SNoW -modellen(e) - Statistics Norway World model (s)

1. SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s) CREE-seminar, KLD, 31. Mars 2014 Brita Bye

2. SNoW-modellen(e) • SNoW – Statistics Norway’s World model • Generell likevektsmodell for Norge integrert i verden • Tilpasset problemstillinger innen energi og klima • Detaljert modellering av energi- og andre utslippsintensive sektorer • Nytt programmerings- og datagrunnlag • Programmert i GAMS/MPSGE • Data: GTAP-struktur (Global Trade Analysis Project) • Hvorfor SNoW-global? • Klimaproblemet er globalt – krever global politikk • Hva resten av verden gjør er viktig for klimaeffekten av norsk klimapolitikk • Analyser av for eksempel klimapolitikk i Norge og EU - i et globalt perspektiv

3. Egenskaper ved SNoW-global • Global generell likevektsmodell • Ulike regioner – Norge kan være en region • Representativ agent som maksimerer velferden i hvert land • Varer produseres ved bruk av kapital, arbeidskraft, energi, annen vareinnsats • Arbeidskraft og kapital er mobile mellom sektorer – immobile mellom land • Varer handles internasjonalt og de er imperfekte substitutter for konsumenter i de ulike landene • Armington-elastisiteter • Utslipp av CO2

4. Unilateral karbonpolitikk og karbonlekkasje - to effekter – kan analyseres i en global modell • Energimarkedseffekten Når land innfører klimapolitikk som reduserer etterspørselen etter fossil energi, fører det til lavere internasjonale priser på slik energi. Etterspørselen vil øke i utlandet og gi karbonlekkasje. Lekkasjen vil motvirkes i den grad tilbudet av fossil energi er prisfølsomt. • Konkurranseeffekten • Betegner lekkasjen som følger av at energiintensive, konkurranseutsatte bedrifter i land med klimapolitikk mister konkurranseevne til utlandet. Da flytter utslipp til land uten klimapolitikk; hvor mye vil avhenge av faktorer som prisendringer, konkurranseforhold, utslippsintensiteter og etterspørselseffekter • De fleste studier tyder på at energimarkedseffekten utgjør en større andel av den totale karbonlekkasjen enn konkurranseeffekten.

5. Politikk mot karbonlekkasje Eksempler på analyser av politikktiltak: • Effekter av ulike måter å utforme karbontoll på for EU • Skal karbontoll ha noen effekt på lekkasjer bør de reflektere næringenes utslippsintensiteter i de landene som ikke inngår i koalisjonen. Dette har potensielt de største juridiske og politiske kostnadene, (Bøhringer, Bye, Fæhn og Rosendahl (2012)) • Produksjonsavhengige kvoter (OBR) – (eks EUETS) • Optimal størrelse på OBR faller med strengheten av karbonpolitikken i det andre landet. Om det andre landet også har OBR er av liten betydning. Empiriske beregninger viser at den optimale OBR raten avhenger av endringer i bytteforholdet og hvor følsomt dette er, (Bøhringer et al (2014))

6. Mulige analyser – makroøkonomiske modeller • Klima- og kostnadseffekter av ulike politikktiltak rettet mot energieffektivisering • Scenarioer for klimagassutslipp mot 2030/2050 • Klimafond for Norge • Spredning av klimateknologier i åpne økonomier • Karbonlekkasje og effektiv utforming av importtariffer • Karbonlekkasje, og effektiv utforming av importtariffer, konsumavgifter kombinert med begrensninger i utvinningen av fossile brensler • To-gradersmålet i 2050: Hvordan kan Norge bidra til dette – når andre land også driver karbonpolitikk? • Norge mot lavutslippssamfunnet

7. Andre analyser • Økonometriske analyser av effekter på utslipp av ulike typer miljøreguleringer • Økonometriske analyser av kunnskapsspillover i Norge