Nettverkene – mer enn en læringsarena

1. Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006

2. Metoden virker: Kommunene bruker nettverkserfaring aktivt i eget forbedringsarbeid (Gudrun og Trude) Presentasjon | 2006 • setter forbedringsarbeid på dagsorden – på grunnlag av dokumentasjon og erfaringsutveksling • bruker dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for politiske og administrative beslutningsprosesser • iverksetter konkrete forbedringstiltak – på grunnlag av erfaringsutveksling og inspirasjon fra andre kommuner

3. Nettverkene setter dagsorden Presentasjon | 2006 • Nær 80 %, (over 160 kommuner), har brukt nettverkserfaringer for å sette forbedringsarbeid på dagsorden i egen kommune. • Opp mot 80 % av kommunene har brukt dokumentasjon fra nettverksarbeidet direkte som beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeid i kommunen. • I overkant av 40 % av kommunene har iverksatt konkrete tiltak for å forbedre egne tjenester. • Over 90 kommuner, nær halvparten av deltakerkommunene, har brukt nettverkserfaringene direkte i sine valg av nye løsninger.

4. Hever kvaliteten på – og øker bruken av - styringsinformasjon Presentasjon | 2006 • Analyser og sammenligning av KOSTRA-tall og kvalitetskartlegginger over tid og kommunene imellom, gir økt kunnskap og bevisstgjøring om systematisk styringsinformasjon i hele kommuneorganisasjonen. • Bedre styringsinformasjon gir mer funderte prioriteringsdiskusjoner og beslutninger, både politisk og administrativt. • Mer enn 70 %, eller i overkant av 140 kommuner, har endret ressursprioriteringen mellom tjenesteområder på bakgrunn av nettverkserfaringer. • Om lag 120 kommuner har endret ressursprioriteringen mellom enheter innen samme tjenesteområde • Nær 50 % av kommunene melder om endret ressursprioritering mellom brukergrupper innenfor samme tjenesteområde. • Det er i hovedsak innen pleie og omsorg at det har skjedd endring av ressursprioritering mellom enheter og/eller brukergrupper.

5. Informasjon til, og dialog med brukerne Presentasjon | 2006 • 140 av de evaluerte kommunene har satt informasjon om tjenestene til brukere og pårørende på dagsorden. I all hovedsak gjelder det pleie og omsorgstjenester. • I overkant av 40 % av kommunene har allerede iverksatt forbedringstiltak. • 20 % melder at det er planlagt tiltak for å forbedre informasjonen til brukere og pårørende.

6. Bedre samhandling Presentasjon | 2006 • En bedre samhandling mellom kommunens ansatte og brukere er som følge av nettverksdeltakelse satt på dagsorden i om lag 50 % av kommunene. • Omlag 40 %, eller drøyt 80 kommuner har som følge av nettverkserfaringer tatt tak i samarbeidet mellom tjenesteområder og mellom virksomheter for å forbedre tjenestene.

7. Hvilke faktorer påvirker nytteverdien for kommunen i nettverksarbeid? Presentasjon | 2006 • Like barn leker ikke best : Kommuner som deltar i heterogene nettverk har større nytte av å delta enn de som deltar i mer homogene nettverk • Små nettverk gir mer læring enn store • Rådmann- og politikerinvolvering avgjørende for kommunens nytte av å delta i nettverk • Det er viktig med en ildsjel som kan koordinere og motivere

8. Politikerne mer involvert Presentasjon | 2006 Andelen kommuner som har involvert politikerne i nyttegjøring av nettverkserfaringene har økt fra 7 % til 50 % de to siste årene.

9. KS’ kvalitetsavtaler med staten(Kjell-Torgeir) Presentasjon | 2006 • Helse- og omsorg • Barnevern • Skole • Barnehage

10. Læring for staten – og opinionen? Presentasjon | 2006 • Kjenner sektorene i kommunene – via fagdepartement • Kjenner makrotallene fra FIN, KRD, TBU, Kostra, DEA • Får ”avviks”rapporter fra tilsyn, direktorater, fagdept, fagmiljøer og media • Får kommunale meninger og krav via KS (m/kons.vurd.) • Men: ser de den samlede velferden i lokalsamfunnet – ut fra muligheter og behov (= rammer og oppgaver)? Hvem har definisjonsmakten - staten eller kommunene?

11. Hvordan kan staten/opinionen få innsikt? Presentasjon | 2006 • Makrotall og gjennomsnitt? • Finansiell balanse (3%)? • Ressurser ift. oppgaver – kostnadsberegningskampen? • Tall for kommunetyper, for eksempel ASSS? • Talende representative kommuneeksempler? Hvordan skapes definisjonsmakten?

12. Kampen om virkelighetsforståelsen Presentasjon | 2006 • Arbeidslivskonferansen: • Utvikle kommunen : 18,5 % • Beskrive kommunen : - • Fortelle om kommunen : 81,5%

13. Kommuneeksempler og velferdsbeskrivelse Presentasjon | 2006 • Data og faktamateriale • Kostra/TBU (dekn.grad, produktivitet osv) • Nettverkserfaringer EffNett/ASSS (”det nytter”)? • Kvalitet – objektiv og brukeropplevd? • Velferdsbeskrivelser av typiske kommuner fra kommunegrupper? • Oversette tallenes tale – ”hvilken velferd får vi?” • +/- 10 kommunetyper – +/- 10 eksempelkommuner? • Velferdsvirkninger av nasjonale rammer • Dagens vs gårsdagens • Uavhengig av politisk flertall i kommuner og stat