Statnetts arbeid med anleggsbidrag

1. Statnetts arbeid med anleggsbidrag Medlemsseminar KS Bedrift/Defo Arne Utne, Statnett

2. Omtolking av oppdraget • Tema for dagen er NVEs utredning • Det interessante i utredningen, sett med Statnett-øyne er: • Anleggsbidrag i masket nett • Utvidelse av sentralnettet • Tariffutjevning • Dette blir tema for presentasjonen

3. Det grunnleggende faktum:Anleggsbidrag legger til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomhet • Er nytten (betalingsviljen) større enn kostnadene ved prosjektet, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt. Nytten er ofte vanskelig å kvantifisere. Anleggsbidrag er en ”markedstest” på nytten/betalingsviljen når det er én eller noen få brukere som får (nesten) hele nytten av prosjektet. • Eksempel: Tosidig forsyning til Ormen Lange (ekstra linje inn til Aukra) • Ormen Lange-lisensen sa nei til tosidig forsyning da de så kostnaden ved prosjektet – som skulle dekkes ved anleggsbidrag fra lisensen • Med andre ord: Nytten/betalingsviljen var lavere enn kostnaden => Prosjektet var ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt

4. Anleggsbidrag - Småkraftforeninga

5. Manglende muligheter til å ta anleggsbidrag i masket nett gir samfunnsøkonomiske tap • Utbygging av utenlandskabler av andre enn Statnett blir subsidiert • Elektrifiseringen av petroleumssektoren blir subsidiert • Mindre miljø for pengene/mer nett pr kWh • For lave sertifikatpriser gir subsidiering av svensk måloppnåelse

6. Kabler finansiert av andre (enn Statnett) • Vil kreve nettforsterkninger i det maskede sentralnettet • Vil med dagens regelverk unngå de store nettkostnadene • Kabeleier får handelsgevinstene (ikke fellesskapet som betaler nettet) • Økende investeringsinteresse både fra nasjonale og internasjonale aktører Eksempelvis vil én kabel medføre investeringer på land på om lag 1 mrd kr. Dette utgjør en tarifføkning på forbruk i Norge på ca 100 mill kr pr år (med dagens tariffregime), dersom dette ikke kan anleggsbidragsfinansieres Gitt dagens antall (SK4, SydVest-linken, NorNed II, NordLink, NSN)

7. Elektrifisering av petroleumssektoren Utvikling i petroleumssektorens kraftforbruk • Petroleumssektorens kraftetterspørsel øker pga. økt energibehov i eksisterende prosjekter og krav om elektrifisering ved nye felt og ombygginger • Nettkostnadene på land kan bli store, både selve tilknytningen og nødvendige forsterkninger i det maskede nettet • Midt-Norge, Bergensområdet, Finnmark/Nord-Norge • Uten anleggsbidrag i det maskede nettet må resten av uttakskundene betale for elektrifiseringen av petroleumssektoren Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet, Econ Pöyry

8. Mer miljø for pengene med anleggsbidrag • Stort potensial, men svært ulik fordeling mellom regioner og i forhold til forbruk => til dels store forskjeller i nettkostnader mellom prosjekter • Fravær av anleggsbidrag medfører at en viktig kostnad utelates fra investeringsbeslutningen => både feilinvesteringer og gal rekkefølge => Norge får mindre ny fornybar energi for pengene. Mål for ny fornybar kraftproduksjon Samfunnsøkonomisk tap ved at dyre prosjekter gjennomføres før billige Kan gi for mye nett, også i uberørt natur

9. Subsidiering av svensk fornybaroppnåelse uten anleggsbidrag • Fravær av anleggsbidrag + felles sertifikatmarked =>for lave priser på sertifikatene => subsidie av eksport => vi subsidierer svensk måloppnåelse. • Anta at sertifikatprisen blir 10 øre/kWh lavere uten anleggsbidrag enn med. • Hvis 5 TWh ekstra bygges ut i Norge (utover 12,5 TWh), vil svenske forbrukere i utgangspunktet betale 500 millioner kroner ”for lite”. • Disse 500 millionene vil bli belastet norske forbrukere gjennom nettariffene (kostnadene forsvinner ikke). • NB: Høyere sertifikatpris innebærer også økt overskudd for produsenter med relativt lave kostnader til nettilknytning • Vil være en fordel for mange norske vannkraftprosjekter Sverige har anleggsbidrag

10. Fravær av anleggsbidrag gir for lave sertifikatpriser som ikke reflekterer de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene ved ny produksjon Sertifikatpris inkl. nettkostnader Sertifikatpris uten nettkostnader Norsk småkraft

11. Anleggsbidrag har store og riktige fordelingsvirkninger • Statnett har en krevende nettutviklingsplan som innebærer investeringer på over 30 milliarder de neste 10 årene • Opp mot 15 prosent av dette (5 mrd kroner) kunne vært finansiert ved anleggsbidrag  Anleggsbidrag i masket nett kan redusere tariffen for forbruk med nesten 500 mill kroner pr år – KIIs andel er ca 70 mill kr pr år (gitt dagens tariffregime) Anleggsbidrag er et viktig tariffelement som vi ønsker å ha i verktøykassen

12. Anleggsbidrag i masket nett – Hvordan • Den vanskelige jobben begynner når dette innføres. • Fra prinsipielt standpunkt om at det bør tillates anleggsbidrag i masket nett til hvordan vi gjør det • Dette bør vi kanskje se på sammen?? Spesielt i kombinasjon med forslaget om utvidet sentralnett. MEN ALLER FØRST MÅ OED OVERBEVISES!!!!!

13. Utvidet sentralnett - KS Bedrift

14. Utvidet sentralnett - Defo

15. Utvidet sentralnett - EnergiNorge

16. Utvidet sentralnett Mulige tariffutjevningskonsekvenser skal vi regne på nå! • Dette er temaet for den opprinnelige utredningen som NVE har fått utført, hvor spørsmålet om tariffmessig sammenslåing av sentral- og regionalnettet ble tatt opp • Statnett uttalte den gang at vi er positivt avventende til å være operatør for et utvidet sentralnett som vil inneholde dagens sentral- og regionalnett • Vi uttalte samtidig at Statnetts risiko måtte begrenses gjennom: a) Samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter må stoppes i konsesjonsprosessen b) Enkeltanlegg vs hele kraftsystemet, Statnett må være formell høringspart i konsesjonsprosesser c) NVE fastsetter inntektsrammer for anleggene i det nye sentralnettet

17. Neste generasjons sentralnettstariff for neste generasjons sentralnett • Statnett har et pågående prosjekt for ny prisstrategi 2013-2017 (Utvidet strategiperiode til 5 år). • Bakgrunn er at inntektsrammen, og dermed tariffgrunnlaget til Statnett skal øke fra dagens 3,5-4 mrd kroner til 7-8 mrd kroner pga alle investeringene • Et utvidet sentralnett med ytterligere 3-4 mrd kroner i tariffgrunnlag forsterker behovet for en skikkelig gjennomgang av tariffen. • I nær dialog med kundene (og NVE)

18. Oppsummert • Vi er fornøyd med NVEs anbefaling om å innføre anleggsbidrag i masket nett • NVEs anbefaling om utvidelse av sentralnettet stiller vi oss positive til.Sammen med NVE skal vi teste ut forslaget ved å regne på mulige tariffer og tariffmodeller. • Tariffutjevning – NVE anbefaler IKKE nasjonal tariff, med gode begrunnelser. Statnett støtter NVE. • Den praktiske jobben: • Anleggsbidrag i masket nett • Tariff i utvidet sentralnett Først må OED overbevises!!