1 / 70

Sulfider, elementer

Sulfider, elementer. Kilde for edle metaller. Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter. Sulfider Forbindelser mellom ulike metaller og svovel Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse Selenider og tellurider er beslektede mineraler

misu
Download Presentation

Sulfider, elementer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sulfider, elementer Kilde for edle metaller

  2. Malmmineraler - Sulfider og sulfosalter • Sulfider • Forbindelser mellom ulike metaller og svovel • Bindingen er enten kovalent, metallisk eller en kombinasjon av disse • Selenider og tellurider er beslektede mineraler • Sulfosalter er en relatert mineralgruppe • De inneholder halvmetallene arsen (As) eller antimon (Sb) istedenfor metaller • Sjøl om mange sulfider og sulfosalter opptrer i naturen, er det bare et fåtall som er vanlige

  3. En del viktige sulfider – internasjonale vs norske navn

  4. Sulfider som opptrer sammen • Sulfidmineraler danner ofte bestemte assosiasjoner • Pyritt (FeS2), sphaleritt (ZnS) og pyrrhotitt (Fe1-xS) opptrer ofte sammen • Det samme gjelder chalcopyritt (CuFeS2), pyritt og pyrrhotitt • I noen forekomster i karbonatbergarter finner vi ofte galena (PbS) og sphaleritt (ZnS) sammen

  5. Sulfider • Forbindelser mellom metall og svovel • ca. 600 mineraler • stor økonomisk verdi - gir malmer for viktige metaller : • kopper • sølv • sink • bly • molybden • kobolt • nikkel • antimon

  6. Sulfider • Klassifiseringen av sulfider er kompleks • Elementer som As og Sb kan opptre som både metaller og ikke-metaller • Sulfider har mindre grad av ionebinding enn oksider - • en kombinasjon av kovalent og metallisk binding

  7. Sulfider • Sulfider dannes ofte i hydrotermale systemer • avsatt fra varme vandige løsninger i hulrom/sprekker eller som erstatning av mineraler som er tilstede i bergarten løsninger siver gjennom • Vannet kan ha ulikt opphav • meteorisk (nedbør) • magmatisk • metamorft • porevann i sedimenter • Mange sulfider er imidlertid vanlig også i vanlige bergarter

  8. Sulfider • Varmekilden for hydrotermalt vann kan være • magmatiske intrusjoner • fra normal varmestrøm oppover i skorpa • Kilde for metall (og svovel) kan være fra • magma som krystalliserer, • det kan være utlutet/oppløst fra et stort volum av vanlige bergarter

  9. Sulfider • Fluider strømmer vanligvis gjennom bergarter langs sprekker og forkastninger, og i mindre grad langs korngrenser i bergartene • Avsetning av mineralene skjer enten ved at åpne sprekker/hulrom fylles, eller ved at de erstatter andre mineraler som alt er tilstede i bergarten som gjennomstrømmes

  10. Sulfider • Etter avsetning kan sulfidmineralene endres (oksideres) ved at de nær overflata kommer i kontakt med oksygenrikt vann (oksidasjonssonen) • De vil der kunne danne oksider, hydroksider, karbonater, sulfater og gedigne elementer

  11. En del av de vanligste sulfidene

  12. Sphaleritt/sinkblende • ZnS • Kubisk • Har seks perfekte spalteretninger • H = 3.5-4 • Sp.V. 3.5-4.1 • Noe Fe2+ kan substituere for Zn • Cd (kadmium) kan også gå inn for Zn

  13. Sphaleritt/sinkblende • Diamant- til submetallisk glans • Lys gul, lys brun, brun, svart, rød, grønn, eller hvit. • Fargen mørkere med økende jerninnhold • Kan omdannes til oksider, hydroksider, sulfater el. karbonater

  14. Sphaleritt/sinkblende • Identifiseres ut fra sin diamant- til submetalliske glans • 6 kløvretninger (glitrer sterkt - mange flater som reflekterer lys) • Lys strek (hvit til lys brun)

  15. Sphaleritt/sinkblende • Viktigste sink-mineral • Sink viktig industrimetall (galvanisering av stål) • Også viktig kilde for kadmium

  16. Galena/blyglans • PbS • Kubisk • H = 2.5 • Sp.v. 7.58 • Isostrukturell med halitt • Litt Ag kan substituere for Pb • Danner ofte velutviklete terninger, av og til modifisert av oktaedre

  17. Galena/blyglans • Kubisk kløv • Metallisk • Blygrå • Kan omvandles til karbonat og sulfat • Lett å kjenne igjen

  18. Galena/blyglans • Viktigste blymineral • blyakkumulatorer • tidligere i trykkerier • loddetinn • maling (mønje)

  19. Pyrrhotitt/magnetkis • Fe(1-x)S • Monoklin (pseudoheksagonal) • H = 3.5-4.5 • Sp.v. 4.58-4.65 • Krystaller vanligvis tabulære parallell med 001

  20. Pyrrhotitt/magnetkis • Metallisk glans • Bronsebrun med litt rødlig skjær • Mørk gråsvart strek • Kan omvandles til pyritt, markasitt eller andre sulfider • Også omvandling til jernoksider/hydroksider, karbonater eller sulfater

  21. Pyrrhotitt/magnetkis • Svakt ferromagnetisk • Ligner pyritt, men er mer bronsefarget • Pentlanditt (som ofte er assosiert med pyrrhotitt) er noe lysere og er ikke-magnetisk

  22. Pyrrhotitt/magnetkis • Opptrer i mafiske magmatiske bergarter og i hydrotermale avsetninger • Ikke viktig som malmmineral

  23. Chalcopyritt/kopperkis • CuFeS2 • Tetragonal • H = 3.5-4 • Sp.v. = 4.1-4.3 • Mindre mengder av andre elementer kan gå inn i strukturen • Metallisk • Messing-gul, ofte anløpet • Grønnsvart strek

  24. Chalcopyritt/kopperkis • Kan omdannes til • andre koppersulfider • oksider • karbonater • sulfater • turkis • Skilles fra pyritt/svovelkis ved lavere hårdhet og mer fyldig gulfarge (gullgul) • Er hårdere enn gull

  25. Chalcopyritt/kopperkis • Vanligste kobbermineral • Viktig malmmineral • I hydrotermale sulfidforekomster • Ofte assosiert med sphaleritt, pyritt og andre sulfider • Kan også opptre i aksessoriske mengder i magmatiske bergarter

  26. Cinnabar/sinober • HgS • Heksagonal • H = 2-2.5 • Sp.v. 8.18 • Relativt sjeldent • I lav-temperatur hydrotermale avsetninger • Hovedkilde for Hg • Almaden, Spania viktigste forekomst

  27. Pyritt/svovelkis • FeS2 • Kubisk • H = 6-6.5 • Sp.v. 5.02 • Danner ofte velutviklete krystaller av ulik form

  28. Pyritt (svovelkis) FeS2 Ulike krystallformer

  29. Pyritt

  30. Pyritt • Metallisk glans • Lys messingfarge, kan være anløpet • Grønnsvart til brunsvart strek • Omdannes ofte til jernoksider/hydroksider • Kjent som ”fool’s gold” eller narregull • Har vært brukt som ressurs for jern og svovel

  31. Pyritt • Opptrer i en rekke bergarter • Vanligste sulfidmineral

  32. Pyritt

  33. Marcasitt • FeS2 • H = 6-6.5 • Sp.v. 4.89 • Ortorombisk • Ofte tabulære krystaller • Kurvete flater ofte dannet • Danner ofte en ”hanekam”

  34. Marcasitt • Metallisk • Lys bronsefarge • Gråsvart strek • Omdannes til jernhydroksider og sulfater • Ligner pyritt, men har forskjellig krystallform og er litt blekere på frisk flate • Vanlig i hydrotermale avsetninger

  35. Molybdenitt • MoS2 • Heksagonal • H = 1-1.5 • Sp.v. 4.62-4.73 • Lagdelt struktur med sjikt av Mo i oktaedrisk koordinasjon med S • Sjiktene er bundet sammen av svake bindinger som gir perfekt kløv langs {001}

  36. Molybdenitt • Krystaller er heksagonale plater eller korte heksagonale prismer • Bøyelige men uelastiske spalteflak • Kjennes fettaktig ut • Metallisk glans • Blygrå • Blågrå strek - grønn på glassert porselen

  37. Molybdenitt • Ligner på grafitt, men har en mer blåaktig fargetone, og strekfargen på glassert porselen er grønn (grafitt har svart strek) • I hydrotermale årer og disseminasjons-avsetninger • Viktigste kilde for molybden • stållegeringer • smøremiddel

  38. Gedigne elementer Metaller Halvmetaller Ikke-metaller

  39. Klassifikasjon av gedigne elementer Metaller Gullgruppa Kopper Sølv Gull Platinagruppa Palladium Platina Platiniridium Jerngruppa Jern Kamasitt Taenitt Halvmetaller Arsen (As) Vismut (Bi) Antimon (Sb) Ikke-metaller Grafitt (C) Diamant (C) Svovel (S)

  40. Metaller Gullgruppa

  41. Kopper • Cu • Kubisk • H = 2.5-3 • Sp.v. 8.95 • Kan inneholde litt gull • Sjeldne krystaller er kubiske eller dodekaedriske

  42. Kopper Cu • Oftere dendrittisk eller massiv • Myk, deformerbar • Metallisk • Oftest assosiert med mafiske vulkanske bergarter dannet ved reaksjon mellom Cu-holdige løsninger og Fe-førende mineraler

  43. Kopper

  44. Sølv Ag • H = 2.5 - 3 • Sp.v. 10.1 - 11.1 • Kan inneholde litt Au • Krystaller uvanlig • Trådformige masser, plater eller sprekkefyllinger mer vanlig

  45. Sølv Ag • Metallisk • Sølvfarget, ofte med grålig til svart belegg • Vanligst i den oksiderte delen av sølvførende hydrotermale avsetninger • Utstrakt bruk • sølvtøy • smykker • elektronikk • foto

  46. Trådsølv

  47. Gull Au Kubisk H = 2.5-3 Sp.v. 19.3 Noe Ag og Cu kan gå inn Krystaller er oktaedre, dodekaedre eller kuber Lett smibar

  48. Gull Au Et veldig stabilt metall Forvitrer ikke Kan forveksles med kopperkis/chalcopyritt og pyritt, men er bløtere og har større tetthet Opptrer i gullførende sulfidforekomster

  49. Gull

  50. Gull

More Related