340 likes | 434 Views
Nettsider som sjanger. A05 – våren 2006 Fred-Arne Ødegaard, ALU (på basis av materiale fra Vibeke Bjarnø og i samarbeid med Mette E Nergård). Mål for forelesningen. Bidra til bedre forståelse av Hva internett og nettsider er Hvordan nettet fungerer
E N D
Nettsider som sjanger A05 – våren 2006 Fred-Arne Ødegaard, ALU (på basis av materiale fra Vibeke Bjarnø og i samarbeid med Mette E Nergård) FAØ/VB LU/HiO 2006
Mål for forelesningen • Bidra til bedre forståelse av • Hva internett og nettsider er • Hvordan nettet fungerer • Hva som er godt og dårlig (eller se her) • Forstå litt av dynamikken i utviklingen av internett FAØ/VB LU/HiO 2006
Hvorfor denne forelesningen? • Dere skal selv lage nettsider • Dere skal bruke internett • Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart • Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet • Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk FAØ/VB LU/HiO 2006
Sjangre (i) • Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger • Musikk • Maleri/bildende kunst • Litteratur • Sjangre handler om å dele inn/kategorisere FAØ/VB LU/HiO 2006
Sjangre (ii) • Eksempel – litteratur • Sakprosa/fakta – fiksjon • Fiksjon: • Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk • Sakprosa (eller her) • Artikkel, referat, rapport, avhandling, forelesning, intervju, notis, manual , bruksanvisning • I grenseland • Essay, nekrolog, dagbok,reiseskildring, reklametekst http://www.vatican.va/phome_en.htm FAØ/VB LU/HiO 2006
Sjangre (iii) • Wikipedia: • Genre is originally a French word meaning "kind", "sort" or "type". • In general there are three types of genre: • Those of setting, such as westerns or science fiction; • Those of mood, such as comedy or horror; • Those of format, such as musicals or non-fiction. • Genres are often divided into sub-genres. In literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire. FAØ/VB LU/HiO 2006
Sjangre på nettet • Litt historikk • En skisse til oversikt • Karakteristiske trekk • Statistikk • Kvalitetskrav • Flerkanalstrategi • Fremtiden • Nettutfordringen: Betalingsmodeller FAØ/VB LU/HiO 2006
Historikk • Visjonen: Vannevar Bush – As we may think • Trinn 1: Nettets grunnlag – tilgang til regnekraft, behovet for kommunikasjon (ARPANET) • Trinn 2: Flere tjenester, en stor struktur (GOPHER) • Trinn 3: WWW • Trinn 4: Flerkanalstrategier Gjennom nettet skapes det nye former og det brytes grenser. FAØ/VB LU/HiO 2006
En skisse til oversikt over nettsjangre • Nettsteder • Portaler • e-post • Nyhetsgrupper og konferanser • Aviser • Startsider • Leksika/oppslagsverker • Søkemotorer (og denne) • Chat • Blogs (eller Wired) • Fagstoff • Utdanning og læring på nett • Litteratur og fortellinger på nett (se også her) • Nettspill • Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent FAØ/VB LU/HiO 2006
Leksika og oppslagsverker • Kampen om norsk leksikon på nett • Encyclopedia Britannica (www.britannica.com) • Fenomentet Wikipedia (www.wikipedia.com) FAØ/VB LU/HiO 2006
Om nettsteder og portaler • Det klassiske informasjonsstedet • Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when opened • Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors. FAØ/VB LU/HiO 2006
Om e-post Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I’d used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime. Computing Reviews April 2004 (http://www-cs-faculty.stanford.edu/~knuth/email.html) • Vår tids korrespondanse? • De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva? • Hvordan skriver vi e-post • Hvem skriver e-post • Fenomenet SPAM • Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse? • Foretrekker ungdommen SMS og chat? FAØ/VB LU/HiO 2006
Om nyhetsgrupper • Hva er ”news”? • www.usenet.no • Verktøy/alternativer for Internett/programmer/Nyhetsgrupper etc • For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no • En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper FAØ/VB LU/HiO 2006
Om aviser og nyhetsmedier • Se for eksempel : http://www.onlinenewspapers.com/ eller www.bbc.co.uk eller www.cnn.com eller http://www.nytimes.com/ eller alle de norske avisene • Hva betyr denne nettilgangen? • Papirutgavene får reduserte opplagstall? • Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende FAØ/VB LU/HiO 2006
Om startsider • Se for eksempel www.startsiden.no • Eller www.milliondollarhomepage.com som et helt nytt fenomen FAØ/VB LU/HiO 2006
Søkemotorer • Fenomentet Google (www.google.com) • Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv? • Det norske Fast! FAØ/VB LU/HiO 2006
Om Chat • mIRC – chat’ens mor • MSN – Når Microsoft kom inn • Og ”alle” aviser har det FAØ/VB LU/HiO 2006
Blogs • Hva er blogging? • Erik Newth om blogging FAØ/VB LU/HiO 2006
Fagstoff FAØ/VB LU/HiO 2006
Utdanning og læring på nett FAØ/VB LU/HiO 2006
Litteratur og fortellinger på nett Se her, for eksempel: http://pnek.no/?location=11&language=no&skin=1 Eller her:http://www.nrk.no/magasin/ulyd/5046768.html FAØ/VB LU/HiO 2006
Nettspill Her? Eller her? Eller her? FAØ/VB LU/HiO 2006
Hva er de viktigste karakteristika ved nettet? • Hyperstrukturer • Tilfanget – ”information at your fingertips” • Personlig publisering – alle kan være leverandører • Universell tilgang • Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget” FAØ/VB LU/HiO 2006
Hyperstrukturer – typisk struktur Hvordan leser og forstår vi denne figuren? FAØ/VB LU/HiO 2006
Hyperstrukturer – lineær struktur Hvordan leser og forstår vi denne figuren? FAØ/VB LU/HiO 2006
Hyperstrukturer – klassisk feedback Hvordan leser og forstår vi denne figuren? FAØ/VB LU/HiO 2006
Hyperstrukturer – LCPP* *LCCP: Learner Controlled Parallell Path Branching FAØ/VB LU/HiO 2006
Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen • Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons • Konstruktivisme (Piaget) – stimulering og valg • Sosial konstruktivisme (Vygotsky) – veiledning og valg FAØ/VB LU/HiO 2006
Statistikk • Tilgang: • Hvem har tilgang? • Bruk: • Hvor mye tid bruker folk på nettet? • Hva brukes nettet til? • Innhold • Hva finnes? • Betalingsmodeller? FAØ/VB LU/HiO 2006
Kvalitetskrav – hva karakteriserer gode nettsteder? • Kildekritikk • Produsent? • Oppdatert? • Forhold til målgruppe • Universell tilgang • Skolens rolle i forhold til kvalitetsvurdering og kildekritikk (kan skolen supplere ”gutteromskompetansen”?) • Poeng: Det er helt avgjørende at det er mulig å vurdere kvaliteten og at leseren vet hvordan kvalitet kan vurderes FAØ/VB LU/HiO 2006
Kvalitetskrav(ii) • Hentet fra: http://www.studygs.net/evaluate.htm (Saint Louis University, USA) • Eight basic types of website purposes: • Personal with biographic data, often called "vanity pages" • Promotional to sell a product • "Current" to provide extremely up-to-date information, as for newspapers' sites • Informational to share information on a particular topic or hobby • Advocacy/persuasive as propaganda to convert you to particular point of view • Instructional to teach a unit or course of study; • Registrational to register for courses, information, and/or products, accumulate a database of, and simplify communication with, registrants • Entertainment! FAØ/VB LU/HiO 2006
Kvalitetskrav(iii) • Characteristics of 5 types * (outside links): • personal • Hvem er ansvarlig, autoritet, kvalifikasjoner, verifiserbarhet, objektivitet, oppdatert, ferdig eller ”under construction” • business/marketing • news • informational • advocacy *Samme kilde som foran FAØ/VB LU/HiO 2006
Flerkanalstrategi • Ikke bare PC: • Mobilen – internett er i ferd med å få konkurranse • TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser FAØ/VB LU/HiO 2006
Fremtiden • Se for eksempel her: http://www.pewinternet.org/pdfs/PIP_Future_of_Internet.pdf • Om semantisk web • Om topic maps • Vi er ikke ferdig! FAØ/VB LU/HiO 2006