Sektorreformer og forvaltningsutvikling – på politikkens premisser?

1. Fagkonferansen 2013 Sektorreformer og forvaltningsutvikling – på politikkens premisser? Inger Marie Stigen

2. Hva er sagt? Bjarne Håkon Hanssen i VG, 5.7.2008 Jonas Gahr Støre 19.11.2012 Sykehusreformen 10 år. Spekter-konferansen (Men) min grunnholdning er denne; det er ingen uløste oppgaver, ingen ambisjoner vi ikke kan nå med dagens organisering, slik den er blitt tilpasset og justert over tid. Dagens organisering sikrer noe viktig, la meg nevne fem forhold: For det første; at vi gjennomfører Stortingets vilje, at helseministeren har det politiske ansvaret, at vi har god og regionalt forankret politisk styring av et likeverdig helsetilbud over hele landet. Vi trenger ingen ny debatt etter min mening, om overordnet organisering… VG. 8.10.2009 http://www.hoyre.no/www/politikk/hva_mener_hoyre_om/helse_og_omsorg/helseforetakene/ 30.08.2013 Magne Lerø, Ukeavisen ledelse. 23.10.2013 Høie i krabbegir side 2

3. …politikkens premisser … Tre viktige spørsmål: • Hva gir politikere innflytelse/kontroll over reform-/ endringsprosesser? Reformprosessen • Hvordan ivaretas hensynet til folkevalgt medvirkning i valgt modell? Reformens innhold • Når bør ”politikkens premisser” være overordnet? Verdivalg side 3

4. Reformprosessen • Hva engasjerer? • Sektorreformer engasjerer – forvaltningspolitikk ingen ”kioskvelter” • Initiativet/”utspillet” gir mer politisk gevinst enn iverksettingen • Hvordan er betingelsene for politisk styring? • Hierarkisk politisk styring krevende – mange og mangfoldige interesser vil/må ofte med • Hvor god er mål-middelinnsikten? • Begrenset mål-middelinnsikt – sjelden opplagte løsninger side 4

5. Reforminnhold • Jo mer direkte politisk styring, desto bedre? • Detaljer vs. lange linjer • Kontrollspenn og saksmengde • Demokrati mer enn flertallsstyre – endog politiske frisoner • Jo flere politiske stemmer, desto bedre? • Representativitet og maktspredning vs. handlekraft • Representativitet og maktspredning vs. ansvarsklarhet • Politiske stemmer befordrer politiske mandater side 5

6. Helsetjenestene i Norge og Danmark: Plassering av politisk-demokratisk ansvar og politisk-administrative/driftsmessige styringsrelasjoner Kilde: Rommetvedt, Hilmar; Ståle Opedal; Inger Marie Stigen og Karsten Vrangbæk. (Kommer 2014) Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk.Bergen: Fagbokforlaget side 6

7. Lokale helseforetak: Styret og styremedlemmenes roller Kilde: Rommetvedt, Hilmar; Ståle Opedal; Inger Marie Stigen og Karsten Vrangbæk. (Kommer 2014) Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk.Bergen: Fagbokforlaget side 7

8. Verdivalg • Trivielt, men viktig:Ingen allmenngyldige prinsipper, konteksten avgjør • Politisk sensitive saksområder betinger mer folkevalgt involvering og forankring enn mindre politisk sensitive saksområder Utfordringen: • Hva gjør noen saksområder særlig politisk sensitive? • Dynamikk mellom mål-middelforståelse og prosesskontroll • Type gode og spredning av nytte og kostnader viktige dimensjoner • Omfordeling av individuelle goder gir stort mobiliseringspotensial – politisk forankring særlig viktig side 8

9. Antall somatiske sykehus med akuttberedskap og fødetilbud i Norge Kilde: Rommetvedt, Hilmar; Ståle Opedal; Inger Marie Stigen og Karsten Vrangbæk. (Kommer 2014) Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk.Bergen: Fagbokforlaget side 9

10. Og hva så – et tilbakeblikk… Bjarne Håkon Hanssen i VG, 5.7.2008 Jonas Gahr Støre 19.11.2012 Sykehusreformen 10 år. Spekter-konferansen (Men) min grunnholdning er denne; det er ingen uløste oppgaver, ingen ambisjoner vi ikke kan nå med dagens organisering, slik den er blitt tilpasset og justert over tid. Dagens organisering sikrer noe viktig, la meg nevne fem forhold: For det første; at vi gjennomfører Stortingets vilje, at helseministeren har det politiske ansvaret, at vi har god og regionalt forankret politisk styring av et likeverdig helsetilbud over hele landet. Vi trenger ingen ny debatt etter min mening, om overordnet organisering… VG. 8.10.2009 http://www.hoyre.no/www/politikk/hva_mener_hoyre_om/helse_og_omsorg/helseforetakene/ 30.08.2013 Magne Lerø, Ukeavisen ledelse. 23.10.2013 Høie i krabbegir side 10

11. Takk for oppmerksomheten! side 11

12. Kilder: Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul A. Roness og Kjell Arne Røvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor: Instrument, kultur, myte. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Difi. 2010. Statlig, men uavhengig? Myndighetsutøvelse gjennom forvaltningsvedtak. Notat 2010:1 Difi.2012. Uavhengig, eller bare uavklart? Organisering av statlig myndighetsutøvelse. Difi-rapport 2012:7 Egeberg, Morten. 1997. Verdier i statsstyre og noen organisatoriske implikasjoner. I Tom Christensen og Morten Egeberg (red.). Forvaltningskunnskap. Oslo: Tano Aschehoug Opedal, Ståle og Inger Marie Stigen (red.) 2005. Helse-Norge i støpeskjeen. Søkelys på sykehusreformen. Bergen: Fagbokforlaget. Rommetvedt, Hilmar; Ståle Opedal; Inger Marie Stigen og Karsten Vrangbæk. (Kommer 2014) Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk. Bergen: Fagbokforlaget Statskonsult. 2004. Forvaltningsorganers uavhengighet. Rammer, erfaringer og utfordringer. Stigen, Inger Marie. 2011. Saksområde - for lite påaktet i statsvitenskapelige organisasjons- og forvaltningsstudier? Seks essays om organisering og styring i norsk forvaltning. (avhandling dr.philos). Unipub forlag 2011. side 12