1 / 28

Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS. 9,8 %. 22,1 %. 5,1 %. 9,4 %. 14,8 %. 22,1 %. 16,8 %. Hedmark Fylkeskraft AS. Hamar Energi Holding AS. Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker Kommune. Oppland fylkeskommune.

lovie
Download Presentation

Fjernvarmedagene 2010 Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fjernvarmedagene 2010Bio olje som spisslast, v/ Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS

  2. 9,8 % 22,1 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 22,1 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker Kommune Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Eidsiva Energi AS-Drivkraft for oss i innlandet • Årlig omsetning: Ca 4 milliarder kroner • Konsernresultat :369 millioner kroner • Utbytte: 275 millioner kroner • 3,3 TWh produksjon • 20 heleide og 24 deleide kraftverk • 21 000 km nett • Totalt 160 000 kunder • 80 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) • Ca 950 ansatte

  3. Eidsiva Bioenergi AS har 5 anlegg i drift Trehørningen Lillehammer Trysil Fjernvarme (40 GWh) 65% Brumunddal (6 GWh) • Hamar (55 GWh) • Børstad • Storhamar • Espern Moelv Gjøvik Kongsvinger Nord (12 GWh) Lena Fjernvarme (7 GWh) 51 % • Minoritetseierskap • Oplandske Bioenergi AS • Åsnes Fjernvarme AS Kongsvinger Bioenergi 51%

  4. Forsøksanlegg biofyringsolje

  5. Målsetting Biofyringsolje som spisslast på Børstad VS til erstatning for lett fyringsolje. • Redusere bruk av fossil fyringsolje ved bruk av biofyringsolje basert på biologisk materiale fra avfall. • Mer enn 90 % av energibehov i Eidsiva Bioenergi anlegg dekkes med bioenergi. • Tilegne kompetanse. • Erfaring retningsgivende for videre utbygging.

  6. Krav til biofyringsolje – vekting • Pris • Kvalitet - Standard EN 14213 – EN 14214 • Vurdere ikke standard med tilfredsstillende kvalitet. • Produksjon Biobrensel produsert på en bærekraftig måte. • Opphavresirkulert råstoff: biobrenselproduksjon basert på biologisk materiale fra avfall. • Klimanøytralitet.

  7. Biofyringsolje – andre forhold kontra mineralske oljer • I dag hovedsakelig RME (planteoljer), FAME (slaktefett/avfallsoljer) samt MixedFA. • Disse oljetypene er første generasjon med minimum av bearbeiding og karakteriseres av til dels STOR variasjon i: • Molekylær sammensetning • Viskositet • CFPP (coldfilter plugging point) • Syreinnhold • Restaske/urenheter • Smeltepunkt for restaske • Vann og opptaksevne for vann • Oksyderingshastighet • Brennverdi • Flammepunkt

  8. Utslippsforhold • Bioolje kan inneholde urenheter og har høyere askeinnhold enn mineralsk lett fyringsolje. Dette kan gi for høyet støvinnhold i røkgassen og fører til større behov for feiing. EB har foreløpig få målinger og lite erfaring. Forhold vil følges opp. Jfr erfaring og målinger senere i presentasjon. • NOx har vist seg å ikke være et stort problem med biooljer. Det kan bli et problem om oljen inneholder mye Nitrogenforbindelser • Ved oljesøl brytes bioolje raskere ned enn mineralsk olje.

  9. Standard lettoljebrenner – 4–8 MWh effekt

  10. Standard brenner benyttes

  11. System før ombygging til biofyringsolje

  12. System etter ombygging til biofyringsolje System etter ombygging (nytt bilde)

  13. System før ombygging (nytt bilde)

  14. Driftserfaringer • Etablert sirkulasjonskrets for oppvarming av biofyringsolje. Erfaring viser stabil drift. • Liner materialkvalitet i oljetank. Begrensning med tanke på temperatur. • Trykk til i brennerdyse økt fra 25 – 29 bar. • Luft i brennstoffsystem ved fylling til samme tank som uttak til brenner. Bygd om tilførselsrør. • Materialkvalitet rør, ventiler og pumper. Tilsvarende som for lett fyringsolje. • Filter før brenner som før. • Biofyringsolje kan føre til kortere vedlikeholdintervall på brenner. • Enkelt å veksle mellom fossil og biofyringsolje. • Viktig med mottakskontroll.

  15. Belegg på dysespiss ved bruk av biofyringsolje

  16. Belegg i røkrør og forurensning i vende kammer indikerer varierende kvalitet på brensel.

  17. Belegg i røkrørskjel viser behov for kortere vedlikeholdsintervall ved bruk av biofyringsolje.

  18. Økonomi • Ombygging til biofyringsolje: 600.000 kr • Pris biofyringsolje: - 5 – 10%/l i forhold til fossilt brensel. • CO2 avgift fossilt brensel: 0,31 kr/l • (Tonn fyringsolje X 3,14 (faktor fra KLIF) x 14 euro)

  19. Oppsummering • Leveringssikkerhet fra leverandører. Levering av fyringsolje og tjeneste i forbindelse med liner i oljetank har i perioder gitt bekymring. Det er registrert avvik i forbindelse med kvalitet på biofyringsolje i prøveperiode. • Driftsstabilitet brennere synes akseptabel. Periodisk problem med luft i system knyttes til mottak. • EmissjonsmålingerOK • Utslipp (> Nox utslipp). Nox utslipp noe høyere enn forutsatt. Knyttes til N innhold i brensel. • Miljøgevinst. KLIF karakteriserer biofyringsolje som klimanøytral.

  20. Takk for oppmerksomheten Tor Fjærgård, Eidsiva Bioenergi AS Tlf: 95 98 15 98 tor.fjaergard@eidsivaenergi.no

More Related