370 likes | 598 Views
Psykososialt arbeidsmiljø. Modul til grunnopplæring i arbeidsmiljø januar/februar 2011 Bodil Elise Gilje Tumyr. Bedriftssykepleier/HMS rådgiver. Tema. Samarbeid Kommunikasjon Mobbing Konflikthåndtering. Helse. Studier viser at psykososiale faktorer påvirker arbeidstakers helse.
E N D
Psykososialt arbeidsmiljø.Modul til grunnopplæring i arbeidsmiljø januar/februar 2011Bodil Elise Gilje Tumyr. Bedriftssykepleier/HMS rådgiver
Tema • Samarbeid • Kommunikasjon • Mobbing • Konflikthåndtering
Helse • Studier viser at psykososiale faktorer påvirker arbeidstakers helse. • Noen faktorer som er av betydning: • -Den enkeltes mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon når det gjelder ansvar, utførelse og lignende • -I hvor stor grad den enkelte opplever støtte og anerkjennelse fra overordnede og kolleger • -grad av prestasjonspress, stress, trivsel og ryddighet
Helseplager dokumentert som risiko områder • Muskel/skjelett plager • Diabetes • Søvnforstyrrelser og psykiske plager • Hjerte/kar sykdommer
Miljø • Hvordan behandler vi kolleger som reagerer på uheldige forhold: • - blir de tatt på alvor? • - satt pris på? • - oversett? • - sett på som kverulanter? • Hvordan foretar vi prioriteringer: • - drukner vi i småsaker eller gir vi oppmerksomhet til de største sakene/problemene
Miljø – forts. • Hvordan utnytter vi de møtestedene som allerede finnes på vår arbeidsplass i fht. HMS-arbeidsmiljøspørsmål? • Hvor åpne er vi for innspill fra nye kolleger? • Hvordan blir det akseptert når en underordnet korrigerer en overordnet i fht. Feilvurderinger eller uenighet? • Hva gjør vi når samme problem dukker opp til stadighet; tar vi varige grep eller håper vi det skal forsvinne av seg selv?
Hva gjør jeg • når jobben røyner på • – og mens jeg ennå er i stand til å se • faresignalene
Blå resept fra bedriftssykepleier • Slutt å fornekte • Unngå isolering • Gjør endringer • Demp din travelhet • Sett en stopper for unødvendig ansvar • Lær deg å si nei • Sett ned farten og gjør deg fri • Om-prioriter
Blå resept, forts • Lær deg å følge ditt eget tempo • Ta vare på kroppen din • Reduser din bekymring • Bevar humoren • Dette er det bare du selv som kan gjøre noe med
Hvordan kommuniserer vi med hverandre? • Ord • Kroppsspråk • Holdinger • Følelser
Hva preger oss – selv uten at vi vet det og uten at vi vil det • Personlighet • Stemme • Kroppsspråk • Rolle • Omgivelser • Dagsform
Vi optimale Vi dekadente Vi krevende Vi slitsomme Tilfreds og topp motivert Tilfreds men lite motivert Topp motivert men lite tilfreds Lite motivert og lite tilfreds Som arbeidstakere kan vi deles inn i grupper
Momenter som gir mulighet for mening i arbeidet • Jeg har behov for: • Innhold og variasjon i arbeidet • Å kunne lære noe • Selvbestemmelse • Anseelse, støtte og respekt • Mulighet for å samarbeide • Å kunne se mitt arbeid i en større sammenheng • Å se at jobben er forenlig med ønsket framtid
Elementer som fremmer kommunikasjon • Vennlighet og taktfullhet hører hverdagen til • Vis at du samarbeider både i ord og handling • Snakk slik at du blir forstått • Å huske noe viser at du er interessert • Snakk med din kollega, ikke om
Kjennetegn på god kommunikasjon • Jeg behandler deg som en likeverdig person • Jeg legger tilside eventuelle forutinntatte holdninger • Jeg viser ekte interesse for deg og ditt anliggende • Jeg overtar ikke ansvaret ditt for dine problemer, følelser eller handlinger • Jeg har empati – evne til å sette meg inn i din situasjon
Å lytte innebærer at: • Jeg ser på personen som snakker • Jeg forholder meg stille til det er min tur • Jeg tenker over det personen har sagt • Jeg viser at jeg har forstått budskapet
Jeg hører hva du sier - Sier du DET?? - Nå har jeg hørt det og”- Det du sier er ikke så viktig Det du sier er selvfølgeligheter – og litt dumt Det du sier er lite troverdig Skjult eller direkte budskap?
Jeg ser etter noe positivt Jeg oppdager at det kan være problemfritt Hva skjedde da det var problemfritt? Jeg bemerker det positive Jeg snakker om positive opplevelser Jeg legger merke til det som skjer av gode forandringer Det er problemfrie perioder Jeg er åpen for at andre kan ha løsninger jeg selv ikke ser Jeg ser bare dårlige sider Jeg fokuserer på problemet Vil jeg gjøre noe er fokus på problemet Jeg reagerer på det negative Jeg er med på baksnakk Jeg ser ikke det positive dersom det er lite Problemet er der alltid Jeg har svaret og det innebærer endring hos andre Jeg kan forandre verden – hvis jeg vil
Konflikt defineres som • To individer – • et individ og en gruppe – • eller to grupper – • er i konflikt når minst den ene parten • opplever den andre som et hinder • eller som en kilde til frustrasjon • Evert Van de Vliert, 1998
Framgangsmåte ved en problemer og konflikt • Ta problemet opp direkte med den det gjelder. Nå.
Uløst? • 2. trinn • Ta problemet opp med nærmeste leder. • Dersom leder er part i konflikten bør leder selv, tillitsvalgt eller verneombudet ta saken opp med leder på neste nivå
Uløst? • 3.trinn • Søk råd hos en du har tillit til. • Tillitsvalgt • HMS – tjenesten, = Bedriftshelsetjenesten
Fremdeles uløst? • 4. trinn • Ta saken opp med nærmeste leder, sammen med tillitsvalgt.
Ikke løst? • 5.trinn • Nærmeste leder legger til rette for videre konflikthåndtering • Den nødvendige samtalen • Megling • Gruppesamtale
Jobbing uten mobbing • Mobbing i arbeidslivet dreier seg om situasjoner på arbeidsplassen der en person over lengre tid føler seg utsatt for negativ behandlingav en eller flere andre personer på en slik måte at han eller hunikke klarer å forsvare seg mot disse handlingene
Typer mobbing • Direkte mobbing • Indirekte mobbing • Skjult mobbing • Åpen mobbing • Fysisk mobbing
Direkte mobbing • - Utskjelling • - Fleiping • - Trusler • - Underkjennelse av faglig innsats
Indirekte mobbing • - Utfrysing • - Sosial isolasjon • - Tilbakeholdelse av informasjon
Forts. • Skjult mobbing • Baksnakk • Rykter og sladder • Åpen mobbing • Synlig for den det gjelder • Fysisk mobbing • Angrep på forskjellige måter
Mobbing kjennetegnes ved at det forekommer handlinger der • den ansattes gode navn og rykte forringes • den ansattes sosiale kontakt med andre vanskeliggjøres • den ansatte får problemer med å kommunisere trygt, godt, åpent og effektivt med andre • arbeidssituasjonen og livssituasjonen vanskeliggjøres • den ansattes psykiske og fysiske helse og selvbilde trues
Hvordan samarbeide mot mobbing på arbeidsplassen? • Forebygging • for å redusere sannsynligheten for at problemet oppstår • Håndtering • for å stanse eventuell mobbing som har oppstått • Oppfølging • - for å lære av situasjonen og iverksette korrigerende tiltak
Forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet • Problembevissthet: • - erkjennelse av at mobbing er et problem • Ansvarsbevissthet: • - bevissthet om hvem som har hva slags ansvar og roller • Ferdigheter: • -kjennskap til gode handlemåter for å forhindre og håndtere mobbing • Holdninger: • - Motivasjon og inspirasjon til å ta initiativ mot jobbmobbing
Hvem kan gi faglig bistand underveis? • HMS tjenesten = BHT: • Har bred kompetanse og lang erfaring innen fagfeltet • Har en fri og uavhengig stilling og skal uttale seg på faglig grunnlag • Har taushetsplikt ut fra helsepersonell loven • Er ikke arbeidsgivers representant • Ønsker å være tilgjengelig på kort varsel. • Den enkelte ansatt i Rfk kan når som helst ta kontakt med HMS tjenesten
Bistand, forts • HMS – tjenesten kan gi bistand gjennom • veiledning • råd • samtaler • møter • pr. telefon • enkeltvis • grupper • henvisning til eksterne instanser
Hva sier arbeidsmiljøloven? • §1-1: Lovens mål er • Å sikre arbeidstakerne mot fysiske • og psykiske skadevirkninger, • bidra til et inkluderende arbeidsliv • og gi grunnlag for at • arbeidsgiver og arbeidstakerne • i virksomheten • selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø
§ 4-3 krav til det psykososiale arbeidsmiljøet • Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet bevares. • Arbeidet skal søkes utformet slik at det gitr mulighet for kontakt om kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten • Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden • Arbeidstaker skal så langt der er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre