Skolevegring – beskrivelse, forståelse og (forsøk på) løsninger.

1. Skolevegring – beskrivelse, forståelse og (forsøk på) løsninger.

2. Skolevegring – plan for dagen: • Skole- og – skole-vegringshistorie • Fravær og vegring i dag. • Individuelle diagnoser. • Familieforhold, skole. • Utredning, behandling og forløp. • Kasusillustrasjoner.

3. Skolehistorie - Norge • Allmueskole 1739, skoleplikt og allmueskolelov 1860. • Folkeskoleloven med 7 årig skole 1889. • Enhetsskolen etter krigen, 9-årig skoleplikt fra 1970, store sentralskoler fra 60 tallet. • I dag rett til videregående skole for alle.

4. Sanksjoner / hjelp ved skoft og skoleproblemer i 1900 – 1960. • ”Den gjenstridige allmuen” – opposisjon mot skoleloven. Mulkt / vergerådslov 1900. • Skolehjem fra 1900, hjelpeundervisning fra 1898. • Skolestraff – f. eks. korporlig straff, gjensitting, parade, tvangsskoler • Sterk økning av hjelpeundervisning etter krigen, hjelpeklasser / observasjonsklasser på 70 tallet. • Skolepsykologi og spesialskoler fra 1951.

5. Nyere tider, integrasjons – ideologi. • Kritikk mot alle former for spesialinstitusjoner, nedbygging av spesialskolene fra 1980. • Integreringsloven fra 1974, sammenslåing av grunnskole- og spesialskolelov i 1975. • Tilpasset opplæring fra 1974, IOP fra 1990. Alle elever med individuelle mål i dag. • Framdeles strid - integrering versus spesielle tiltak.

6. Tankekors – skolens utvikling. • Barn / ungdom går i gjennomsnitt 3 år lengre på skolen enn forrige generasjon. • Samfunnet har forandret seg fra ”jern og metall” til ”hjerne og mental”. • Skolen har favorisert middelklasse, bykultur, og språklige / teoretiske ferdigheter. • Tidligere skulle de flinke guttene ta utdanning, i dag greier jentene seg best i skolen. • Er det større fattigdom i kommunesektoren i dag enn på 70 – 80 tallet ???

7. Skolevegring - begrepshistorie • School truancy / refusal skille i 30 – årene. • School phobia, child anxiety and symbiotic relation between mother and child. (1941) • Boarding school refusal, privatundervisning • Neurotic and characterological subtype (1957). • Type I and type II (1961) • ICD / DSM systemet fra 70 –80 tallet, men skolevegringer ingen diagnose.

8. Kennedy (61) to typer av skolevegring. • Type 1 Neurotic crisis • Type 2 : ”Way of life” phobia Felles kriterier : • 1 )Frykt og vegring for skolen • 2) Klaging over kroppslige plager. • 3) For tett forhold til mor • 4) Konflikt mellom foreldre og skoleadm.

9. Første episode Ofte på mandag etter sykdom i forrige uke. Akutt debut. Oftest i barneskolen Uttrykker redsel for døden. Mors helse et tema, er syk eller barnet tror hun er det God kommunikasjon mellom foreldre. Mor og Far veltilpasset på de fleste områder. Far deltar i husholdet. Foreldrene skjønner lett dynamikken Type 1 skolevegring :

10. Andre , tredje eller fjerde episode. Debut uavhengig av sykdom forrige uke. Gradvis utvikling. Oftest i sent i barneskolen eller i ungdomsskolen. Dødstema ikke tilstede. Mors helse ikke et aktuelt tema. Dårlig kommunikasjon mellom foreldre. Mor nevrose, far karakteravvik. Far lite involvert i husholdet. Foreldrene vanskelig å samarbeide med. Type 2 skolevegring.

11. Fravær og vegring idag, begreper og tall Skulk Skolefobi skoft Skolevegring angst for skolen School truancy Psycohneurotic truancy School dropout Mobbet på skolen, tørr ikke gå

12. Skolefravær – heterogent problem ? Skolefravær ”uten legitimitet” : • Primært ”Foreldremotivert” fravær – Årsaker primært hos foreldrene til at barnet ikke går på skolen. • Primært ”Skulk” : Barnet har lav motivasjon, skulk, negative holdninger, skoletrøtthet. • Primært ”Skolevegring” – barnet har emosjonelle og psykosomatiske problemer. Går ikke på skolen.

13. Skolefravær - hvor mange ? • 80 % av alt fravær er legitimert. • 50 % ungdomsskoleelever (Oslo) med ulovlig fravær siste semester, 25 % mer enn en dag. • 15 % av elevene har mellom 10 - 20 % ikke – legitimert fravær hvert semester. • 11- 15 % mellom 16 – 18 år ”dropper ut” av videregående skole hvert år. • Høyere forekomst av fravær i storby.

14. Vegring / skulk – hvor mange? • 2 - 3 % skulk > 50 % over lengre periode • 5 % med vegringsatferd og 2 % vegring > 50 % i lengre periode. • 1 % fulltids vegring i lengre periode • 0.6 % med vegring mer enn 1 år. • I ungdomsskolen 2 – 4 % elever med alternativ skolegang f. eks LGA, individuell undervisning e.t.c.

15. Skolevegring – alder og kjønn. • Like mange gutter som jenter, men flere jenter med tidlig separasjonsangst. • Opphopning ved 6 år, 10 - 11 år (England) og 14 år, ellers jevnt fordelt. • Noe mer fravær i ungdoms- enn barneskolen, og eldre vegrere dårligere prognose.

16. Skolevegring – moderne definisjoner • ”Vanskeligheter med å gå på skolen, assosiert med følelsesmessig ubehag, spesielt angst og depresjon” (King 2000) • ”Vegring, initiert av barnet, mot å gå på skolen eller bli der hele skoledagen” (Kearny og Silverman 1996).

17. Alternative definisjoner (Kearney) • Nedtone skillet mellom vegring og skulk, se ulegitimert skolefravær under ett. • Definere om fraværet er problematisk, primært er foreldre – eller barnemotivert, og bedømme alvorlighetsgrad i omfang og lengde.

18. Kearnys modell:

19. Individuell (differensial) diagnostikk • Ingen diagnose. • Angst / depresjon • Psykosomatikk / kronisk tretthet. • Asberger syndrom • Lærevansker • Funksjonell analyse av vegringen.

20. Ikke alle har en ICD ”diagnose” • 30 % ( særlig de mildere tilfeller) av skolevegrere / fravær har ingen spesifikk diagnose, de vil bare ikke på skolen. • Alternative hypoteser : Motivasjonsproblemer, oppdragelses-problemer, foreldrenes holdninger, mobbing, sekundær gevinst hjemme. • Case eksempel – gutt 10 år.