Statnetts koordineringsrolle - Samarbeidsavtalen

1. Statnetts koordineringsrolle - Samarbeidsavtalen Christoffer Nicolaisen Rådgiver Divisjon Kommersiell Utvikling

2. Bakgrunn • Statnett er nevnt både i Prop. 1 S (2009-2010) og SoriaMoria 2 som en viktig tilrettelegger for ny kraftproduksjon. • SoriaMoria 2: ”Regjeringen vil styrke Statnetts rolle som tilrettelegger mellom store forbrukere av kraft, nettbygging og produksjon”. • Koordineringsutfordringen har vært diskutert i flere år – med særlig fokus på forbruk • I tiden fremover vil koordineringsutfordringen etter Statnetts vurdering også være knyttet til utbygging av fornybar energi • Norges utfordring er knyttet til å nå fremtidige energi og klimamål – utbygging av nett er et viktig premiss • Etablere tilstrekkelig nettanlegg nødvendig for å realisere ambisjonene innen fornybar energi • Å sikre samfunnsmessig lønnsomhet av nettutbyggingsprosjektene • Å minimere de totale kostnadene for oppnåelse av fornybarmålene

3. Samarbeidsavtalen • Potensial for ny produksjon i et avgrenset område • Hvem har grunn-/fallrettigheter og hvem vil bygge ut? • Hvilke effekter er aktuelle min/maks for området? • Hva er behovet for nett? • Hva vil investeringene bli for den enkelte? • Eksisterende uklarheter / gråsoner i anleggsbidragsregimet må erfaringsvis avklares før investeringsbeslutninger kan tas • Hvordan skal utredningskostnader håndteres? • Hvem er nærmest til å ha dialog med utbyggerne? • Behov for bistand, finansieringsordninger? • Samlet eller enkeltvis behandling av konsesjons-søknader? • Aktører i prosjekter kan være på vidt forskjellige stadier i prosessen overfor NVE

4. Samarbeidsavtalen • Avtalebasert koordinering av beslutnings- og investeringsprosess mellom partene • Mange parter – én prosess • Ønske om forutberegnelighet • Felles målsetninger • Ulike grunner til exit • Behov for forpliktende samarbeid mellom partene • Økende med prosjektets modning • Prosessbeskrivelse med forslag til steg og forpliktelser • Partene som pådrivere • Regionalt / lokalt nettselskap • Statnett

5. Tilbakemeldinger ønskes • Håp om en enkel, forståelig og håndterlig bransjestandard • Energi Norge, Norwea, og Småkraft har fått avtalen oversendt • Norsk Grønnkraft har gitt sine foreløpige tilbakemeldinger • Rett modning er avgjørende • For tidlig i prosessen, og aktører kan uvillige til å forplikte seg • For sent i prosessen, og nettaktørene eksponerer seg mot for store kostnader • Avtaleverket må utvikles fullt ut • Piloter • Statnett ønsker tilbakemeldinger fra bransjen! • Skriv gjerne til christoffer.nicolaisen@statnett.no

6. Statnetts prosjektmodell • En tydelig inndeling av prosjektet i faser og beslutningsporter som må passeres. • Strukturert prosess som sikrer at fokus og kompetanse i prosjektet er tilpasset • utfordringer og risikobilde i hver fase av prosjektutviklingen. • Tydelige krav til informasjonen som skal inngå i beslutningsunderlaget for hver • beslutningsport. Kravene skal sikre at man har tilstrekkelig informasjon for å ta • beslutning, og ikke nødvendigvis mest mulig informasjon.

7. Samarbeidsavtalen ender i et avtaleverk

8. Samarbeidsavtalen BP0 - behovsfasen • aef • Dersom ikke nok interessenter med villighet til å forplikte seg kan det heller ikke forutsettes samfunnsøkonomi i prosjektet

9. Samarbeidsavtalen– BP1 – valg av alternativ(er) • Investeringsavtalene som forutsetning for netteiernes respektive konsesjonssøknader

10. Samarbeidsavtalen– BP2 – foreløpig investeringsbeslutning • Konsesjonen legger grunnlaget for prosjektets videre gang, ”alle bør med”. • Prinsippavtale forutsetter nødvendig finansiering, styretilslutning og tilslutning / binding fra hovedinteressentene

11. Samarbeidsavtalen– BP3 – BP5 – endelig investeringsbeslutning og bygg / drift • Endelig avtale detaljerer teknisk løsning og kostnader innenfor +-10% innenfor 80 % konfidensnivå. • Investeringsbeslutning med forebehold om bygging + bankgaranti for byggekostnad fra interessentene • Regionalnettseier og Statnett plikter å bygge uten forebehold