidet etter helt spesielle prosedyrer

7. Ayurvedas definisjon av helse: • Den som har doshaene i balanse, har god appetitt, normal funksjon av dhatuene (kroppsvevene), malaene (kroppens avfallsstoffer) i balanse og som vedvarende har kroppen, sinnet og sansene fylt med lykksalighet, kalles en frisk person. • Sushruta Samhita 15,41 • Ayurveda sier at; ”Helheten er mye mer enn summen av hver enkelt bestanddel” • Ayurveda betyr; Kunnskap (Ved) om livet (ayur)

8. Den ayurvediske modellen for anatomi og fysiologi • Doshaene • Grunnleggende universelle styrende prinsipper -ubalanser • Dhatuene • Grunnleggende funksjoner som understøtter og danner kroppsvev • Malaene • De ulike typer avfallstoffer fra kroppen • Shrotaene • Alle kroppens transportkanaler fra den minste til den største kanalen i kroppen

9. Doshaene • Tre styrende prinsipper for oppbyggingen av universet (vata, pitta, kapha) • Sykdom kan oppstå ved: • For mye av doshaene • For lite av doshaene • Forflyttning av doshaene • Doshaene i balanse • Sinn og kropp vil være sterk, frisk og alle funksjoner i balanse • Doshaene i ubalanse • Kroppens og sinnets balanse, funksjoner og naturlige intelligens blir forstyrret • Fører over tid til sykdom

10. Tre grunnleggende funksjoner • Vata - Bevegelse • Pitta - Energiproduksjon • Kapha - Struktur

11. Mahabhutaene (elementene) • De fem elementene som danner grunnlaget for de tre doshaene: • Akasha - rom • Vayu - luft • Tejas - ild • Jala - vann • Prithivi - jord

12. Vata dosha Vatadosha uttrykker seg i alle kroppens bevegelser og rytmer • Bevegelsesorganer, armer og ben osv. • Blodsirkulasjon • Sammentrekning og utvidelse av hjerte og lunger • Bevegelse i tarmsystemene og avføring • Aktiviteten i nervesystemet • Sammentrekning av muskulatur • Celledeling • DNA aktivitet

13. Pitta dosha • Oppbygging av vev • Hormonproduksjon • Energiomsetning • Fordøyelse • Avfallsprodukter

14. Kapha dosha • Struktur og styrke • Fysisk styrke • Vevsstruktur • Kroppsstruktur • Cellen • Celle-membran • Organelle-membran • Synapser

15. Vata styrer de andre doshaene • Vata styrer all bevegelse og påvirker derfor de to andre doshaene • Pitta og kapha kan ikke bevege seg selv • Vata ubalanser oppstår lettere enn Pitta og Kapha ubalanser • Vata ubalansepåvirker de de andre doshaene negativt • Flest sykdommer forårsaket av Vata • Vata – ca. 60% av alle sykdommer • Pitta – ca. 25% av alle sykdommer • Kapha – ca 15% av alle sykdommer

16. De tre doshaer - egenskaper

17. BALANSE Mental årvåkenhet Korrekt dannelse av kroppsvev Normal utskillelse av avfallstoffer God og sunn søvn Sterkt immunforsvar Glede, inspirasjon og oppstemthet UBALANSE Tørr/ru hud Søvnløshet Forstoppelse Trøtt uten definert årsak Spenningshodepine Overfølsom for kulde Degenererende leddbetennelse Undervektig Nervøs og bekymret Vata dosha

18. BALANSE Normal kroppsvarme Normal tørst Sterk fordøyelse Glansfull og frisk hud Skarpt intellekt Tilfredshet Ernergisk UBALANSE Hudutslett Betennelse i huden Magesår/halsbrann Irritert tykktarmsyndrom Synsforstyrrelser For høy kroppsvarme Tidlig grått hår/skallet Irritabilitet/fiendtlighet Mangel på selvreferanse Pitta dosha

19. BALANSE Muskelstyrke Vitalitet Utholdenhet Sterk immunitet Hengivenhet Gavmildhet Mot og verdighet Stabilt sinn Velfungerende ledd UBALANSE Fet hud Langsom og treg fordøyelse Bihuleplager Rennende nese Astma og andre respiratoriske plager Depresjon Grisk og egosentrisk adferd Kapha dosha

20. Dosha - tid og perioder

21. Agni - kroppens ulike forbrenningsilder • Agni er kroppens ulike forbrenningsilder (totalt 13 stk.) • Agnienes (forbrenningsildenes) funksjon er å omforme mat til energi, kroppens fysiske byggestener og avfallsstoffer • Nest etter Vikriti (ubalanse) er Agniens styrke den viktigste faktor man tar i betraktning når man foreskriver en diett

22. Ama - Slaggstoffer Avfallsstoffer utvikles når mat ikke blir ordentlig fordøyd • P.g.a. feil mat i henhold til konstitusjon • For tungt fordøyelig mat • Forurenset mat (med kjemikalier eller rester etc.) • Ufordøyd mat blir avfallsstoffer - Ama • Hvis ikke de utskilles, blir de ført rundt i kroppen • Kroppens transport kanaler blokkereres • Kroppens funksjoner forstyrres • De fleste sykdommer er forårsaket av ama.

23. Hvordan forebygge ubalanser • Vata - Hold en rolig regelmessig rutine • Gå tidlig til sengs • Spis måltider til samme tid hver dag • Ha daglig avføring - helst om morgenen • Hold deg varm når været er kaldt • Drikk mye varm væske • Unngå stimulerende midler • Favoriser søt, sur og salt smak

24. Hvordan forebygge ubalanser • Pitta - moderasjon og å holde seg avkjølt er de viktigste elementer. Prøv å unngå: • For mye varme • Overeksponering av sol • Alkohol og røyking • Stressende tidsfrister • For mye aktivitet og overarbeid • For mye krydret, sur og salt mat • Å hoppe over måltider

25. Hvordan forebygge ubalanser • Kapha - Stimulering er nøkkelen. • Unngå for mye hvile og søvn • Favoriser krydret, bitter og astringent smak på maten • Få mye trim • Søk variasjon i livet • Ikke spis for mye tung oljet mat • Hold deg varm i kaldt vått vær

26. Vata typer • Lett og tynn fysiologi • Handler raskt • Liker ikke kulde • Uregelmessig sult og fordøyelse • Lærer og glemmer fort • Tendens til å bekymre seg • Tendens til å få forstoppelse • Alltid aktiv • Lett forstyrret søvn, ca. Seks timer • Har tendens til å slite seg ut, lav fysisk utholdenhet • Tendens til krøllet hår • Tørr, ofte mørk hud • Fremtredende ledd, sener og blodårer

27. Pitta typer • Moderat bygning • Handler i moderat tempo • Liker ikke for høy varme • Sterk sult og fordøyelse • Lærer og husker i moderat tempo • Moderat hukommelse • Blir lett irritabel • Regelmessig avføring, noen ganger løs mage eller ofte avføring • God søvn, middels lang søvn, ca 7-8 t • Driftig og skarp • Tynt rødt hår • Rødlig hud, fregner og føflekker • Tidlig grå hår og/eller skallet

28. Kapha typer • Solid og kraftig bygning • Sakte og metodisk • Misliker fuktig vær • Langsom fordøyelse og mild appetitt • Lærer og glemmer sakte • Rolig og stødig • Regelmessig avføring • Tung og lang søvn, ca 8-10 timer • Utholdenhet og styrke • Mørkt, fyldig hår med litt fall • Oljet, myk og ofte lys/hvit hud

29. Blandet dominans av doshaene • Alle mennesker har påvirkning fra alle tre doshaen. De kan domineres av en, to eller tre • Varianter av blandet dominans: • Vata/Pitta • Pitta/Vata • Pitta/Kapha • Kapha/Pitta • Vata/Kapha • Kapha/Vata • Vata/Pitta/Kapha (Samadosha)

30. Vata/Pitta eller Pitta/Vata Ligner på Vatatyper fysisk • Desto mer Pitta, desto mer muskler og styrke • Likhet til rene Vatatyper: • Raske bevegelser, vennlige og snakkesalige • Forskjeller fra rene Vatatyper: • Mer initiativrik, skarpere mer konsentrert intellekt, mer energi, utholdenhet og selvsikkerhet • Større stabilitet, bedre fordøyelse og regelmessig avføring • Tåler bedre kulde og mindre sensitiv til omgivelsene • Håndterer problemer med entusiasme

31. Pitta/Kapha eller Kapha/Pitta • Kombinerer energi og pågangsmotet til Pitta med den solide stabiliteten til Kapha • De er mer muskuløse enn Vata/Pitta • Mer Kapha • Høyere fett/muskelandel • Veldig godt utgangspunkt for atleter • Pitta gir energi og Kapha gir utholdenhet • Mer Kapha mindre tendens til å trene • Kan ha problemer med å hoppe over et måltid

32. Vata/Kapha eller Kapha/Vata • Tynn fysikk, men ikke så tynne som en ren Vata-type • Jevnere temperament • Større indre styrke og stabilitet • Desto mer Kapha, desto saktere i bevegelsene • Kan være raske og effektive når handling er nødvendig • En rolig og avslappet væremåte • Besindigheten viser dominans av kalde doshaer • Fordøyelsen kan være uregelmessig og sakte • Intoleranse for kulde

33. Vata/Pitta/Kapha (Samadosha) • Integrerer alle tre doshaenes kvaliteter • I balanse nyter de det beste av alle tre doshaene • Stabil balanse: • Større stabilitet og fleksibilitet enn de andre • I balanse skal det mye til å få samadoshaene ut av balansen • Når ubalanser oppstår kan det være vanskelig å gjenopprette balansen

34. Vata og de fem subdoshaene • Prana vata • Hjernen, hjertet og det respiratoriske system • Udana vata • Strupen, øvre del av det respiratoriske system, navlen • Samana vata • Magen og tynntarmen • Apana vata • Tykktarmen, urinsystemet, skrittet, sexuelle organer inkl. prostata, testikler og livmoren • Vyana vata • Over hele kroppen, spesiellt nervesystemet, sirkulasjonssystemet, huden og leddene

35. Pitta og de fem subdoshaene • Pachaka pitta • Magen, tolvfingertarmen og tynntarmen • Ranjaka Pitta • Leveren, milten og blodet • Sadhaka pitta • Hjertet • Alochaka pitta • Øynene • Bhrajaka pitta • Huden

36. Kapha og de fem subdoshaene • Kledaka kapha • Magen • Avalambaka kapha • Hjertet, bryst, hele det respiratoriske system • Bodhaka kapha • Tunge, svelg • Tarpaka kapha • Hodet, bihuler, hjernen og ryggsøylen • Shleshaka kapha • Over hele kroppen og leddene

37. De syv Dhatuene (vevstypene)

38. Malaene - kroppens avfallsstoffer

39. Shrotaene - kroppens transportkanaler 1

40. Shrotaene - kroppens transportkanaler 2

41. Ayurvediskurteterapi • Et ayurvediskurtepreparat inneholder ofte 10 urter eller mer. • Vanligvis er det en eller to aktive urter som er ansvarlig for hovedeffekten i produktet. • Støtteurter gjør hovedurtene mer virksomme • Noen bedrer fordøyelsen og styrker opptak og biotilgjengelighet for de aktive urtene. • Slaggstoff reduseremdeurter.Blokkeringer i kroppens mikrokanaler motvirker urtenes effekt. • Urter som motvirker bivirkninger av andre urter

42. Diabetes i Ayurveda • Subdosha • RanjakaPitta • Apanavata • (Samana, Prana) • KledakaKapha • Dhatu • Rasa • Rakta • Medha

43. Diabetes • Diett • Vata reduserende uten tung mat • Kapha reduserende hvis overvekt • Ingen alkohol, ris, poteter, rødt kjøtt, kullsyreholdige drikker (vær også forsiktig med korn) • Tilleggsbehandling • Lag juice av 1 bitteragurk. Drikk juice. • La 1/2 tsbukkehornsfrø stå over natten i 1/2 kopp med kokt vann. Drikk og spis frøene om morgenen • Lett trim og morgentur

44. Urtebehandling av Diabetes mellitus • Ayurveda har en rekke urter som er effektive mot diabetes type 2. • To urter som har megetlovendeforskningsresultater er: • Gymnemasylvestre • Pterocarpusmarsupium

45. GymnemaSylvestre

46. Gymnema Sylvestre 1 • I Ayurvediske skrifter er Gymnema kalt Gurmar, som betyr ”sukker dreper” • Den er beskrevet som virksom mot glycosuria (madhumeha) og andre problemer i urinveiene. • Ved å tygge på bladene mister man smaken på søtt, et viktig poeng for å balansere blodsukkeret.

47. Gymnema Sylvestre 2 • En plante som tradisjonelt har vært brukt til å behandle diabetes type 2. • Ekstrakt av bladene reduserer smaken av søtt i maten, reduserer sukkersug – virkninger som kan være viktige bidrag for dem som ønsker å balanserer blodsukkeret. • Bladene inneholder Gymnemisyre, som kan undertrykke/forsinke transporten av glukose fra tarmene til blodet. Den regulerer også appetitten og trangen til mat.

48. Pterocarpus Marsupium (Indisk kino tre) 1 • En av de beste urtene mot hypoglycemi (lavt blodsukker), hyperlipidemi og hyperkolesterolemi (høy kolesterol) • Stimulerer metabolismen i fettvev (meda dhatu). Redusert funksjon kan føre til høyt blodsukker, høyt kolesterol og økede fettstoffer i blodet. • Den har både bitter og astringent smak som balanserer Kapha og renser fettvevet (meda dhatu), som kan forårsake ubalanser i blodsukkeret.

49. Pterocarpus Marsupium (Indisk kino tre) 2 • Beskytter og regenererer Beta cellene. Evnen til å senke blodsukkeret er vist i forskjellige kliniske forsøk. • Det er observert at den kan reversere ødeleggelsene av betacellene, og faktisk gjenopprette normalt antall celler i Langerhansøyene på bukspyttkjertelen. Den bidrar også til normal produksjon av insulin.

50. PterocarpusMarsupium(Indisk kino tre) 3 • I tillegg til å reparere og regenerere betacellene, kan den også beskytte dem mot ødeleggelse ved å nøytralisere giftstoffer (Ama). • Epicatechin som finnes i Pterocarpus har insulin lignende aktivitet, den senker blodsukkeret gjennom en annen mekanisme enn insulin. Den benytter en annen reseptor og kan derfor senke blodsukkeret uten insulin.