Eivind Trondsen opensource@no.ibm IBM Global Services

1. Eivind Trondsenopensource@no.ibm.comIBM Global Services

2. Agenda • Fri programvare • Linux som brukermiljø • Modenhet og applikasjoner • Skolelinux som infrastruktur • Nettverkstjenester • Drift • Økonomi

3. Fri programvare Hva er fri programvare? • Programvare utviklet at løst sammensatte grupper av personer og bedrifter • Fri redistribusjon av programmet • Tilgang til kildekoden - “byggetegningene” til programmet • Fri distribusjon av modifiserte versjoner • Konsekvenser av modellen • Ingen lisenskostnad for brukerne • Støtte for standarder • Frihet fra knytninger til enkeltleverandører

4. Fri programvare Fremveksten av fri programvare • I 1996 nådde Linux og Apache (webserver) modenhet, samtidig som markedet gikk over seg for å sikre teknologi til .com boomen. • Apache og Linux driver i dag en stor del av Internetts infrastruktur, og miljøene som tok disse produktene i bruk ønsket snart å få fordelene i andre deler av bedriften. • I 2001, ledet av IBM, begynte IT-markedets “mainstream” å tilnærme seg Linux og tilby produkter rundt det. • I dag er andre produkter av fri programvare på vei inn i mange deler av IT-markedet.

5. Fri programvare Åpne standarder • Åpne standarder muligjør kommunikasjon og samhandling mellom produkter fra forskjellige leverandører • Åpne standarder må ligge til grunn for en fremtidsrettet IT-infrastruktur • Mangel på standarder som er åpne gjør leverandøruavhengighet vansklig • .doc/.xls/.ppt • Active Directory • Fri programvare er en garanti for åpne standarder

6. Fri programvare IBM og Linux • Linux er i dag et strategisk produkt for IBM, og spiller en nøkkelrolle i vår produktstrategi og vår visjon for fremtidens IT-marked. • Alle produktene våre er klargjort for Linux. Dette gjelder servere, programvare eller tjenester. • IBM har svært tung Linux-kompetanse som vi bruker til å bidra til fri programvare-miljøet, forbedre Linux og andre produkter, og støtte våre kunder.

7. Fri programvare Hva er så Skolelinux? • En sammensetning av forskjellige programmer, laget for å gi norske skoler en solid, språklig god IT-plattform. • En “ferdiguttenkt” infrastruktur, tilpassed skolers unike miljø og behov. • Et prosjekt, drevet frem av Knut Yrvin (Akershus Fylkeskommune), Petter Reinholdsen (USIT) og over 60 andre programmerere, oversettere og systemfolk. • Delvis sponset UFD, KRD og NUUG.

8. Linux som arbeidsverktøy Linux som arbeidsverktøy Vil mor kunne klare det?

9. Brukere • Brukere PC • Grupper – relatert til skolens logiske enheter • Grupper – relatert til skolens logiske enheter E-post Skriver Linux som arbeidsverktøy 4A 4B • Hvor passordet kommer fra og hva det brukes til • Hvor passordet kommer fra og hva det brukes til 3B Lærere • Hvor C: er blitt av? Brukerkatalog Admin Lynkurs i Linux-miljøet

10. Linux som arbeidsverktøy Bruker-programmer • Skrivebordet • Bruk av filbehandler • Nettleser – Opera • KMail • Kontorprogrammer • Grafikk-program • Noen pedagogiske programmer

12. Linux som arbeidsverktøy Filbehandler

13. Linux som arbeidsverktøy Opera Nettleser

14. Linux som arbeidsverktøy KMail • Enkel, standard epostleser • Tilgang til epost via POP eller IMAP • Integrert mot adressebok

15. Linux som arbeidsverktøy OpenOffice

16. Linux som arbeidsverktøy Gimp billedbehandling

17. Linux som arbeidsverktøy Noen skoleprogrammer

18. Nettverk og administrasjon Nettverk og administrasjon IT er mer enn skjermen

19. Nettverk og administrasjon Skolelinux representerer infrastruktur • Katalogtjener (OpenLDAP) • Epost (IMAP(S), POP(S), Webmail) • Filtjener (NFS) • Printer-tjener (Cups) • Web-tjener (Apache) • Mellomlager/proxy (Squid) • Databasetjener (PostgreSQL) • Terminalserver (LTSP) • Nettverkstjenester, DHCP + DNS

20. Nettverk og administrasjon Samba – integrasjon mot Windows! • Samba gjør en Linux-tjener til en Windows-tjener! • Sentral innlogging, samme brukerinformasjon kan benyttes • Hjemmeområde, samme som under Linux • Tilgang til de samme printerne som Linux-brukerne har

21. Nettverk og administrasjon Nettverksskisse

22. Nettverk og administrasjon Webmin

23. Økonomi Økonomi Hvordan angripe kostnadene der det svir mest?

24. Opplæring Brukere Administrasjonspersonell Infrastruktur Plass Nettverk Strøm Variable faktorer Feilsituasjoner Sabotasje Økonomi Hva driver kostnadene ved en IT-løsning? • Maskinvare • Nypris • Levetid • Programvare • Pris • Krav til oppgraderinger • Betalingsmodell (kjøp eller abonnement) • Drift • Arbeidskraft

25. Overforenklede faktorer: • Opplæringskostnader • Drift sentraliseres og kan gjøres mer effektivt på Linux enn Windows • Infrastruktur-delene gir Linux-løsningen tilleggsverdi • Økt sikkerhet reduserer nedetid og dermed sekundære kostnader Økonomi En forenklet modell – årlige kostnader • Forutsetninger: • 500 PCer på flere skoler • Ikke Citrix for MS-tynnklienter • Ny PC varer i 4 år • Tynn klient kjøpes brukt, og varer i 4 år • Samme serverkostnad for Linux og Windows • Driftskostnader ikke med

26. Hvordan er dette tilgjengelig for kommuner uten Linux-kompetanse i dag? • IBM og Linpro kan levere • Prosjektledelse og kontroll • Maskinvare og nettverksinfrastruktur • Installasjon og konfigurasjon • Opplæring, både for driftspersonell og “vanlige brukere” • Support • Fjerndrift • Total, gjennomstøttet leveranse!

27. Hva nå? • Klarer din skole eller din kommune å nå målene om antall PCer blant elevene etter sommeren? • Vil du ha bedre kontroll og større forutsigbarhet? • Vil du vite hvordan du kommer i gang? • Siv Ranheim (siv.e.ranheim@no.ibm.com) • Eivind Trondsen (opensource@no.ibm.com)