1 / 26

Lysbilde 1

mahsa
Download Presentation

Lysbilde 1

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    2. AGENDA Temagruppe veggrunn i Statens kartverk Teig med flere matrikkelenheter Arealoverføring Fra flere matrikkelenheter Til/fra ikke tinglyst grunn Saker etter delingsloven som ikke er ført i matrikkelen Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. MF § 69

    3. ALLER FØRST ML = Matrikkellova MF = Matrikkelforskriften SK = Statens kartverk

    4. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) En av flere nystartede temagrupper i SK Hensikten er å bygge opp spisskompetanse Oppstartmøte 21. januar 2011 Oppgaver Utarbeide regelverk, retningslinjer og veiledning som Kartverket er gitt hjemmel til å komme med i matrikkelforskriften Videreutvikling av matrikkelregelverket og matrikkelsystemet ved behov Konkrete oppgaver (neste foil) Består av: Arnulf Haugland (SK Skien) Astrid Rygg (SK Oslo) Sigurd Langeland (SK Bergen) Siri-Linn Ektvedt (Matrikkelavdelingen)

    5. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) KONKRETE/PRIORITERTE OPPGAVER VÅREN 2011 Massivendring som følge av Statens vegvesens forvaltningsreform Av registrert eier og kontaktperson Fremtidige massivendringer - trengs det lovendring? Utarbeide veiledning til www.statkart.no Matrikkelforskriften § 69 (matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn) Etter hvert: utarbeide et sett med artikler som følger saksgangen Etter hvert: utarbeide eksempelsamling

    6. Temagruppe veggrunn (TV-GRUPPA) KONKRETE (PRIORITERTE) OPPGAVER VÅREN 2011 Teig med flere matrikkelenheter ved erverv til offentlig veg- og jernbanegrunn Utforme forslag til lovendring? Utforme forslag til egenerklæring jf. matrikkelforskriften §§ 9 syvende ledd og 33 andre ledd Gjennomgå føringsinstruksen og vedlegget melding til tinglysing

    7.

    8. TEIG MED FLERE MATRIKKELENHETER Fradeling/arealoverføring fra teig med flere matrikkelenheter er ikke lov jf. ML§ 10 andre ledd: ”Ny matrikkeleining kan berre opprettast når det er klart kva for matrikkeleining eller matrikkeleiningar den nye eininga blir utskilt frå eller oppretta på.” Problematisk ved erverv av grunn til offentlig veg og jernbane Urimelig at Vegvesenet/Jernbaneverket skal måtte ordne opp i dette Grunneier kan nekte og saken stagnere Løsningen kan være en spesialordning for offentlig veg- og jernbanegrunn, men dette krever lovendring jf. ML § 10 andre ledd Vegvesenet/Jernbaneverket har undersøkelsesplikt til å finne ut grenseforløpet. Finner en svaret her kan arealoverføring/ fradeling skje fra aktuelt bruksnummeret Finner en ikke svaret er det inntil videre to alternativ Få plass grensene Sammenslå

    9. AREALOVERFØRING Arealoverføring fra flere matrikkelenheter til én matrikkelenhet som er veggrunn Arealoverføring skjer mellom to eiendommer, ikke flere. Dette gjelder både tinglyst og ikke tinglyst grunn

    10. AREALOVERFØRING Arealoverføring fra tinglyst matrikkelenhet til ikke tinglyst veg- eller jernbanegrunn Trenger ikke tinglyses jf. ML § 24 fjerde ledd som sier at det ved erverv til veg- og jernbanegrunn skal tinglysing bare skje når det er krevd særskilt Pantefrafall jf. Panteloven § 1-11 fjerde ledd: ”panterett i fast eiendom som erverves av stat, fylkeskommune eller kommune til veg- og jernbaneformål faller bort ved ervervet” Arealoverføring fra tinglyst matrikkelenhet til tinglyst veg- eller jernbanegrunn Trenger ikke tinglyses jf. ML § 24 fjerde ledd Arealoverføring fra tinglyst veggrunn til tinglyst matrikkelenhet Tinglyses

    11. AREALOVERFØRING FORTS. Arealoverføring fra ikke tinglyst veg- eller jernbanegrunn til tinglyst matrikkelenhet, for eksempel ved tilbakeføring av veg- og jernbanegrunn Må tinglyses Dette fordi ikke tinglyst grunn eksisterer ikke i Grunnboka og en kan ikke overføre noe som ikke eksisterer til noe som eksisterer Dette er standpunktet til Tinglysinga per i dag Statens vegvesen må da erklære seg som eier jf. Tinglysingsloven § 38 b og deretter arealoverføre

    12. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Veggrunnsaker etter delingsloven har mange steder blitt liggende i en skuff hos kommunene eller hos vegvesenet og er aldri ført i DEK eller i matrikkelen En del kommuner/vegkontor har satt i gang et arbeide med å få disse sakene inn i matrikkelen Dette kan være til dels problematisk da det ofte dreier seg om gamle saker Senere kart- eller oppmålingsforretninger kan være avholdt i etterkant og som ikke har tatt hensyn til grensene til vegevesenet

    13. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Er det avholdt kartforretning og det er utstedt målebrev/målebrevskart er saken ansett som ferdig etter delingsloven Men fordi grensene ikke er inne i matrikkelen er ikke grensene ”offisielle” etter reglene om publisitet i matrikkelen Det er noe annet som ligger i matrikkelen i dag, og som naboer til veg forholder seg til hvis de går til kommunen og kjøper seg et matrikkelbrev Spesielt hvis det har skjedd hjemmelsovergang og ny eier ikke er klar over at det har vært avholdt kartforretning med andre grenser enn det som står i matrikkelbrevet

    14. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Med matrikkellova kom reglene om publisitet Ot. prp. 70 (2004-2005) side 70: ”Matrikkelen må på si side kunne tilfredsstille behovet for publisitet. I dette ligg at aktørar som treng eigedomsinformasjon ikkje skal kunne vise til at dei har vore uvitande om opplysningar som på det aktuelle tidspunktet faktisk var registrerte i matrikkelen. Ein måte å ettervise data på er å skaffe fram eit matrikkelbrev som etter utskriftsdatoen gir grunnlag for framtidig dokumentasjon.” Det betyr at et matrikkelbrev jeg kjøper i dag skal se likt ut om 10 år hvis jeg ikke har fått beskjed om at noe vil bli endret eller at jeg selv tar initiativ til at det skal skje endringer Her ligger utfordringen med innlegging av gamle målebrev

    15. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen For å få sakene inn i matrikkelen må en bruke ML § 26 om retting ”Utfordringen” med å bruke § 26 er at etter tredje ledd kan retting som er fastlagt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning (f. eks. kartforretning) bare skje med ny oppmålingsforretning Ot. prp. 70 s. 135: ”Endring av grenser i matrikkelkartet kjem i en spesiell stilling. Hovudregelen er at matrikkelkartet berre kan endrast ved at det blir utført ny oppmålingsforretning.” Disse vegsakene havner mellom to stoler. Det er avholdt en forretning, men forretninger er ikke ført. En ønsker ikke holde en ny forretning, en ønsker en komplettering eller en fullføring av føring

    16. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Etter § 26 første ledd kan kommunen av eget initiativ rette ”Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning” Etter § 26 tredje ledd første punktum kan en part kreve retting, for eksempel Statens vegvesen ” Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. […] Etter samme ledd samme punktum må parten dokumentere at opplysningene som ligger i matrikkelen er urette Statens vegvesen vil her kunne vise til målebrev

    17. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Etter ML § 26 fjerde ledd: ”Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast”

    18. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Føring av oppmålingsforretning i matrikkelen kan påklages jf. ML § 46 første ledd ”Enkeltvedtak etter denne lova kan klagast på etter kapittel IV til VI i forvaltningslova” Oppmålingsforretningen i seg selv ikke noe enkeltvedtak. Det er selve føringen som har status som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. jf. Ot. prp. Nr. 57 (2006-2007) s. 13 Klagefristen gjelder fra det tidspunktet part blir underrettet ”Sjølv om klagen gjeld utføringa av forretninga, vil gjenstanden for klagen vere matrikkelføringa. Klagefristen blir såleis å rekne frå det tidspunktet som underretninga om matrikkelføringa kjem fram til parten.” Merknadene til § 46 og § 33 i ot. prp. § 57 Merknadene til § 46 og § 33 i ot. prp. § 57

    19. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Det er altså først når noe er ført i matrikkelen at saken får status som enkeltvedtak Det betyr at når en fører en 10 år gammel delingslov sak inn i matrikkelen med hjemmel i § 26 så er det et enkeltvedtak og part har klagerett fra parten får beskjed om at noe er ført i matrikkelen Hvilke konsekvenser kan dette få? Og der kommunen senere har lagt inn nye grenser som ikke tar hensyn til vegvesenets grenser?

    20. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Hva ligger så i underretting jf. ML § 26 fjerde ledd? Underretting i forkant eller i etterkant? Selv om kommunen og Statens vegvesen mener at det som ligger i matrikkelen er feil, kan naboen mene at det som ligger i matrikkelen er riktig Den som mener det som ligger i matrikkelen er riktig bør slippe å bruke klageinstituttet for å rette det tilbake Tenk derfor nøye igjen tidspunktet for underretting, det bør varsles i forkant

    21. SAKER ETTER DELINGSLOVEN som ikke er ført i matrikkelen Statens vegvesen sendte en kartforretning/målebrev til kommunen for 10 år siden. Kommunen har aldri lagt grensene inn i DEK/ matrikkelen. I etterkant er det avholdt ny kartforretning som ikke tar hensyn til grensene til Statens vegvesen, og kommunen har gitt en nabo til vegen tilbake areal som egentlig tilhører SVV. Naboen har bygd svømmebasseng på dette arealet. Kommunen retter med hjemmel i§ 26 og underretter i etterkant Svømmebassenget tilhører plutselig SVV Hvem sitt ansvar er det? Føringen utløser klagerett Føres det rett inn i matrikkelen så overføres hele svømmebassenget til SVV og nabo vil bli rimelig sur. Varsles i forkant får en mulighet til å komme frem til andre løsninger. Ved åpenbare saker kan det varsles i etterkant. Hvem sitt ansvar er det? Føringen utløser klagerett Føres det rett inn i matrikkelen så overføres hele svømmebassenget til SVV og nabo vil bli rimelig sur. Varsles i forkant får en mulighet til å komme frem til andre løsninger. Ved åpenbare saker kan det varsles i etterkant.

    22. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF § 69 Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- og jernbanegrunn jf. MF § 69 er en overgangsordning. Matrikulering må være fullført før 31.12.2012 Det som differensierer MF § 69 fra ML § 13, som er hovedregelen om matrikulering av umatrikulert grunn, er at § 69 har mindre krav for matrikulering Dokumentasjon Varsling Denne muligheten forsvinner etter 31.12.2012

    23. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF § 69 Første ledd: ”Eksisterende umatrikulert grunn som benyttes til offentlig veg eller jernbane, kan matrikuleres uten at det avholdes oppmålingsforretning dersom den som hevder å være eier av enheten, setter fram krav om det og matrikuleringen er fullført innen 31. desember 2012.” Det er den som hevder å være eier av enheten som skal sette frem krav Med krav skal følge Egenerklæring for å være eier av enheten Kart som viser enheten som kreves matrikulert, og informasjon om grenseforløpt for enheten når dette mangler eller er ufullstendig i matrikkelen Kartet som skal følge kravet skal være best tilgjengelig kart for området jf. merknad til forskrift § 69

    24. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF § 69 Andre ledd: ”Er vilkårene oppfylt, matrikulerer kommunen enheten og utsteder matrikkelbrev til den som har satt fram kravet. ” Matrikkelenhet som er opprettet etter påbudet om å føre ny grunneiendom inn i GAB vil aldri kunne matrikuleres som umatrikulert grunn Satt i verk kommunevis fra 1. mars 1982 til 1. januar 1993 For å matrikulere umatrikulert grunneiendom er det et vilkår at enheten på et tidspunkt har blitt lovlig opprettet jf. ML § 13 Det er kommunen som PBL- myndighet som vurderer om noe er lovlig opprettet eller ikke

    25. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF § 69 Tredje ledd: ”Kommunen skal underrette dem som er nevnt i § 37 andre ledd om matrikuleringen. Er det nytteløst å få klarlagt hvem dette er eller hvor underretningen skal sendes, kan underretning skje ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet. Underrettingen skal omfatte kart over den matrikulerte enheten og berørte enheter. Underrettingen skal opplyse om klageadgang, klagefrist og til hvem eventuell klage skal settes fram.” Kommunen skal underrette berørte parter Underretting direkte kan erstattes ved kunngjøring i Norsk Lysingsblad og minst to aviser Underretting skal omfatte kart og opplyse om klagemulighetene

    26. Matrikulering av umatrikulert offentlig veg- Og jernbanegrunn jf. MF § 69 MF § 37 andre ledd Registrert eier og registrert fester av tilstøtende matrikkelenhet Registrert eier og registrert fester av matrikkelenhet på motsatt side av veg, derom grenseforløp, kombinert med vegbredde, får betydning for matrikkelenheten Den som har godtjort å være eier eller fester av berørt grunn Den som står oppført som rettighetshaver til stedbunden rettighet i grunnboken, dersom rettigheten berøres av endrede grenser i oppmålingsforretningen, eller den som har godtjort å ha slik rettighet

More Related