Relasjonskompetanse

1. Relasjonskompetanse Sola Strand hotell 17/6-2010 Frode Jøsang

2. Begreper RELASJON = ”Sosiale forbindelseslinjer mellom mennesker” • Relasjonskompetanse • Tillitsetablering • Emosjonell støtte • Den autentiske voksne • Sosial kapital bygging • Respekt-arbeid

3. Relasjonskompetanse • Kunnskap • Forskning om relasjonens betydning • Om relasjoner og nettverk • Om diagnoser og spesifikke utfordringer • Holdninger • Se på lærerrolle som et relasjonelt yrke. • At voksne/ de profesjonelle har ansvar for relasjonsbygging • Verdier/etikk • Empowerment • Empatisk Effekt : Å oppleve mening gjennom relasjonsbygging ved å observere effekt i praksis. • Ferdigheter • Vite hvordan relasjoner etableres , vedlikeholdes og avsluttes.

4. Skolefaktorer: Elevenes syn Pisa 2004

5. Dårlige relasjoner til lærere etter sosioøkonomisk status

6. Den autentiske læreren ( læreren som signifikant person) 37% av elevene i ungdomsskolen opplever ikke relasjonen til læreren som positiv. 23% i barneskolen. Ref. Bru og Thuen , SAF Læreren kommer på 12 plass dersom foreldre lurer på noe ang. oppdragelse. Kun 11% av elevene svarer at læreren har betydd noe for dem. Men læreren er ikke på førsteplass hos disse elevene, de svarer kun at lærer har hatt betydning. ( Bedre skole 1/07 Slik elevene ser det : Marit Ulvik) Kun 7% svarer at lærerne har hatt betydning som påvirkningsfaktor i forhold til hvem de er ( identitetsdannelse) Elevene selv tror selv at lærerne legger mest vekt på deres prestasjonsevne(flink-arbeidsom-pliktoppfyllende) når de skal vurdere elevene, mens venner og familie vurderer deres relasjonskompetanse ( snill, omtenksom, til å stole på)

7. Giddens 1997, Modernitetens konsekvenser, Pax forlag Relasjonell trygghet Utfordringer ( elever-situasjoner-klasser) Ontologisk trygghet Konsistens i personlighet/identitet • Ha sammenheng i egen identitet slik at du er i stand til å bygge tillit. • Skapes i tidlig barndom gjennom samspill med nære omsorgspersoner og gir en følelse av å stå i en sammenheng preget av kontinuitet. • Denne trygghet gjør at en forblir den samme, bevarer sin trygghet selv om rutiner og systemer endres eller står overfor vanskelige situasjoner/utfordringer. • Dette er en grunnleggende form for trygghet som smitter over på elevene fordi de vet at den voksne kan romme/takle problemet/utfordringen. • Det er særlig viktig for usikre, utrygge og barn med angst at de møter voksne med en slik grunnleggende trygghet som kan sikre det stabile og varige.

8. 3 typer utfordringer i arbeid med elever Sårbarhetsmodell Strukturelle Verdimessige Relasjonelle

9. Ref. Terje Murberg/Edvin Bru SAF, Hjemmeside 2009 – Kvar femte elev fortel om moderate eller alvorlege muskelplager og hovudpine, medan nesten like mange har hatt moderate eller alvorlege magesmerter i løpet av siste månad, Opp mot tjue prosent av ungdommane rapporterer om depressive symptom. Jenter rapporterer oftare psykosomatiske symptom enn gutar. – Emosjonelle problem i ungdomsalderen aukar risikoen for mistilpassing – 31 prosent av ungdommane rapporterte at dei hadde opplevd minst ei negativ hending i løpet av det siste året. – Blant gutar var det særleg dei som opplevde vanskelege relasjonar til medelevar som hadde psykosomatiske symptom. Jenter opplevde meir stress knytt til bekymringar for skuleprestasjonar og forhold i heimen, medan gutar opplevde meir stress knytt til konfliktar med foreldre eller lærarar Ein god relasjon til læraren kan vere avgjerande for at elevar skal kunne takle vanskelege situasjonar. Både når det gjeld å takle stress og i forhold til alt som skjer utanfor skulen og i skolen.

10. Over 50% av elevene på ungdomstrinnet ville ikke ha fortalt om dette til læreren dersom de fikk psykiske problemer. Ref. Psykolog Berit Waal :”Lærere bør by på mer av seg selv” i Norsk Skoleblad 1/08 side 32-33 Berit Waal sier at : Lærerne må by på mer av seg selv og vise hvilke verdier de har og hva de står for og være et forbilde for elevene. For å kunne gjøre dette er de avhengig av et godt og støttende voksenmiljø preget av samhold. Skolen skal hjelpe elevene i å finne fotfeste i en raskt skiftende verden . Lærerne bør snakke med barn om livets dramatiske sider, om savn, sorg, skyld og smerte men også om livets gleder.

11. Relasjoner i lys av organisasjon og ledelse

12. Læringsmiljø i lys av systemteori Strukturelt perspektiv Politisk perspektiv Sett i lys av en lærende organisasjon Relasjonelt perspektiv Symbolsk Ref. Bolman & Deal

13. Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering Læringsstøtte Faglig innholds-forståelse Feedback og tilbakemeldelse • Positivt klima • Lærersensitivitet • Aldersadekvat støtte • Atferdsledelse • Produktivitet • Organisering for læring Ref. Elaine Munthe 2007 Elevengasjement

14. 3 voksenroller i arbeid med barn Den autentiske Den tydelige Den synlige Evne til å bygge relasjoner Evnen til å etablere klarhet og strukturer Maktorientering-egoprofilering Lærer Hansen Lærer Olsen Lærer Pedersen

15. Ref. Elev og menneske: Nina B,J.Berg : Gyldendal 05 Den autentiske lærer Kjennetegn på den autentiske lærer er at han/hun setter varige spor og spiller en positiv og betydelig rolle i elevens personlige utvikling og identitetsdannelse. • Å ha evnen til å se hele eleven bak fag og ferdigheter. • Å ha ydmyk nysgjerrighet overfor eleven. • Å se at relasjonen til eleven kommer først og er viktigst. • Å se og bekrefte eleven positivt. • Å være bevisst på å bli en signifikant voksen.

16. Lærersensitivitet 3 primærområder : 1. Evne til å se elever i klasserommet som sliter faglig og sosialt.Bekrefte og se elevene i hverdagen.(SIGNALISEREOBSERVASJON) Øyeblikkets kapital 2. Evne og vilje til å signalisere/ tilkjennegi at du har sett og at du er tilgjengelig.( SIGNALISERE STØTTE) Spesifikk kapital 3. Evne og vilje til å følge opp over tid. ( SIGNALISEREOPPFØLGING OG KONTINUITET) Sammensatt kapital

17. Relasjonelt arbeid i lys av effekt

18. Elevers læringsutbytte og skoleprestasjoner og betydning : • Lærer-elev relasjon • Lærerens evne til å gi god feedback og konstruktive tilbakemeldinger. • Lærers evne til å skape meningsfulle aktiviteter som fremmer læring. John Hattie : Auckland University, New Zealand ”Visible learning 2008” Oversikt over skoleforskning fra 1976 til 2007. Den faktor som er viktigst for et barns læringsutbytte i skolen er opplevd relasjon mellom elev og lærer. Relasjonen betyr mer enn metoder og arbeidsmåter og aller minst betydning har klassestørrelse.

19. Sosial kapitalvariabler med påvirkning av skoleprestasjoner NOVA 3/2 2009 : Lihong Huang De to viktigste variablene : Kvalitet i relasjon mellom foreldre og barn. • Fremtidstro • Målorientering • Mestrings-forventning • Motivasjon • Oppgave-orientering Skole- prestasjoner Kvalitet i relasjon mellom lærer og elev.

20. Regelhåndtering og sammenheng Klar sammenheng mellom lærer-elevrelasjoner og opplevd regelhåndtering. Opplevelsen av god regelhåndtering Opplevelsen av dårlig regelhåndtering Positiv Lærer-elevrelasjoner Korrelasjon . 41 Negative lærer-elevrelasjoner .32 .10 Betydning for læringsutbytte og motivasjon

21. SAMMENHENG MELLOM LÆRER-ELEVRELASJON OG KVALITETSKRITERIER I ET LÆRINGSMILJØ. REF. Bru & Thuen : Læringsmiljø og konsentrasjon, SAF, 1999. 1. Grad av akademisk støtte : ( kvalitet på tilpasset opplæring) 2. Grad av emosjonell støtte. ( kvalitet på lærer-elevrelasjon) 3. Strukturell støtte : ( forutsigbarhet, kartlegging, strukturer rutiner, rammer,oppfølging etc) 4. Relevans : ( utgangspunkt i elevenes interesser og hverdagserfaringer) 5. Medvirkning : ( elevansvar, deltakelse,innflytelse) 6. Variasjon i arbeidsmåter Problematferd Læringsmiljø Konsentrasjon Lærer-elev relasjon påvirker grad av opplevd relevans (ref. Thomas Ziehe)

22. Relasjon Lærer Elev • Grad av nærhet • Grad av avhengighet • Grad av konflikter/motsetninger. Ref. Sondra H. Birch og Gary W.Ladd : 1996 i Juvonen og Weutzel ”Understanding children`s school adjustment” :Cambridge university press. Påvirker Trivsel Ensomhetsfølelse Skoletilpasning Holdninger til skole Skoleprestasjoner

23. Alle tall som nærmer seg 0.30 er viktige korrelasjoner i forskning. 1.00= helt sammenheng .00= ingen -1.00= motsatt sammenheng. LÆRER-ELEVRELASJONER OG SAMMENHENGER REF. Nordahl, Thomas : ”Eleven som aktør”, Universitetsforlaget 2002 side114. Lærer-elev .60 .44 • Involvert i problematferd • Hvordan eleven opplever selve under-visningen. .31 .29 • Elevens generelle syn på skole og utdanning. • Elevens sosiale kompetanse

24. Klem og Connel ( 2004) og betydning av lærer-elevrelasjon. Lærerstøtte Ref.Klem A.M og Connel JP : Linking teacher support to student engagement and Achievement, Journal of School health, Sept. 2004 Skolefaglige prestasjoner Elevengasjement • Elever som opplever deres lærere som : • Omsorgsfulle • Strukturerte • Har klare realistiske • og positive forventninger 4. Som involverer seg. 5. Stimulerer selvstendighet 6.Opplever at lærerne bryr seg om dem Vil ha 3 ganger så høy innsats og engasjement i skolefag.

25. Kan lærernes stilles til ansvar for hva elevene lærer ? ( læringsutbytte) ref. Kronikk Utdanning nr 17/2009 side 52 v/Eyvind Elsatd og Are Turmo Ulike Faktorer som er nevnt i artikkelen og som kan kan forklare elevers læringsutbytte : Sosialøkonomisk status fra foreldrene er den viktigste forklaringsfaktor i forhold til elevens skoleprestasjoner. Påvirkning fra jevnaldringskultur Kvaliteten på lærers undervisning Grad av læringstrykk/forventninger Elevenes motivasjon Lærers evne til relasjonsbygging Bruk av læringsstrategier Grad av selvdirigering/selvdisiplin Lærerautoritet Fagets egenart S K O L E R E L A T E R T E KRITERIER Elevenes læringsutbytte Sosio-økonomisk bakgrunn

26. Sammenhenger : • Direkte effekt mellom elevenes innstilling til skolefaget og elevenes læringsutbytte. • Direkte effekt mellom elevenes innstilling til faget og opplevd undervisningskvalitet. • Indirekte effekt mellom opplevd undervisningskvalitet via elevens innstillinger og mot læringsutbytte. Resultatene skulle tilsi at det er elevenes motivasjon som ser ut til å være den viktigste faktor ifølge læringsutbytte. Sosiokulturell bakgrunn og grad av motivasjon henger sammen. Elevenes holdninger og innstillinger til faget ser ut til å være viktigste faktor. Lærerens evne til å skape motivasjon og endre innstillinger til faget hos elevene ser ut til å være den viktigste faktoren til forbedring av skoleprestasjoner og økt læringsutbytte i skolesammenheng. Særlig ser dette ut til å være viktig for elever som mangler støtte hjemmefra. Positive lærer elevrelasjoner ser ut til å være den viktigste faktoren for økt motivasjon og økt læringstrykk hos elever. Undersøkelsen viser at enkelte lærere på kort tid kan påvirke elevers læringsutbytte gjennom å skape økt motivasjon hos umotiverte elever og ved å lære dem bruk av nytte av læringsstrategier.

27. Hovedkonklusjoner fra undersøkelse om læringstrykk • Grunnlag for å hevde at elever generelt liker læringstrykk. • Stor variasjon i hvordan elevene individuelt opplever læringstrykket. • Betydelig variasjon i opplevd læringstrykk mellom klasser. • Klar sammenheng mellom hvordan elever opplever relasjon til lærer og hvordan de opplever og tolker læringstrykket. Gjensidig tillit ser ut til å være en helt sentral faktor for at læringstrykk skal ha en positiv læringseffekt. • En positiv lærer-elevrelasjon er en forutsetning for å kunne utøve høyere læringstrykk. Ref. Gunnar Bjørnebekk. «Motivasjonsrelaterte faktorer og tid: Deres effekt
 på kognitive og affektive manifestasjoner» Doktorgrad ved UiO, juni 2008.

28. Noam og Fiore (2004) Sammenheng mellom ”gode skoler” og gode relasjoner. I skoler med gode skolefaglige prestasjoner føler elevene seg knyttet til sine lærere og føler seg respektert av sine lærere. Elevene responderer best på lærere som de føler har omsorg for dem. Slike lærere er med på å gi elevene : 1. En følelse av å høre til. 2. Hjelper dem å utvikle sammenheng og identitet 3. Lærer dem å utvikle psykologske og sosiale ferdigheter.

29. Forhold ved læringsmiljø som vil påvirke klima, atmosfære, ro og problematferd i et klasserom. Ref. Nordahl 2002 Eleven som aktør,Universitetsforlaget. • Relasjoner mellom lærer og elev.( sterkest sammenheng mellom grad av prososial atferd i et klasserom og grad av sosial støtte fra lærer. Ref. Bru, Stephens og Torsheim 2002) • Elevroller og relasjoner mellom elever. • Regler og håndhevelse av regler. • Klasseledelse og håndtering av enkeltelever. • Undervisningens innhold og arbeidsmåter og TOL • Foreldresamarbeid • Virkelighetsoppfatninger og verdier hos lærere. • Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til elevene. • Ulike former for oppmuntring av prososial atferd.

30. TRIVSEL Ref. Spes.ped 5/01 Samdal-Old-Viig. • Klasser med det beste sosiale miljøet har også best læringsmiljø. • Trivsel skaper gode undervisnings- og læringsforhold. • Trivsel øker elevers konsentrasjon om læring. • Det er sammenheng mellom elevtrivsel og lærertrivsel ( og motsatt) • Store forskjeller i trivsel mellom skoler og klasser. • Positive lærer-elev relasjoner er den viktigste indikator for et godt læringsmiljø og har den høyeste korrelasjon til elevtrivsel. (ref. R.Haugen)

31. Relasjonsnivåer og sosial kapital-bygging

32. Relasjonsnivåer mellom lærer og elev : 1. PROFESJONELT : Der innholdet i relasjonene er knyttet til fag og der lærer i første rekke bruker teori som refleksjons- grunnlag og kolleger som refleksjonpartnere. 2. PERSONLIG : Der innholdet i relasjonene knytter sammen det faglige og personlig utvikling. Økt vektlegging av sosial kompe- tanseperspektivet. 3. PRIVAT : Der relasjoninnholdet knyttes opp til personlige interesseområder,personlig engasjement og involvering, der en også åpner opp for emosjonelle sider ved læring og relasjoner,. 4. INTIMT : Der lærer- elevroller utviskes, relasjonen er grense- overskridende.Dette er en vær varsom relasjon i pedagogisk sammenheng.

33. RELASJON OG SOSIAL KAPITAL SOM BEGREP. Med sosial kapital mener vi elevenes opplevelse av : 1. Å bli sett og bekreftet av sin lærer. 2. Å føle støtte av sin lærer, at lærer bryr seg om meg både i forhold til faglig fremgang og som menneske. 3. Å føle at lærer liker meg, ser det gode jeg gjør og leter etter mine kvaliteter. 4. At jeg føler meg verdsatt og inkludert. Lærere som er flinke til sosial kapitalbygging vil A.Fremtre som tydelige og forutsigbare voksenpersoner. B. Være flinkere til å takle kritiske situasjoner fordi den sosiale kapitalen vil være betydningsfull i konflikt- og problemløsningssituasjoner. C. Elevene vil ofte tolke læreratferden mer positiv og oppleve læreren mer rettferdig dersom det er sosial kapital til stede.

34. Sosial kapital utvikles gjennom : • Små bekreftelser i hverdagen.( blikk, berøring,blunk. • Systematisk bruk av navn. • Bruk av felles referanser. ( Husker du......) • Måten du henvender deg til elever. • Huske ting ( Hvordan hadde du det hos tante og onkel i helga?) • Godt forhold til foresatte. • Konstruktive tilbakemeldinger. ( konkret ros) • Vektlegging av det positive, av vekst og utvikling. • At lærer signaliserer tilgjengelighet og støtte. • At lærer signaliserer innsikt og forståelse.

35. Relasjonelle ferdigheter

36. Elevvurderinger av " den gode lærer" basert på flinke og svake elever. Ref. Norsk skoleblad 23/99 side 13 : Professor Per Schultz Jørgensen. Prioritert rekkefølge:

37. Lærer-ferdigheter som øker barns læring og som er relasjonsskapende spes. Ped.9/2206: ”Læreren har makten til å forbedre relasjonelle forhold” Gro Nærø • Å vise positive følelser for eleven. • Å ta vare på barnets initiativ og interesser. • Være i dialog og kontakt. • Gi anerkjennelse og ros for det som barnet gjør bra. • Hjelp barnet til å samle sin oppmerksomhet slik at det kan ta del i fellesskapsopplevelser. • Formidl mening med entusiasme overfor barnets opplevelser. • Utvid og berik barnets opplevelser, forklaringer og historier. • Reguler barnets handlinger ( sett grenser for barnet)

38. Terje Ogden ( 1990) skiller mellom 6 ulike dimensjoner i lærerrollen : • 1. Læreridentitet preget av konsistens. • 2. Relasjonelle ferdigheter • 3. Personlighet • 4. Pedagogisk grunnsyn • 5. Verdier/ideologi • 6. Praktisk-pedagogiske ferdigheter • Relasjonelle ferdigheter er ikke et konstant fenomen, men kan utvikles gjennom bevissthet, læring og veiledning. I relasjonelle ferdigheter legger han begreper som : • Ferdigheter i å omgås andre mennesker. • Kommunikative ferdigheter. • Å kunne formidle lærestoffet på en forståelig måte. • Kunne ta kontakt med elever. • Kunne formidle empati. • Kunne formidle uenighet. • Vise respekt og ekthet. • Kunne lytte. • Kunne reagere aksepterende. • Unngå å bringe elever i forsvarsposisjon. • Kunne formidle forståelse for elevers synspunkt og perspektiv.

39. Relasjonskompetanse ref. Ingrid Lund : Det stilleatferdsproblemet Spes.ped.01/10 side 4-9. NB! Redigert og litt omskrevet. • Evnen til å granske hvordan elevens atferd virker på deg. • Evnen til å se egen styrke og kvaliteter samt utfordringer i møtet med denne type elever. • Evnen til å kunne forstå/lese elevens uttrykk og atferd i et større perspektiv. (lese/tolke) • Evnen til empati/fleksibilitet/forståelse. • Evnen til nysgjerrighet. • Evnen til å rette søkelys mot egen atferd og egen kommunikasjon ( verbal og non-verbal) • Evnen til å se og bekreftet barnet. • Evnen til å være en trygg og tydelig voksen. • Evnen til å være en god rollemodell. • Evnen til å være en viktig/betydningsfull person.

40. Respekt - arbeid overfor elever Ref. Otto Laurits Fuglestad : Reformperspektiv på skole og elevvurdering : Fagbokforlaget, 1999 RESPEKTARBEID ( Deference work) • Måten vi hilser på. • At vi viser gjennom blikk, gester og kroppsspråk at vi ser og bekrefter eleven. • Skape avhengighet av andre ved å ha tillit til dem. • Skape andres avhengighet av oss ved å gi andre tillit. • Vise i praktisk handling at vi liker å være sammen med eleven/e. • Vise at vi kjenner oss vel sammen med. • Vise at vi er stabile i vårt relasjonelle arbeid. • At vi systematisk og bevisst jobber med å etablere, vedlikeholde og utvikle • sosiale relasjoner til elever. • At vi jobber systematisk med motivasjon, tillit, følelser og respekt i vårt daglige • arbeid med elever.

41. Relasjonens betydning i lys av ny elev og lærerrolle. • HVA ER EN RELASJON? • Sosiale forhold eller følelser som utvikles mellom • mennesker i sosialt samspill. • En relasjon består av fibre som kan være • uniplekse eller multiplekse. • Relasjoner kan være balanserte eller ubalanserte. • Relasjoner kan være komplementære eller ikke. • Relasjoner vurderes i forhold til : • 1. Intensitet 2. Varighet 3.Innhold 4.Frekvens • 5. Struktur 6. Nettverk. • EN GOD RELASJON ER BASERT PÅ • KOMPLEMENTARITET-MULTIPLEKSITET- • OG PÅ GJENSIDIG ATTRAKSJON. • Jeg kan noe, du kan noe annet, jeg liker deg og du • liker meg, vi treffes i flere sammenhenger.