Bondens gull

1. Bondens gull • Et historisk CO2 nivå på 240ppm er økt til 390ppm. • Det brukes 84,7 millioner fat olje om dagen i verden, og 1 million fat bioetanol/diesel. • Havet surner, planktonet binder mindre CO2. • I 2050 må vi produsere mat til 10 milliarder mennesker

2. Bindere av CO2 er hav, jord, skog og etter hvert teknologiske løsninger. • Situasjonen krever at atmosfæren må avfossiliseres fortest mulig for å unngå tipping point. • Landbruket i Norge står for 9% av CO2 forurensningen, men som fotosynteseforvaltere binder vi enorme mengder også.

3. Bondelagets klimastrategi Hva består de 9% av? Lystgassutslipp fra husdyr og kunstgjødsel Transport / traktor, emballasje. Prosessutslipp Tarmgass 40 %, husdyrgjødsel 19%, kunstgj 13%, brenning fossilt brensel 13%, dyrking myr 7 %, annet 12%

4. Hvordan binde mer CO2 i jord? • Bedre jordstruktur • Bedre planter med større rot masse • Slutt på oppdyrking av myr.

5. Klimatilpassing • Varmere og våtere vær gir store utfordringer • Må forvente nye sykdommer på planter og dyr. • Mer og voldsommere erosjon • Vanskeligere innhøsting

6. Energi • Jordbruket må bli uavhengig av oljen. • Bønder må kartlegge gårdens fornybare energi ressurser • Potensiale på 50 til 80 TWH • Biogass er estimert til å gi 2,5 TWH.

7. Biogass • Kjent teknologi fra China, mange hundre år og ikke 1000 års erfaring • Tyskland er kommet lengst i teknologi utvikling • CO2 regnskap ved bygging av reaktorer i Norge • Tre fremfor betong?

8. Gass lettere å flytte enn gjødsel • Biogass i samspill med de andre energiformene som vind, termisk varme, bioenergi, sol, grunnvannsforekomster, småkraft, termisk energi. • Husholdningsavfall og gjødsel blir nå forsøkt blandet sammen etter avgassing, for å undersøke om dette kan bli et nytt gjødselprodukt.

9. Tungmetall problematikk ved innblanding med husholdningsavfall • Hvis FN/EU endrer grensen for tungmetall i fremtiden kan vi slå ut store arealer • Bondelaget samarbeider med Klemetsrud anlegget i Oslo • Forbudt å deponere husholdningsavfall fra 09

10. Jordvernet står fortsatt for svakt i samfunnet. Bondelaget sier nei til å dyrke transport energi på jordene. 2060, 7 millioner mennesker i Norge. • Kantsoner, grassoner er imidlertid ideelle til å hente gras fra til innblanding i en reaktor. I Tyskland gis det store tilskudd til bruk av korn i reaktorene

11. Gårdsanlegg kontra store anlegg? • Må tenke helhet. Sykdomsutfordringene tilsier små anlegg spredt over hele landet. • Viktig å finne en egen biogass logistikk for Norge i et kretsløp som er tilpasset et fremtidig fornybart samfunn • CO2 kvoter kommer. CO2 regnskap vil kreves

12. Fordi mat er viktigst, må landbruket være raskere enn andre til å møte utfordringene ved endring av klimaet. • Gården som en selvstendig, fornybar energistasjon med konvertering av energien til varme og strøm på nettet er målet.

13. Konklusjon • Fornybar energi åpner en helt ny næring for norske bønder. Gårdens ressurser må betraktes på enda en ny måte. Energi utvikling må skje parallelt med større matproduksjon og bygdeutvikling. • Svein Guldal