290 likes | 470 Views
Hva det handler om i dag. Litt fremover Noen enkle regler for skriving Linjer og avsnitt Bruer Paraplyer Hvordan finne det viktigste i en tekst? Trenivåinformasjon Prinsipper Hva den kan brukes til. Linjer og avsnitt. Begynn alle linjer ytterst til venstre
E N D
Hva det handler om i dag • Litt fremover • Noen enkle regler for skriving • Linjer og avsnitt • Bruer • Paraplyer • Hvordan finne det viktigste i en tekst? • Trenivåinformasjon • Prinsipper • Hva den kan brukes til
Linjer og avsnitt • Begynn alle linjer ytterst til venstre • NB!selv om du starter et nytt avsnitt • Bruk hel åpen linje som avsnittskille
Bruer • Ta hensyn til at leseren er i sin egen verden når lesingen starter. Forfatteren må lage en ”bru” mellom leseren og sitt emne, dvs.knytte emnet sitt til noe som er kjent eller nært for leseren.INNLEDNINGER er ofte slike bruer. • Bruer trenges også ofte mellom avsnitt med ulikt innhold, slik at man forstår sammenhengen mellom dem
Paraplyer • En god regel å gå FRA OVERSIKT TIL DETALJER • eksempel: hvordan en PC er bygd opp • FØRST: at PC-en består av mange deler, hvilke de er og hvordan disse henger sammen (hvilken rolle de spiller for PC-ens funksjon) • Og SÅ kan dere beskrive de enkelte delene i detalj
Ta ut det vesentligste når dere skriver konsentrat3 trinn: • 1. Finne de viktige punktene i stoffet • 2. Finne hva av dette som er viktig for leseren • 3. Uttrykke dere slik at det som er viktig for leseren, signaliseres tydelig i teksten • Bruk kontekst- og målanalyse
Mål for teksten: • At leseren sitter igjen med en makroproposisjon som faller sammen med forfatterens egne hovedpunkter • Det viktige må komme klart fram • Det må være klart hvilket hierarki teksten eventuelt er en del av
HVORDAN FINNE de viktige punktene? • Finn senders hensikt( vha kontekst, format, overskrift) • Eventuelle underoverskrifter • Første setning i hvert avsnitt • Typografiske hjelpemidler, illustrasjoner, eksempler og gjentagelser
Hvordan få frem det viktige? • Først kontekst- og målanalyse til å finne riktig nivå, og avgrense teksten • Disposisjon kan brukes på avgrensede deler av teksten, som hjelpemiddel etter målanalysen • Disposisjon bygger ofte på (ubevisste) funksjonsstrukturer
For hoveddelen: • bruk kontekst- og målanalyse, og la denne hjelpe til å organisere teksten • En blokkdelt og detaljert målanalyse er mest til nytte • Blokker kan bli bli egne enheter i analysen, med overskrifter
Hvordan få frem sammenhengene? • Logisk rekkefølge • Momenter som høres sammen, plasseres sammen • Oversikt FØR detaljer(paraplyer) • Det generelle FØR det spesielle • Riktig tidsrekkefølge • Regel først, eksempel etterpå
forts. • marker rekkefølge og sammenheng • Del opp i passe store biter • Merk både større og mindre deler med informative overskrifter
Hvordan signalisere det som er viktig? • Bruk overskrifter • Bruk førstesetninger i avsnitt • Gjenta sentrale ord/begreper på en naturlig måte • Gjenta viktige substantiver • Understrek ved hjelp av • Eksempler • Illustrasjoner • Typografiske hjelpmidler
Trenivåstruktur • Trenivåstruktur: Behov for flere nivåer • En tekst skal ofte leses av personer med ulikt kunnskapsnivå og interessenivå. • Tekster kan bygges bevisst opp slik at leseren kan velge hvilket nivå de ønsker • Vanligvis satser man på TRE nivåer: • et for dem som bare trenger en enkel oversikt eller resultatet av en undersøkelse • et for dem som vil vite bakgrunnen for oversikten, i hovedtrekk • et for dem som også ønsker detaljer og bakgrunn
Trenivåstruktur brukes til bl.a. • brukerrettledninger • annonser • artikler • notater • rapporter • kapitler i lærebøker
Trenivåstruktur=hierarkisk struktur • bygger på hjernens egne systemer: • skjema med underskjemaer • gjør det lettere å forstå • gjør det lettere å huske
Eksempel:Brukerveiledninger • hvert punkt har en OVERSKRIFT (nivå 1) • ILLUSTRASJONER (nivå 2? 3?) • DETALJERT TEKST (nivå 3? 2?) • nivå 1:for den som bare trenger sjekkliste • nivå 2: for den som vil se litt mer • nivå 3: for den som trenger/ønsker detaljkunnskap
Annonse • nivå 1: Overskrift/ sentralt bilde • nivå 2: tekst, evt. mindre sentrale bilder • nivå 3: henvisninger til ytterligere informasjon • Illustrasjoner kan komme inn på alle nivåer
Artikkel • nivå 1:”saken i et nøtteskall» - samtidig innledning • nivå 2: hovedtekst, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 • nivå 3: faktarammer, innrykk, petit, detaljerte illustrasjoner, kurver, diagrammer, kart mm. • Illustrasjoner kan komme inn både nivå 1, 2 og 3.
Trenivårapport • nivå 1: makroproposisjon av teksten, som overskrift +ingress • nivå 2: hovedteksten, med overskrifter som gir sammenheng med nivå 1 • detaljstoff: faktarammer, innrykk, fotnoter og petitstoff, detaljerte illustrasjoner, kurver,diagrammer, kart mm • illustrasjoner kan komme inn på flere nivåer
Generell oppsummering: • informasjon fordeles på tre ulike nivåer, beregnet på ulike informasjonsbehov • Alle har bruk for nivå 1, det skal romme alt vesentlig • Bare nivå 1 er for dem som trenger konklusjoner og/eller oversikter - oftest ledere som skal fatte beslutninger • nivå 2 og 3 innebærer ulike utdypinger av nivå 1
Struktur i undersøkelse: • I undersøkelsene starter man oftest nederst, med detaljerte fakta (f.eks.hvilket utstyr finnes på markedet) • og slår disse sammen til hovedtrekk (disse passer vårt formål på den ene måten, disse på den andre måten, disse på den tredje) • som til slutt samles i et endelig resultat: vi anbefaler X, fordi --
Struktur i skrevet rapport motsatt • Starter med konklusjonen - • deretter hovedtrekk, med overskrifter og tekst • deretter detaljer (f. eks. vedlegg med detaljerte opplysninger om hvert enkelt alternativ)
Tradisjonell rapport: • brukes i utdanning og forskning • vanligvis ved lengre tekstmengder • skal redegjøre for arbeidet: prosess, metoder, planlegging, problemløsing osv. • skal kunne brukes til å gi oversikt over emnet • skal kunne brukes til å evaluere både resultat, prosess og person
Trenivårapport • brukes i arbeidslivet • kortere • skal redegjøre for resultatet, bare det nødvendigste av prosessen (forfatterens faglige kompetanse er en selvfølge) • skal brukes til å ta raske beslutninger
Formelle trekk ved trenivårapport: • Presentasjonsdelen består av nivå 1 (tittel, ingress + eventuelle overskrifter) • Hoveddelen (nivå 2) mangler innledning og det meste om utvikling av arbeidet, men beskriver resultatet • ingen avslutningsdel • Vedlegg = vedlegg
Hvordan lage et godt 1.nivå? • 1.nivå =makroproposisjon • Inneholder:problem, metode, resultat • Problem: i presis overskrift • Metode: helt kort, ”undersøkelser foretatt av”- ”forsøk utført ved” osv. • resultat: hovedtrekk
Ekstra poenger: • samme rekkefølge i hoveddel som i 1.nivå • mellomoverskrifter gjengir hovedpoenger i 1.nivå • atskilt plassering for vedleggsstoff
Hvis du finner førstenivået eller ingressen for en tekst, kan den brukes til ekstrakt på tittelsiden