570 likes | 721 Views
Shakespeare og adaptasjonsteori. ABI – 18.03.14 – HR . Filmatisering Spillmatisering Medienes forskjellighet: En filmversjon er en tolkning av bokversjonen, en «lesning», aldri «den fullstendige adaptasjonen». Tap/ reduksjon fra bok til andre medier ?
E N D
Shakespeare og adaptasjonsteori ABI – 18.03.14 – HR
Filmatisering Spillmatisering Medienes forskjellighet: En filmversjon er en tolkning av bokversjonen, en «lesning», aldri «den fullstendige adaptasjonen»
Tap/reduksjonfraboktilandremedier? Fortellingenslengde, nyanser, kompleksitet, … Den indreverden «Usynlige» personer blir synlige og får en stemme Filmregissøren Petter Næss: «Jeg tror vi må slutte å sammenligne på den måten. Det er som å spørre […] om det er mest spennende å fly eller sykle til for eksempel Paris. Det tar lengre tid på sykkel og du ser mer, men du får et annet perspektiv fra luften. På kortere tid.»
Brukeradaptasjon Medieadaptasjon Sjangeradaptasjon Selvtilegnelsesadaptasjon
Tellebok for småbarn: «1 englishvillage», «2 richgentlemen» … «4 marriageproposals», «5 sisters» … «10,000 pounds a year» Intertekstuell lesing
«Going in deep» – brukere som aldri får nok av et fiktivt univers Formidlingen: hva består forskjellene og likhetene i?
Geoffrey Wagner: The Novel and theCinema (1975) 3 ulike medieadaptasjons-strategier: - Flytting («transposition»): direkte overføring, med tilsynelatende et minimum av endringer - Kommentar («commentary»): det foretas vesentlige endringer av historien, personene eller annet - Analogi («analogy»): ingen nøyaktige likheter, men lignende tema, stemning eller lignende som i boka; eller «samme» historie flyttet i tid og rom, og dermed med mange nødvendige endringer
1 – Overføringsimitasjon F.eks. Cyril Cokes Pride and Prejudice(1980) 2 – Unntaksimitasjon F.eks. Simon Langtons Prideand Prejudice(1995) 3 – Fornyelsesimitasjon F.eks. GurinderChadhasBride & Prejudice (2004) 4 – Innslagsimitasjon Dan ZeffsLost in Austen (2008)
Aktualisering gjennom iscenesettelsen (i teater og film): «[T]eatersjefHanne Tømtas tolkning i Nationaltheatrets dramatisering av Tolstojs roman [Anna Karenina]: Den er akutt samtidsrettet, snarere enn historisk, og stiller seg som samtidskommentar på gjennomført distanse fra teksten den tar utgangspunkt i. […] Å fornye og aktualisere klassikerne krever dristighet, tankekraft og originale visjoner» (Ane Farsethås i Morgenbladet 2. – 8. mars 2012 s. 35)
Jan Kott: Shakespeare: Vår samtidige (1965) Beckett og absurd teater Tomhet og ondskap Politikk og maktkamp
Vektlegge eller få fram nye aspekter/dimensjoner ved et verk – en ny tolkning, «lesning»
«Novelization» Fra film til roman (bok) Fra dataspill til roman (bok) Fra-x-y: Frafilmbok Fradataspillbok
Lynn Gelfand: «(1) genre adaptation (2) media adaptation (3) consumeradaptation (i.e. transferring producer-oriented materials intoconsumer-createdproducts e.g. fan fiction, fan music videos, etc.).» (http://scan.net. au/scan/journal/; lesedato 11.10.12)
Selvtilegnelsesadaptasjon: historier fra kjent litteratur, fra filmer og andre medieprodukter, overtas av vanlige brukere som spinner videre på og omformer historiene, f.eks. til parodier En type skapende resepsjon http://www.youtube.com/watch?v=vA5n2Bwm4yA
Fanfiksjon (inklusiv karakter-/avatar-historier) Spillere skriver om sine avatarer, fantaserer rundt deres fortid og dikter videre Gjenfortellinger av hendelser i spillet sett fra sin avatarsperspektiv Machinima: digitale kortfilmer lagd av kreative spillfans, består hovedsakelig av komponenter fra kjente spill
Adaptasjonskaskade Herkules-kaskaden i Kassel, Tyskland
Transmedial historie: En sammenhengende historie som inkluderer mer enn ett medium, f.eks. en roman (bok) og et dataspill «transmedia story» «grand story arc»
«En måned før Gears ofWar 2 kommer i spillhyllene får vi en Gears ofWar-tegneserie som skal fungere som en bro mellom eneren og toeren.» (Game reactor august 2008 s. 43)
Renée Toft Simonsen: Anthony Greenwood og den amerikanske præsident (2005) «Den gode historie fortsætter på computeren»
Reklameplakateneibakgrunnenifilmeneinneholderjuksekoder for dataspilletEnter the Matrix (2003) BilskiltpåførtDA203 or IS5416 osv.
I prologen til Henrik V: «This woodenO» http://www.youtube.com/watch?v=B5dI65LvbrE
Appell til alle samfunnsklasser (både poesi og slagmål) Underholdning for ulike sosiale lag Appell til tilskuernes fantasi (få kulisser) Fall-lemmer i overbygningen Murskue-teknikk
Marcia Williams: Herr William Shakespeares skuespill (på norsk 1998)
Shakespeare: 37 skuespill Tragedier, komedier og historiske dramaer (= krønikedramaer = kongedramaer) Litterær industri
Speiler samfunnet – maktkamp, overtro, verdslighet … Mye grusomhet Titus Andronicus
KristianLevring: The King is Alive (2000) Dogme 95 ShakespearesKing Lear
Richard Burt (ed.): Shakespeare after Mass Media (2002) Shakespop Schlockspeare Kitsch Det respektløse er det komiske poenget «The skinhead Hamlet» http://www.wepsite.de/Shakespeare,%20The%20Skinhead%20Hamlet.htm
Anthony Del Col, Conor McCreery, Andy Belanger et al.: Kill Shakespeare (2010-) Shakespeares største helter og skurker opptrer sammen i samme fortelling Crossover
Tragediesjangeren «Tilfeldigheter», tap og lidelse Skjebne og frihet samtidig
«En tragedie er en uopprettelig og overveldende ulykke som skyldes en uforutsett eller ikke hensyntatt feil som involverer mennesker som har vår respekt og sympati. Den rommer ofte et ironisk skifte av lykke og gir vanligvis en sterk følelse av tap [waste]. Hendelsene følges alltid av sorg og lidelse.»(Brereton 1968 s. 20) Geoffrey Brereton: Principles of tragedy: A rational examination of the tragic concept in life and literature(1968)
Helten i tragedien kjemper til døden mot sin skjebne, og gjennom en stor kamp for sin frihet, med skjebnen som motstander, hevder han denne friheten helt inn i det stadiet der all frihet er forsvunnet. (F. W. J. v. Schelling)
Helten er verken helt skyldig eller helt uskyldig (Sartre: «halvt medskyldig, halvt offer, som alle») Hovedpersonen hjelper i sin blindhet skjebnen Noe ufravikelig og uforklarlig «some awful rift in the universe»(Kitto 1986 s. 29)
Den rasjonelle verden kollapser T. S. Eliot: «Hamlet er litteraturens Mona Lisa»
Hamlet tviler, nøler og spiller sinnssyk samtidig som han er på grensen til å bli sinnssyk
Albert Camus: Myten om Sisyfos (1943): «Det er bare ett virkelig seriøst problem: selvmordet. Å ta stilling til om livet er verdt å leve eller ikke, det er å besvare filosofiens fundamentale spørsmål.»
Professor Jon Haarberg: Hamlet er en mann som «på postmodernistisk vis plages av sin egen teatrale tomhet og derfor fascineres av skuespillerens overbevisende illusjonskunst» (Haarberg, Selboe og Aarset 2007 s. 237) Kenneth Branagh, 1996