VERDIFULLT REGISTRERINGSARBEID? Liv Frøysaa Moe og Ingeborg Apall-Olsen Bærum kommune

1. VERDIFULLT REGISTRERINGSARBEID? Liv Frøysaa Moe og Ingeborg Apall-Olsen Bærum kommune Utviklingsnett 18.10.12

2. Registrering av bebyggelse fra 1920-1940 Del av Bærum kommunes kulturminneplan Muliggjort av bidrag fra Riksantikvaren PILOTPROSJKET: Samarbeid med Geomatikk IKT: Første kulturminneregistrering som er helt digital - alt på ett brett Samarbeid med Riksantikvaren: Verdivurdering av lokale kulturminner

3. Verdivurdering som del av registreringsarbeidet Kulturminner i kommunen Håndbok for lokal registrering (2012): Består i revidert utgave av tre trinn hvorav det siste er nytt og omhandler verdisetting og vekting. Kulturminnene skal ifølge håndboka vurderes utfra tre verdikategorier: • Kunnskapsverdier • Opplevelsesverdier • Bruksverdier I tillegg kreves en kartlegging av kulturminnets kjennetegn og egenskaper – til sammen skal disse fem kategoriene gi en bedre helhetsforståelse av det enkelte objekt, slik at den endelige vektingen er etterprøvbar (Riksantikvaren, 35:2012) .

4. Kunnskapsverdi: ( 24 eksempler) Bygningshistorie, arkitekturhistorie, sosialhistorie, personalhistorie, landbrukshistorie, krigshistorie, bosettingshistorie osv. Opplevelsesverdi: (15 eksempler) Arkitektonisk verdi, estetisk verdi, identitetsverdi, symbolverdi, tilhørighet, patina, bruks og alderspreg, forbløffelse, nysgjerrighet, undring, gjenkjennelse, sinne osv. Bruksverdi: (14 eksempler) Nytteverdi, økonomisk verdi, ressursverdi, eksisterende og potensiellverdi, utviklingsverdi, formidlingsverdi, musealverdi, pedagogisk verdi osv. Egenskaper: Alder, tidsdybde og kontinuitet Autensitet og opprinnelighet Mangfold og variasjon Sammenheng og helhet Brudd og kontraster Lesbarhet og tydelighet Egnethet Sårbarhet og tålegrenser Anvendbarhet og funksjonsdyktighet Dynamikk og endring Interaksjon natur-kultur Kjennetegn: Sjeldent - Opprinnelig, ved tilfeldig utvalg eller ved planmessig utvalg Representativt - For noe som var vanlig før eller for noe som er vanlig nå Hva ligger i de ulike punktene?

5. Vår prosjektgruppe: Fire registratorer med utdannelse innen kulturminnevern, byutvikling og arkitektur Vårt prosjekt Å registrere alle bygg i Bærum som ble oppført i perioden 1920-1940, tilsvarer ca. 2000 bygg. Vår arbeidsform: To biler og to nettbrett En skolekrets av gangen Våre utfordringer: Kvantitet vskvalitet Konsistens Våre løsninger: Prioritere Diskutere

6. Etter store diskusjoner den første uka fikk vi med oss Riksantikvaren på en registreringsrunde. Våre spørsmål: Overlappende begreper, hvorfor? Uklare begreper, hva betyr det? Få eller mange avkrysninger? Våre svar: Kutte ut overlappende begreper Bestemme oss for ordlyder Kutte ut uklare begreper

7. Verdivurdering Kunnskapsverdier: Stilhistorie, håndverkshistorie, materialhistorie Opplevelsesverdi: Arkitektonisk verdi, estetisk verdi, håndverksmessigverdi? Gjenkjennelse? Bruksverdi: Formidlingsverdi? Eksisterende og potensiell bruksverdi Egenskaper: Sammenheng og helhet, lesbarhet og tydelighet, egnethet, sårbarhet og tålegrenser, autentisitet og opprinnelighet Kjennetegn: Representativt for noe som var vanlig før og sjeldent ved tilfeldig utvalg? Sykehusveien 2Byggeår: 1929 Arkitekt: Kommunearkitekt Gierløff Original bygningskropp Originale bygningselementer både ute og inne Garasje med nyere panel og taktekke, men originale dører og vinduer Har huset verdi fordi det er representativt eller fordi det i dag er sjeldent? Middels, høy eller svært høy?

8. Høvikveien 23 Byggeår: 1931 Arkitekt: Ivar Næss Funksjonalistisk anlegg med både hus, uthus og hage Del av helhetlig miljø bestående av funkis, byggmesterfunkis og nyklassisme Endret inngangsparti, nyere terrasse, noe endret utbygg i tilknytning til original veranda Verdivurdering Kunnskapsverdier: Arkitekturhistorie? Stilhistorie? Ingen? Opplevelsesverdi: Estetisk verdi? Bruksverdi: Formidlingsverdi? Positiv bruksverdi for eier? Egenskaper: Egnethet, anvendbarhet og funksjonsdyktighet, lesbarhet og tydelighet, sammenheng og helhet Kjennetegn: Sjeldent ved tilfeldig utvalg, representativt for noe som var vanlig før, eller kanskje for noe som er vanlig i dag, hva nå enn det måtte bety? Bør ikke en kulturminneregistrering også omfatte landskap, og forholdet mellom landskap og bygg/kulturminne?

9. Verdikategoriene kan være supplerende i arbeid med arealplansakerog i vurdering av kulturminnets vernestatus, men vi oppfatter at områdeoppsummeringene som er skrevet om hver skolekrets er like viktige da de viser helhet, og ikke kun verdier i enkeltbygg. Vi har fortsatt ikke klare svar på de spørsmålene vi stilte i starten av prosjektet og oppfatter utfra vår erfaring at det er fare for forvirring og subjektivitet slik håndboka fremstår i dag. Vi mener derfor at kategoriene og begrepene krever mer bearbeiding og konkretisering dersom håndboka skal sikre etterprøvbarhet og fungere som et godt verktøy i kommunale registreringer. Avsluttende bemerkningerVåre objekter representerer kun ett felt innen kulturminnevernetog vi har brukt en ny registreringsform og våre bemerkninger må sees i lys av det: