700 likes | 1.03k Views
Sulfider, elementer. Kilde for edle metaller. Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter. Sulfider Forbindelser mellom ulike metaller og svovel Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse Selenider og tellurider er beslektede mineraler
E N D
Sulfider, elementer Kilde for edle metaller
Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter • Sulfider • Forbindelser mellom ulike metaller og svovel • Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse • Selenider og tellurider er beslektede mineraler • Sulfosalter er en relatert mineralgruppe • De inneholder halvmetallene arsen (As) eller antimon (Sb) istedenfor metaller • Sjøl om mange sulfider og sulfosalter opptrer i naturen, er det bare et fåtall som er vanlige
Sulfider som opptrer sammen • Sulfidmineraler danner ofte bestemte assosiasjoner • Pyritt (FeS2), sphaleritt (ZnS) og pyrrhotitt (Fe1-xS) opptrer ofte sammen • Det samme gjelder chalcopyritt (CuFeS2), pyritt og pyrrhotitt • I noen forekomster i karbonatbergarter finner vi ofte galena (PbS) og sphaleritt (ZnS) sammen
Sulfider • Forbindelser mellom metall og svovel • ca. 600 mineraler • stor økonomisk verdi - gir malmer for viktige metaller : • kopper • sølv • sink • bly • molybden • kobolt • nikkel • antimon
Sulfider • Klassifiseringen av sulfider er kompleks • Elementer som As og Sb kan opptre som både metaller og ikke-metaller • Sulfider har mindre grad av ionebinding enn oksider - • en kombinasjon av kovalent og metallisk binding
Sulfider • Sulfider dannes ofte i hydrotermale systemer • avsatt fra varme vandige løsninger i hulrom/sprekker eller som erstatning av mineraler som er tilstede i bergarten løsninger siver gjennom • Vannet kan ha ulikt opphav • meteorisk (nedbør) • magmatisk • metamorft • porevann i sedimenter • Mange sulfider er imidlertid vanlig også i vanlige bergarter
Sulfider • Varmekilden for hydrotermalt vann kan være • magmatiske intrusjoner • fra normal varmestrøm oppover i skorpa • Kilde for metall (og svovel) kan være fra • magma som krystalliserer, • det kan være utlutet/oppløst fra et stort volum av vanlige bergarter
Sulfider • Fluider strømmer vanligvis gjennom bergarter langs sprekker og forkastninger, og i mindre grad langs korngrenser i bergartene • Avsetning av mineralene skjer enten ved at åpne sprekker/hulrom fylles, eller ved at de erstatter andre mineraler som alt er tilstede i bergarten som gjennomstrømmes
Sulfider • Etter avsetning kan sulfidmineralene endres (oksideres) ved at de nær overflata kommer i kontakt med oksygenrikt vann (oksidasjonssonen) • De vil der kunne danne oksider, hydroksider, karbonater, sulfater og gedigne elementer
Sphaleritt/sinkblende • ZnS • Kubisk • Har seks perfekte spalteretninger • H = 3.5-4 • Sp.V. 3.5-4.1 • Noe Fe2+ kan substituere for Zn • Cd (kadmium) kan også gå inn for Zn
Sphaleritt/sinkblende • Diamant- til submetallisk glans • Lys gul, lys brun, brun, svart, rød, grønn, eller hvit. • Fargen mørkere med økende jerninnhold • Kan omdannes til oksider, hydroksider, sulfater el. karbonater
Sphaleritt/sinkblende • Identifiseres ut fra sin diamant- til submetalliske glans • 6 kløvretninger (glitrer sterkt - mange flater som reflekterer lys) • Lys strek (hvit til lys brun)
Sphaleritt/sinkblende • Viktigste sink-mineral • Sink viktig industrimetall (galvanisering av stål) • Også viktig kilde for kadmium
Galena/blyglans • PbS • Kubisk • H = 2.5 • Sp.v. 7.58 • Isostrukturell med halitt • Litt Ag kan substituere for Pb • Danner ofte velutviklete terninger, av og til modifisert av oktaedre
Galena/blyglans • Kubisk kløv • Metallisk • Blygrå • Kan omvandles til karbonat og sulfat • Lett å kjenne igjen
Galena/blyglans • Viktigste blymineral • blyakkumulatorer • tidligere i trykkerier • loddetinn • maling (mønje)
Pyrrhotitt/magnetkis • Fe(1-x)S • Monoklin (pseudoheksagonal) • H = 3.5-4.5 • Sp.v. 4.58-4.65 • Krystaller vanligvis tabulære parallell med 001
Pyrrhotitt/magnetkis • Metallisk glans • Bronsebrun med litt rødlig skjær • Mørk gråsvart strek • Kan omvandles til pyritt, markasitt eller andre sulfider • Også omvandling til jernoksider/hydroksider, karbonater eller sulfater
Pyrrhotitt/magnetkis • Svakt ferromagnetisk • Ligner pyritt, men er mer bronsefarget • Pentlanditt (som ofte er assosiert med pyrrhotitt) er noe lysere og er ikke-magnetisk
Pyrrhotitt/magnetkis • Opptrer i mafiske magmatiske bergarter og i hydrotermale avsetninger • Ikke viktig som malmmineral
Chalcopyritt/kopperkis • CuFeS2 • Tetragonal • H = 3.5-4 • Sp.v. = 4.1-4.3 • Mindre mengder av andre elementer kan gå inn i strukturen • Metallisk • Messing-gul, ofte anløpet • Grønnsvart strek
Chalcopyritt/kopperkis • Kan omdannes til • andre koppersulfider • oksider • karbonater • sulfater • turkis • Skilles fra pyritt/svovelkis ved lavere hårdhet og mer fyldig gulfarge (gullgul) • Er hårdere enn gull
Chalcopyritt/kopperkis • Vanligste kobbermineral • Viktig malmmineral • I hydrotermale sulfidforekomster • Ofte assosiert med sphaleritt, pyritt og andre sulfider • Kan også opptre i aksessoriske mengder i magmatiske bergarter
Cinnabar/sinober • HgS • Heksagonal • H = 2-2.5 • Sp.v. 8.18 • Relativt sjeldent • I lav-temperatur hydrotermale avsetninger • Hovedkilde for Hg • Almaden, Spania viktigste forekomst
Pyritt/svovelkis • FeS2 • Kubisk • H = 6-6.5 • Sp.v. 5.02 • Danner ofte velutviklete krystaller av ulik form
Pyritt (svovelkis) FeS2 Ulike krystallformer
Pyritt • Metallisk glans • Lys messingfarge, kan være anløpet • Grønnsvart til brunsvart strek • Omdannes ofte til jernoksider/hydroksider • Kjent som ”fool’s gold” eller narregull • Har vært brukt som ressurs for jern og svovel
Pyritt • Opptrer i en rekke bergarter • Vanligste sulfidmineral
Marcasitt • FeS2 • H = 6-6.5 • Sp.v. 4.89 • Ortorombisk • Ofte tabulære krystaller • Kurvete flater ofte dannet • Danner ofte en ”hanekam”
Marcasitt • Metallisk • Lys bronsefarge • Gråsvart strek • Omdannes til jernhydroksider og sulfater • Ligner pyritt, men har forskjellig krystallform og er litt blekere på frisk flate • Vanlig i hydrotermale avsetninger
Molybdenitt • MoS2 • Heksagonal • H = 1-1.5 • Sp.v. 4.62-4.73 • Lagdelt struktur med sjikt av Mo i oktaedrisk koordinasjon med S • Sjiktene er bundet sammen av svake bindinger som gir perfekt kløv langs {001}
Molybdenitt • Krystaller er heksagonale plater eller korte heksagonale prismer • Bøyelige men uelastiske spalteflak • Kjennes fettaktig ut • Metallisk glans • Blygrå • Blågrå strek - grønn på glassert porselen
Molybdenitt • Ligner på grafitt, men har en mer blåaktig fargetone, og strekfargen på glassert porselen er grønn (grafitt har svart strek) • I hydrotermale årer og disseminasjons-avsetninger • Viktigste kilde for molybden • stållegeringer • smøremiddel
Gedigne elementer Metaller Halvmetaller Ikke-metaller
Klassifikasjon av gedigne elementer Metaller Gullgruppa Kopper Sølv Gull Platinagruppa Palladium Platina Platiniridium Jerngruppa Jern Kamasitt Taenitt Halvmetaller Arsen (As) Vismut (Bi) Antimon (Sb) Ikke-metaller Grafitt (C) Diamant (C) Svovel (S)
Metaller Gullgruppa
Kopper • Cu • Kubisk • H = 2.5-3 • Sp.v. 8.95 • Kan inneholde litt gull • Sjeldne krystaller er kubiske eller dodekaedriske
Kopper Cu • Oftere dendrittisk eller massiv • Myk, deformerbar • Metallisk • Oftest assosiert med mafiske vulkanske bergarter dannet ved reaksjon mellom Cu-holdige løsninger og Fe-førende mineraler
Sølv Ag • H = 2.5 - 3 • Sp.v. 10.1 - 11.1 • Kan inneholde litt Au • Krystaller uvanlig • Trådformige masser, plater eller sprekkefyllinger mer vanlig
Sølv Ag • Metallisk • Sølvfarget, ofte med grålig til svart belegg • Vanligst i den oksiderte delen av sølvførende hydrotermale avsetninger • Utstrakt bruk • sølvtøy • smykker • elektronikk • foto
Gull Au Kubisk H = 2.5-3 Sp.v. 19.3 Noe Ag og Cu kan gå inn Krystaller er oktaedre, dodekaedre eller kuber Lett smibar
Gull Au Et veldig stabilt metall Forvitrer ikke Kan forveksles med kopperkis/chalcopyritt og pyritt, men er bløtere og har større tetthet Opptrer i gullførende sulfidforekomster