Oslo 04.02.14 - 05.02.14

1. Oslo 04.02.14 - 05.02.14 Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

2. Innhold på samlinga Dag 1 • Vurdering for læring - Funksjonell respons på elevtekster - Gode skriveoppgaver • Erfaringsutveksling - Marthe presenterer sine erfaringer - Gallery Walk Dag 2 • Praktisk øving (tema 1) - Samskriving av tekst - Utprøving av ulike responsmetoder

3. Sentrale prinsipp for Vurdering for læring Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: • Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. • Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.  • Får råd om hvordan de kan forbedre seg. • Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (udir.no)

4. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter • Grunnlagsdokument som definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjon i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet • Brukes ved læreplanrevisjoner som et redskap for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplaner for fag

6. Revisjonskompetanse Rammeverk for grunnleggende ferdigheter, 2012

7. Forskerspiren 3.- 4.årstrinn Elevene skal: skrive rapporter og beskrivelser, revidere innhold etter tilbakemelding, vurdere innholdet i andres tekster og lage enkle digitale sammensatte tekster (LK06) Hva betyr dette for skriveopplæringa?

9. 1. Respons må gis underveis • Respons har liten eller ingen effekt hvis den kommer på en tekst eleven føler seg ferdig med • Elevene utvikler skrivekompetanse de kan ta med seg i neste skrivesituasjon • Alle elever har stort utbytte av at læreren er tett på under hele skriveprosessen

10. 2. Respons må være selektiv • Ikke gi eleven hele diagnosen • Gi respons på områder i teksten som elevene har forutsetninger for å utvikle – finne tekstens vekstpotensiale • Balansere positive kommentarer og kommentarer som peker på vekstpunkter i teksten

11. Learnersshould be collected from wheretheyare (Gunther Kress) kan

12. 3. Respons må være en dialog • Snakk med eleven om teksten: - Hva mener du her? - Kan du se saken fra flere sider? • Få tak i elevens prosjekt: - Hva prøver han å få til? - Hva ønsker hun å formidle? • Ikke frata eleven eierskapet til teksten • Responsen må gjerne være muntlig

13. Leseinstruks til lærer • Dette synes jeg at jeg fikk til… • Dette jobbet jeg med å få til….. • Dette synes jeg var spesielt vanskelig… • Kan du se spesielt på… • Spørsmål til læreren….. Å komme elevperspektivet i møte!

14. 4. Respons må motivere for revidering • Elever må ikke oppleve tekstbearbeiding som straff • Å rette språkfeil i en tekst som ikke blir revidert er ikke veiledning, men fungerer mer som grunngiving for karakter • Læreren som korrekturleser – dreper skrivelysten

15. 5. Respons må være forståelig for å være læringsfremmende • Kommentarene må være forståelige: Unngå sjangerløs, ufokusert respons som - «Bra flyt» - «Godt språk» • Bedre effekt av margkommentarer enn sluttkommentarer • Bedre effekt av å indikere feil i margen enn å rette dem i teksten

16. Erfaringer fra Normprosjektet • Klar sammenheng mellom kvaliteten på elevtekstene og oppgaveformuleringene • Gode oppgaveformuleringer og klare bestillinger er en forutsetning for et tolkningsfellesskap for vurdering av elevtekstene

17. Hva kjennetegner gode skriveoppgaver? • Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. • Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». • Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. • Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteteter som benyttes i faget. • Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. Maagerø & Skjeldbreid

18. Meningsfylteskrivesituasjonerjf Jon Smidts skrivetrekant Fokus/ innhold/ å ha noe på hjertet Formål (mottakere og situasjoner der det gir mening å uttrykke seg) Form (språk og mønster)

19. En øyeåpner Har du noen gang prøvd å besvare oppgavene du gir til elevene? Hvis du oppdager at du har problemer med å løse oppgaven, er det god grunn til å anta at elevene vil ha det samme, og da må du rett og slett finne på en annen og bedre oppgave (Bakken, 2009)

20. Hva kan du se etter? Ved å prøve å besvare oppgaven vil du også oppdage hva eleven trenger av støtte gjennom hele skriveprosessen: • emnehjelp • begrepsbank • skriverammer • modellering • tydelig formål; mottaker og sammenhengen teksten skal inngå i

21. Musikk i timene I det siste har vi diskutert mye om dere bør få lov til å ha musikk på øret når dere jobber med oppgaver i timene. Skriv en tekst der du overbeviser læreren om at du skal få/ikke få lov til å høre på musikk i timen.

22. Knallgass Vi har nå gjennomført eksperimentet «Vi lager knallgass». Skriv en tekst der du forklarer for en elev på 7. trinn hva som skjedde og hvorfor det skjedde. Lag arbeidstegning til forsøket.

23. ”Når en skriver sammenhengende tekster, utvikler en tanker og resonnementer, som en kanskje ikke ville gjort om en bare skrev stikkord og ufullstendige setninger” (Dysthemfl., 2000).

24. Lue Du har strikket ei lue i kunst og håndverk. Skriv en tekst der du beskriver for neste års 8. trinn hvordan de kan lage denne lua. Ha med nøyaktige mål, valg av materialer og beskrivelse av form.

25. Elevinstruksjon Du og en venn skal samarbeide om å planlegge og gjennomføre en gymtime for klassen din. I forkant av timen skal dere levere en gjennomarbeidet plan for økta til læreren. I planen beskriver dere hva dere skal gjøre, hvordan dere skal utføre øvelsene og hvorfor dere har valgt akkurat disse øvelsene. Øvelsene skal illustreres. Timen skal organiseres i en kort oppvarmingsdel, en lengre hoveddel og en kort avslutningsdel. Gymøkten skal vare i 60 minutter. Temaet for gymtimen kan enten være styrketrening, ballsport, dans eller turn.

26. Analyseverksted 1. Arbeide sammen i grupper på tre personer • A leser tekstdel 1 høyt og kommenterer fortløpende det han legger merke til etter hvert som han leser • B og C noterer det som blir sagt • Bytt roller og gjør det samme med tekstdel 2 og 3 2. Bruk notatene som grunnlag for å diskutere karakteristiske trekk ved lesinga av elevtekstene. Hva legger dere merke til i denne første gjennomlesninga?

27. Kunsten å lese elevtekster Læreren som kjennerog kritiker • Krever en kunnskap og ekspertise som både er praksis- og teoribasert • Hvordan du leser teksten spiller en fundamental rolle i all vurdering av tekst • Kjennerens tilnærming, forståelse og opplevelse muliggjør verdsetting - let etter elevens prosjekt - se etter utviklingsmuligheter (Igland, 2012)

28. Revisjonskompetanse • Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons • Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser • Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektivpå egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse

29. Erfaringsutveksling • Ressurslærer deler sine erfaringer • Gallery-Walk • grupper på 4-5, derav en tidtaker • 5 minutter til hvert framlegg • 2 minutter til skriftlig respons • 1 minutt til muntlig respons

30. Dag 2

31. Revisjonskompetanse • Elevenes revisjonskompetanse oppøves gjennom aktiv bruk av læringsfremmende tekstrespons • Gode skrivere veksler mellom rollen som skriver og leser • Skriveren står i et dialogisk forhold til egen tekst og oppnår et metaperspektivpå egen skriving Revisjonskompetanse = skrivekompetanse

32. Skriveoppgave Skriv til sjefen din og argumenter for hvorfor akkurat du fortjener høyere lønn. Tre ulike innledninger: • Den saklige • Den kreative • Den som starter med et sitat

33. Samskriving • Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. • I samskrivingaforegår en viktig samtale om tekst og skriving. • Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. • Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiskeskrivere.

34. Sitater • Lik lønn for likt arbeid (Arbeiderpartiet) • Opp alle jordens bundne treller (Internasjonalen) • Det er med penger som med møkk - de gjør bare nytte for seg når de blir spredd (Francis Bacon) • Det nytter ikke å ha penger på bok, dersom Golfstrømmen endrer retning (Thorbjørn Berntsen) • Penger regjerer verden (Bertholt Brecht) • Penger er ikke alt, bare man har nok av dem (Skrue McDuck) • Penger er et argument. Og til og med ikke det dårligste (Werner Mitsch)

35. Linjerespons • Tidseffektiv responsmetode • Fellesrespons på elevtekster • Særlig nyttig på deler av tekst • Felles språk til samtale om tekst • Relasjonsbygging med utgangspunkt i faget LÆRINGSLEDELSE

36. Hvordan kan vi gi elevene læringsfremmende respons uten at vi «retter oss i hjel»?

38. Instruksjon med selvtest Elevene arbeider to og to Elevene skriver konstruksjonsinstruksjoner til hverandre Læringspartneren utfører konstruksjonen etter oppskriften Erfarer betydningen av presis språkbruk, fagbegreper, tydelig instruksjon

39. Videorespons Videorespons er en tidseffektiv metode for å gi respons underveis i en skriveprosess gi summativ vurdering dokumentere vurdering http://www.skrivesenteret.no/ressurser/videorespons/

40. Oppgave til neste gang På neste samling skal dere dele erfaringer med bruk av læringsfremmende tekstrespons på elevtekster i ett av undervisningsfagene deres. Du har i disse to dagene fått kunnskap om hva som kjennetegner gode skriveoppgaver, hvordan en som lærer kan gi funksjonell respons på elevtekster og metoder for å gi respons uten å «rette seg i hjel». Fram til neste gang vil vi at dere planlegger og gjennomfører et skriveopplegg i et av fagene dere underviser i, hvor det å gi funksjonell respons på elevenes tekster inngår som en sentral del av opplegget. Ta utgangspunkt i erfaringene fra ressurslærersamlingen og fra eget arbeid med oppgave A, når du videreformidler godt vurderingsarbeid til lærerne du veileder.