Sjangere på Internett Nettsider som sjanger Hypertekst som sjanger

1. Sjangere på InternettNettsider som sjangerHypertekst som sjanger A07 – våren 2009 Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo vibeke.bjarno@lui.hio.no Forelesningen er utviklet av materiale fra Fred-Arne Ødegård og Vibeke Bjarnø

2. Homo sapiens eller homo zappiens? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

3. Mål for forelesningen • Bidra til bedre forståelse av • Hva Internett og nettsider er • Hvordan nettet fungerer • Hva som er godt og dårlig (eller se her) • Forstå litt av dynamikken i utviklingen av Internett Kunne utnytte Internetts muligheter i læring, og spesielt hyperstrukturer (Ex)

4. #4UTAH #2SRI PDP10 360 Sigma7 #1UCLA The Original ARPANET Dec 1969 940 #3UCSB FAØ/VB LUI/HiO 2009

5. First Three-Network Test of Internet FAØ/VB LUI/HiO 2009 November 22, 1977

6. Internet 1999 FAØ/VB LU/HiO 2007

7. Hvorfor denne forelesningen? • Dere skal selv lage nettsider • Dere skal bruke internett • Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart • Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet • Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk FAØ/VB LUI/HiO 2009

8. Sjangre (i) • Handler både om: • Innhold, situasjon, form • Forventninger – vi møter bestemte sjangere med bestemte forventninger • Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger • Musikk • Maleri/bildende kunst • Litteratur • Sjangre handler om å dele inn/kategorisere FAØ/VB LUI/HiO 2009

9. Sjangre (ii) • Eksempel – litteratur • Sakprosa/fakta – fiksjon • Fiksjon: • Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk • Sakprosa (eller her) • Artikkel, referat, rapport, avhandling, forelesning, intervju, notis, manual , bruksanvisning • I grenseland • Essay, nekrolog, dagbok,reiseskildring, reklametekst http://www.vatican.va/phome_en.htm FAØ/VB LUI/HiO 2009

10. Sjangre (iii) • Wikipedia: • Genre is originally a French word meaning "kind", "sort" or "type". • In general there are three types of genre: • Those of setting, such as westerns or science fiction; • Those of mood, such as comedy or horror; • Those of format, such as musicals or non-fiction. • Genres are often divided into sub-genres. In literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire. FAØ/VB LUI/HiO 2009

11. En skisse til oversikt over nettsjangre • Nettsteder • Portaler • e-post • Nyhetsgrupper og konferanser • Aviser • Startsider • Leksika/oppslagsverker • Søkemotorer (og denne) • Chat • Blogs (eller Wired) • Fagstoff • Utdanning og læring på nett • Litteratur og fortellinger på nett (se også her) • Nettspill • Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent FAØ/VB LUI/HiO 2009

12. Leksika og oppslagsverker • Kampen om norsk leksikon på nett • Encyclopedia Britannica (www.britannica.com) • Fenomentet Wikipedia (www.wikipedia.com) FAØ/VB LUI/HiO 2009

13. Om nettsteder og portaler • Det klassiske informasjonsstedet • Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when opened • Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors. FAØ/VB LUI/HiO 2009

14. Om e-post Donald Knuth: I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I’d used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime. Computing Reviews April 2004 (http://www-cs-faculty.stanford.edu/~knuth/email.html) • Vår tids korrespondanse? • De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva? • Hvordan skriver vi e-post • Hvem skriver e-post • Fenomenet SPAM • Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse? • Foretrekker ungdommen SMS og chat? FAØ/VB LUI/HiO 2009

15. Om nyhetsgrupper • Hva er ”news”? • www.usenet.no • Verktøy/alternativer for Internett/programmer/Nyhetsgrupper etc • For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no • En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper FAØ/VB LUI/HiO 2009

16. Om aviser og nyhetsmedier • Se for eksempel : http://www.onlinenewspapers.com/ eller www.bbc.co.uk eller www.cnn.com eller http://www.nytimes.com/ eller alle de norske avisene • Hva betyr denne nettilgangen? • Papirutgavene får reduserte opplagstall? • Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende FAØ/VB LUI/HiO 2009

17. Om startsider • Se for eksempel www.startsiden.no • Eller www.milliondollarhomepage.com som et helt nytt fenomen • Dynamiske startsider, iGoogle FAØ/VB LUI/HiO 2009

18. Søkemotorer • Fenomentet Google (www.google.com) • Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv? • Det norske Fast!

19. Om Chat • mIRC – chat’ens mor • MSN – Når Microsoft kom inn • Og ”alle” aviser har det FAØ/VB LU/HiO 2007

20. Blogs • Hva er blogging? • Erik Newth om blogging FAØ/VB LU/HiO 2007

21. Fagstoff FAØ/VB LU/HiO 2007

22. Utdanning og læring på nett

23. Litteratur og fortellinger på nett Se her, for eksempel: http://pnek.no/?location=11&language=no&skin=1 Eller her:http://www.nrk.no/magasin/ulyd/5046768.html

24. Nettspill Her? Eller her? Eller her?

25. Flerkanalstrategi • Ikke bare PC: • Mobilen – Internett er i ferd med å få konkurranse • TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser Nettkonvergens – ulike nett ”smelter sammen” og kan brukes på tvers FAØ/VB LUI/HiO 2009

30. På vei mot nye bruksmønstre - De nye nettfenomenene • Blogs (1 ny hvert sekund) • Wikipedia (1,5 mill artikler) • Flickr (1 mrd bilder!) • YouTube (100 mill nedlastinger pr dag, 65000 oppl., solgt for 1, 65 mrd $) • Facebook • MySpace (350 000 nye hver dag) • Second Life (i USA i ferd med å bli sentral læringsarena) • Mer enn ”gutteroms-IT” FAØ/VB LUI/HiO 2009

31. www.blogger.com www.delicio.us www.digg.com www.flickr.com www.linkedin.com www.Ma.gnolia.com www.technorati.com Podcast (iTunes) RSS www.wikispaces.com Web 2.0 fenomener FAØ/VB LUI/HiO 2009

32. Nye trekk ved Internett • Wikinomics (Tapscott/Williams) • Openness -åpenhet • Peering -likeverdig samarbeid • Sharing -delingskultur • Acting globally -hele verden som perspektiv FAØ/VB LUI/HiO 2009

33. Er amatørenes inntog ødeleggende for kulturen? • Bloggerne er blitt en vesentlig politisk kraft • Wikipedia er en ”trussel” for Encyclopedia Britannica • Truer amatør-journalistene de ”virkelige” fagfolkene? FAØ/VB LUI/HiO 2009

34. De nye nettfenomenene inn i utdanningen • Decision makers (from politicians to teachers) see the world from a very different perspective to the young people who do not remember life without the instant answers of internet and mobile phones • It is the decision makers who shape the way digital technologies are used in the system and who set them up to limit their use and role in everyday life FAØ/VB LUI/HiO 2009

35. The current young people will reinvent the workplace and the society they live in – networks, collaboration, co-production, participation • Most people over school age are uncomfortable with the growing presence of digital technologies • New net phenomena as a destabilising weapon in the armory of youth culture • We cannot afford to make the mistake of trying to prepare children for today’s jobs • Focus on the kinds of skills that enable people to thrive in a changing environment and come to terms with and adapt to change in creative ways FAØ/VB LUI/HiO 2009

36. Change needed in schools: …they need to find ways to recognise and value the learning that goes on outside the classroom …they need … develop it so students can recognise and transfer those skills in new situations and contexts. FAØ/VB LUI/HiO 2009

37. Hva er de viktigste karakteristika ved nettet? • Hyperstrukturer • Tilfanget – ”information at your fingertips” • Personlig publisering – alle kan være leverandører • Universell tilgang • Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget” FAØ/VB LUI/HiO 2009

38. Nettsider som sjanger – hvilke signaler? • Tekst • Grafisk uttrykk • Noe mer……….. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

39. Sjangertrekk i hypertekst • Hyper = over. Hypersturktur = over-struktur • ”en struktur som ligger over biter av informasjon, binder den sammen og ordner den på flere forskjellige måter slik at den blir tilgjengelig og forståelig for de som skal bruke den” Øgrim http://home.hio.no/~leiknyo/hyperlink.html • Mangelfull info på Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Hypertekst Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

40. DidIKTikk(s. 52, 53, 65) • Hypertekst knyttes til å skrive for Internett = mange ulike sjangre • Alt fra blogg til seriøse artikler, Nettprat, E-post • Sammensatte tekster med bilder, lyd og video gjerne da lenket sammen som en hypertekst • Hver av ”nettsjangrene” ≠ å skrive på papir • Muligheter og begrensinger Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

41. Hypertekst i andre medier (programmer) • Tidslinje i regneark • Fordel: Et regneark er i prinsippet uendelig, godt egna til tidslinjer • Eventyrproduksjon i en tekstbehandler • Fordel: Tryggere for elever i noen tilfeller, ikke på Internett? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning

42. Hypertekstfortellinger på nett • Hvor er professor Wang? http://www2.skolenettet.no/fag/norsk/wang/index022.html • Jenter! En roman som stadig slutter - eller ikke i det hele tatt. http://home.online.no/~tmoen/bok07.htm Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

43. Refleksjons- og drøftingsoppgave • På hvilke måte kan eventyrstafett være en egnet metode for tilpassa opplæring? • Hvilke verktøy ville du benytta til eventyrstafett, hvordan og hvorfor? Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

44. Begreper relatert til hypertekst • Hypertekst = en samling tekstbiter som er knytta sammen med hyperlenker • Hyperstruktur = en samling informasjon som er knytta sammen med hyperlenker • Hyperlenke = lenke = peker (= engelsk link) = lenkene som binder sammen bitene i en hyperstruktur • Hypermedia = hypertekst + multimedia = hyperstruktur • Multimedia = edb-systemer som inneholder f eks tekst, lyd, bilde, video, animasjon. Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

45. Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen • Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons • Konstruktivisme (Piaget) – stimulering og valg • Sosial konstruktivisme (Vygotsky) – veiledning og valg Ulike hyperstrukturer – ulike læringssyn? En kan sammenlikne hypermedia med tradisjonelle måter å organisere læring og kunnskaper på. FAØ/VB LUI/HiO 2009

46. Hypermedia - Typisk struktur Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

47. Hypermedia - Lineær struktur: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

48. Hypermedia - klassisk feedback: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

49. Hypermedia - LCPP: Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

50. Design av digitale læringsressurser med hypermedia til undervisning • Grunnleggende spørsmål: • For hvem lager vi digitale læringsressurser? • Hva skal brukeren oppnå med bruk av nettsidene? • Hvorfor hyperstruktur? • Hvordan benytte den digitale læringsressursen? Vibeke Bjarnø, IT-seksjonen, Avdeling for lærerutdanning