Kjønnsrelatert forfølgelse

1. Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.

2. Begrepet kjønnsrelatert forfølgelse • Forfølgelsesform. • Forfølgelsesgrunn.

3. Sakene Fakta (hvem, hva osv) Juridiske spørsmål Analyse dommer – herunder dommerens vurdering av bevis, tolkning av fakta, loven, rundskriv eller forskrift, momentene som er lagt til grunn, punkter som mangler tilstrekkelig analyse eller spørsmål som burde vært tatt opp, referanser til nasjonal og internasjonal rett, liberal/restriktiv tolkning av internasjonale regler, rettsikkerhetsproblemer, Om situasjonen er annerledes med ny utl

4. Miljøflyktninger Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.

5. Sameena Sameena er en enke i et sørasiatisk land. Landsbyen hun bor i, er svært utsatt og sårbart for naturkatastrofer. Landsbybeboerne er fattige og tilhører en marginalisert etnisk gruppe. Islamske hjelpeorganisasjoner har etablert seg i landsbyen og myndighetene anklager landsbyboerne for å være opposisjonelle og terrorister. Myndighetene har ikke bidratt med klimatilpasningstiltak eller annen assistanse. En dag kommer en voldsom syklon og Sameena samler det lille hun har i en tøybylt og reiser sammen med andre fra landsbyen. Hun mottar ingen hjelp fra myndighetene. Hvor drar hun og hva slags beskyttelse får hun?

6. Abdul Abdul er småbruker i et afrikansk land. På grunn av tørke og jorderosjon blir det stadig mindre å høste. Det er også en stadig eskalerende konflikt i området. En dag reiser han fra hjemstedet sitt og nordover i landet, men nord i landet er tørken enda mer alvorlig og han reiser videre. Hvor drar han og hva slags beskyttelse får han?

7. § 28 Oppholdstillatelse for utlendinger som trenger beskyttelse (asyl) En utlending som er i riket eller på norsk grense, skal etter søknad anerkjennes som flyktning dersom utlendingen • har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1 A og protokoll 31. januar 1967, eller • uten å falle inn under bokstav a likevel står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved tilbakevending til hjemlandet.

8. § 38 sterke menneskelige hensyn I prinsippet kan det også være aktuelt å innvilge oppholdstillatelse (eventuelt midlertidig) til søkere som kommer fra et område som er rammet av en humanitær katastrofesituasjon, så som etter en naturkatastrofe. I praksis har imidlertid ikke dette fremstått som noen sakskategori av særlig omfang. Departementet mener derfor at det heller ikke er grunn til å nevne denne type situasjoner særskilt i loven, slik som UDI har foreslått. Det vises til lovforslaget § 38 annet ledd bokstav c. Odelstingsproposisjon 75, 2006-2007 kap. 7.6.3.3.

9. Gir eksisterende lov og rett tilstrekkelig beskyttelse? Trenger vi ny lov? I hvilken form; endring av eksisterende lov, nasjonal lov, konvensjoner, retningslinjer? På hvilket nivå; nasjonalt, regionalt, internasjonalt?

10. Andre tiltak Forebygging av flukt – utslippsreduksjon og klimatilpasning. Internasjonal humanitær assistanse. Arbeidsinnvandring.

11. Vårt Hjem