Utdanningsforbundet på Quality 08.02.2012 Lisbeth Iglum Rønhovde

1. - Kort om normalitet og avvik- ADHD- Tourettes syndrom- Ledsagende vansker- Tiltak i hjem og skole Utdanningsforbundet på Quality 08.02.2012 Lisbeth Iglum Rønhovde Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

2. Hjernens emosjonelle hovedkvarter • Det limbiske system: kjerner og sentre av nerveceller dypt inne i hjernen. • Bl.a. spesialisert i arbeid med ubevisste funksjoner som følelser, affekt, likes/dislikes. • Sanseopplevelser og reaksjoner på disse. • Amygdala: en kjerne dypt inne i hjernen. • Registrer frykt og aversjon, påvirkes av positive følelser. • Antas å lagre emosjonelle avtrykk fra dag én. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

3. Hjernens adm.dir./kontrolltårnet • Frontallappene • Området rett bak pannen, på begge sider • Vurderer informasjon og reaksjoner på den • Eksekutivfunksjoner • Impulskontroll, hemme el. fremme atferd • Planlegging, konsekvensvurdering • Kognitive prosesser omfatter • Begreper, tenkning, kunnskap, erkjennelse Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

4. Sosiale ferdigheter • Prososiale fedigheter handler ikke bare om å tolke og forstå sosiale signaler, men også om å bidra til gode sosiale situasjoner. • Hvordan man reagerer i gitte situasjoner har å gjøre med hvordan man oppfatter situasjonen! • Hvordan reagerer tenåringshjernen på sosiale signaler? Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

5. Søvnunderskudd • Bred vitenskapelig enighet om at barn og ungdom i den vestlige verden sover for lite! • Søvnmangel svekker funksjoner i deler av hjernebarken. • Redusert kognitiv fungering ved for lite søvn over tid. • ”Ved for lite søvn over tid, vil hjernen i emosjonelle situasjoner slippe bremsen og tråkke på gasspedalen!” Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

6. ” Å sove på det…” Flere vitenskapelige miljøer mener det er en sammenheng mellom en god natts søvn og graden av hukommelse og læring: Våre studier viser at etter en tid med øving vil ikke personen klare å forbedre en motorisk oppgave ytterligere. En god natts søvn etter trening kan være nøkkelen til bedrete resultater. Det virker som om hjernen fortsetter å lære etter at treningen er opphørt, og at denne læringen kun foregår under søvn. Dr. Matthew Walker, Harvard Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

7. ADHD og TS er IKKE hjerneskader • Ujevn overføring av signaler (Kjemi!) • Kjempestort nettverk med mange funksjoner som skal utføres • Beskjeder kommer ikke fram eller mangler deler av innholdet Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

8. Normalitet & avvik knyttet til spørsmål om ADHD i førskolealder • 40% av foreldrene til 4 år gamle barn mente at barna hadde så store oppmerksomhetsforstyrrelser at det var grunn til bekymring. I de fleste tilfellene avtok bekymringen i løpet av noen måneder… Men barn som det er svært vanskelig å holde styr på i 2-3 årsalderen, og der problemet fremdeles er til stede to år senere, vil med stor sannsynlighet være hyperaktive i klinisk forstand og fortsatt ha vansker når de begynner på skolen. Lars Smith 1996, s. 173 LisbethIglumRønhovde2011 www.infoliten.no

9. SIGNALSTOFFENE VED TS: Flommer i perioder over jfr. FLODBØLGEN s. 7 i Tål mine TICS, takk! Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

10. Fra virkeligheten 1 Foresatte ønsker at skolen får beskjed om at også i gym.faget må eleven få konkrete og tydelige tilbakemeldinger. Det kan fort bli for mye for han slik at han ikke makter å prestere noe som helst. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

11. Fra virkeligheten 2 • På skolen går det dessverre dårligere. Eleven sier at alt er kjedelig. Han har mistet lysten til å gå på skolen. Går dit mest for å treffe kamerater. • Han får ikke med seg undervisningen. Sier at han ikke husker noe av det læreren sier. Gjør ikke lekser og har gått ned en karakter i flere fag. • Sier selv at han er likegyldig til dette og ser ingen mening i å gå på skolen. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

12. Fra virkeligheten 3 • Eleven sliter med motivasjon, gjør ikke lekser og fungerer langt fra optimalt i timene. • Han syns ikke det er noe poeng i å gå på skolen for han får uansett ikke med seg noe av det faglige. • Uttrykker at ”Lærerne bare prater og prater, og da sklir tankene mine vekk”. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

13. Fra virkeligheten 4 • I samtale med undertegnede uttrykker eleven at han blir veldig fort sliten, både i øynene og inne i hodet, når han leser eller prøver å følge med i mer enn ti minutter. • Sånn er det i de skriftlige fagene, men ikke i matematikk. Der syns han at ting går kjappere (”er ikke bare prat, prat, prat”) • Han sier at han klarer seg best når ting går kjapt og det er ”full trøkk”. Går det sakte, mister han konsentrasjonen med en gang. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

14. ADHD Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

15. Overordnet kunnskap om diagnosen ADHD • ADHD is a disorder in performance, not in skill - one of not doing what you know, rather than not knowing what to do. (Barkley, i DuPaul&Stoner -94) Hvilke hjelpebetingelser trenger dette barnet for bedre å kunne handle i samsvar med sin kunnskap? Lisbeth2011 www.infoliten.no Facebook. InfolitenBOK Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

16. ”Stille barn” ADHD-uoppmerksom type, kjennetegn: • Det tar tid før de reagerer og har ofte en sløv, halvsovende oppmerksomhetsstil, • Noen bruker lang tid på å bli oppmerksomme, få med seg det som skjer, huske det de skal (såkalt SCT) • Ofte problemer med motorisk kontroll, lese og forstå sosiale koder, forsvinner litt ”inn i seg selv” osv. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

17. ”Urolige barn” ADHD-kombinert type: • Har ofte slurvete oppmerksomhetsstil • Kjennetegnes av dårlig impulskontroll (er impulsstyrt) • Forekommer mest tics i denne gruppen • Denne ADHD-gruppen er mer assosiert med alvorlige atferdsvansker og uten hjelp, kan noen etter hvert ligge et stykke ute på "skråplanet". Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

18. ADHD - årsaksforståelse • Genetikk • Med unntak av de dominant arvelige sykdommene, er ADHD blant de mest arvelige tilstandene (Barnelege og spesialist på ADHD) • Nevrokjemi • Nevrotransmitteren/signalstoffet dopamin • Atferd • Det antas at ADHD-barnet blir uoppmerksomt, hyperaktivt og impulsivt fordi det reagerer på et uforholdsmessig stort antall stimuli på kort tid uten å skille viktig fra uviktig. Der andre barn ikke engang vil fatte interesse, reagerer barnet med ADHD ofte momentant. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

19. ADHD i førskolealder • ATFERD • SOSIAL FUNGERING • ”FØRSKOLEFAGLIGE” FERDIGHETER KNYTTET TIL SKOLESTART • FORHOLD TIL VOKSNE DuPaul og medarbeidere 2001 presentert i Rønhovde 2004 LisbethIglumRønhovde2011 www.infoliten.no

20. Andre forhold som ofte fører til konflikt • Språkvansker • takler dårlig hvis det er mer enn én til i leken • vansker med felles lek uten forhåndsavtale • manglende språklige ferdigheter som gir vansker med å forklare / kommunisere • ofte umoden lek-kompetanse • Dårlig evne til selvregulering • jfr. lav serotonin- og dopaminaktivitet • selvregulering+arbeidsminne+kognitiv fleksibilitet = eksekutive funksjoner LisbethIglumRønhovde2011 www.infoliten.no

21. Jenters(og noen gutters) hyperaktivitet • Ofte svært rastløse og rører mye på kroppen, men forlater sjelden plassen sin i klasserommet. Vandrer ikke så mye. • Plukker på ting, skribler på ting, tygger. • Jenter prater MYE (hyperverbale). • Jenter hyper-reagerer. • Er hypersosiale; full oversikt over alt og alle. • Ofte hyper-pedantiske. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

22. Læring vs. re-læring ved ADHD • Fritt etter Terje Sagvolden: ADHD-barnet har ikke vansker med å lære. Problemet oppstår når det er behov for å re-lære (dvs. avlære noe for å lære noe på en annen måte). ADHD-barnets problem er å slutte med en allerede etablert atferd når denne ikke lenger er hensiktsmessig eller funksjonell. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

23. Ungdom med ADHD sier: • Jeg er så lei av å ikke ha oversikt! • Det klikker for meg når jeg føler meg dum, det tåler jeg ikke lenger! • Jeg glemmer oppgaven før jeg får tenke på hvordan jeg skal løse den … • Jeg har aldri lest en hel bok, jeg husker ikke hva jeg leste i går. • Jeg blir aldri ferdig med ting jeg gjør! Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

24. Tourettes syndrom Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

25. Sitatet Jeg tror Tourette Syndrom ikke bare (og noen ganger ikke i det hele tatt!) er en tilstand som skal behandles, men en forskjell som bør respekteres… Oliver Sacks, 1998 Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

26. Tourette syndrom - hva skal til for å få diagnosen? 1. Multiple motoriske og et eller flere vokale tics må forekomme, men disse behøver ikke å opptre samtidig. 2. Ticsene kommer og går: a) flere ganger daglig. b) nesten hver dag. c) ”av og til”. Da må perioden vare lengre enn et år og ticsfrie perioder ikke vare lengre enn tre måneder. 3. Ticsene må ha debutert før 18 årsalder. 4. Må ikke skyldes inntak av medisiner el. stimulerende midler el. skyldes en medisinsk tilstand (eks. Huntington) Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

27. Hva er tics ? Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

28. Sitatet: Mor: “Hvordan var det på skolen i dag?” Barn: “Jeg tic ticskulle ønskekropps-uro, kløingat jeg tic varkløing, rykning mer blunk, tic, blunk, tic, blunk, blunk sånn som svelging, tic, rykning dekropps-uroandre tic, svelging, kløingi blunk, kropps-uro, tic, tic, hopp klassen sukk, blunk, tic ! “ Mor: “Jeg vet det, vennen min” fra Teachingthe Tiger, Dornbrush&Pruitt 1995 Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

29. Historikk • 1800 – tallet • Tidlig 1900 – tallet • fra ca. 1960 Inntil relativt nylig ble mennesker med ufrivillige motoriske eller vokale utbrudd sett som som gale. Typisk behandling var innesperring, tunge doser beroligende medikamenter, elektrosjokk, ulike terapier og, i sjeldne tilfeller; lobotomering. Rick Fowler, An Unwelcome Companion (1994), s. 6 • Hva vet man i dag? Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

30. Ticsforstyrrelser • Forbigående ticsforstyrrelse • Motorisk ticsforstyrrelse • Vokal ticsforstyrrelse • Kronisk ticsforstyrrelse • ”Sensoriske tics” • ”Mentale tics” ref.: Rick Fowler An Unwelcome Companion • Tourette syndrom Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

31. Fornemmelser og intensjon • Tics har ofte hensikt i den forstand at de får vekk en fornemmelse i kroppen. • ”Hvis jeg ikke utløser den, driver den meg enten til vanvidd, eller går over til smerte” • Enkle tics hos småbarn (<10) har sjelden en forutgående fornemmelse. • Fornemmelser kommer vanligvis senere (3 år etter debut) og med mer komplekse tics. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

32. Ledsagende vansker Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

33. Tilleggsvansker ADHD Tvang Spesifikke lærevansker Atferdsvansker Patologisk sinne Søvn- og spiseforstyrrelser Angst- og stemningsvansker Autismespekterforstyrrelser Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

34. Tilrettelegging mot voksenlivet • Utfordringen blir å finne ”rett hylle” – og å ikke miste motet! • Mange er gode på (motivert for!) den konkrete jobben, mens det stopper opp på ”det rundt” (jfr. Dr. Finkel: He might be an excellentsalesman, buthopelessonpaperwork…) Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

35. R. Barkley om atferdsmodifisering: • Man bør i størst mulig grad satse på positiv forsterkning da dette har vist seg å ha best effekt på barn med ADHD. Planlegg/avtal opplegg som lar barnet vinne eller oppnå goder for ønsket atferd fremfor å tape eller bli fratatt goder for uønsket atferd. • Fokus på det negative gjør at mange av disse barna går fortere lei og dermed blir mindre samarbeidsvillige. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

36. Pelle Sandstrak: Mr. Tourette og jeg: Vi snakker om at begrepet normalitet ikke eksisterer. Normale mennesker finnes ikke. Vi konsentrerer oss isteden om normalvariant av en atferd…. Akkurat som et barn lærer seg hvordan normalvarianten av et menneske sykler, lærer jeg meg hvordan normalvarianten av et menneske passerer en dørterskel, tar på seg en jakke, knyter skoene, løfter koppen, lukker døren, åpner døren. s. 395-396 Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

37. Sentrale tiltak i hjem og skole Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

38. Forberedelse!Forberedelse!Forberedelse! Aktiviteter er ikke noe vi gjør for ”å slå i hjel tid”, men er viktige for barns sos. og fagl. utvikling! • Samlingsstund/barnemøte • Kort og presis, bør mestres av alle som deltar • Aktiviteter ute og inne • Fokus på å fange barnas interesse og ønske om å delta. • Frilek • Jo bedre forberedt, desto mer fritt! Lisbeth2012 www.infoliten.noFacebook: InfolitenBOK

39. LES SELV: Den gode samtalen • Den gode samtalen oppstår som regel mens man holder på med en aktivitet. • Den voksne må evne å gripe øyeblikket. • Hva kjennetegner slike samtaler? • Åpen og undrende kommunikasjon. • Anerkjennelse av barnets innspill. • Det å bli sett (jfr. Jesper Juul) Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

40. Rolle-lek og språkstimulering • Skaff flere erfaringer å bygge rolleleken på: • Dra på utflukter, legg merke til personer i ulike yrker og roller, gjør et poeng av det til barna, snakk om det, lag ”manus” og spill det ut når dere er tilbake i b.hagen. • Lær språksvake barn forløpet i rollelek: • Hvilke roller som er med • Hva handlingen går ut på (symbolikk, fantasi) • Samspillet mellom rollene • Rammene for leken og samarbeidet om dem Lisbeth2012 www.infoliten.noFacebook: InfolitenBOK

41. Lek som stimulerer språk og eksekutive funksjoner • Gjetteleker med bruk av ting i rommet (jrf. skolens jeg-ser- og jeg-vet-setninger) • Kongen befaler, Kims lek, Konkret-lotto • Dagens spørsmål • Fantasikasse med elementer (klær, esker, bokser, pinner, plankebiter, klosser, taustumper, metallbiter m.m.) som ikke er noe i seg selv, men som kan bli hva som helst som barnet ønsker å rolleleke • Vær oppmerksomt publikum (sportskommentator) • ”In the zone”, (jfr. Rønhovde, Gyldendal forlag 2010) Lisbeth2012 www.infoliten.noFacebook: InfolitenBOK

42. FOREBYGGING av læringshemmende atferd Sammenheng mellom lærerkompetanser og elevlæring. • Forventning om mestring betyr mye for atferd og har konsekvenser for valg av aktivitet og innsats, samt utholdenhet ved problemer. • Omfanget av læringshemmende atferd ser ut til å være avhengig av kvaliteten på de faglige og sosiale læringsbetingelsene i klassen. • Relasjon med enkelteleven. • Klasseledelse og å bygge elevenes evne til å formulere og følge regler. Dansk Uddannelsesforskning på oppdrag fra norske Kunnskapsdept. Basert på 70 studier (98-07) på sammenheng mellom lærerkompetanser og elevlæring. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

43. Kunnskapsløftet s. 12 Lærerne avgjør ved sin væremåte både om elevenes interesse består, om de føler seg flinke og om deres iver vedvarer. En autoritær, ironisk og negativ lærer kan slokke interessen for faget og skade elevens selvoppfatning. En god lærer kan inspirere ved oppmuntring, ved å gi opplevelser av egen mestring og ved å gi bekreftende tilbakemeldinger om vekst. LisbethIglumRønhovde2009 www.infoliten.no

44. Analyse før tiltaksplanlegging • Kunnskap om tilstanden: • Særlige kjennetegn (fenotypisk atferd) • Situasjonsfaktorer som må kartlegges eller identifiseres i hvert enkelt tilfelle • Funksjonell analyse: • Hva oppnår eleven ved sin atferd? • Hva unngår eleven med sin atferd? • Hva skjer før-under-etter atferden? • Analyse av suksess eller gode økter • Triggere og dempere Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

45. Tiltak som tre-trinnsstrategi • PLANEN for dagen • Baklomme-strategien • Vestlomme-triksene Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

46. Tiltak ved Tourette syndrom • Kunnskap, kunnskap og kunnskap • Toleranse og rolig atmosfære (dvs. unngå kjefting) • Bevisst utløp for tics i friminutt, gi eleven ærend ut av rommet, holdningsarbeid så klassen ikke bryr seg når tics oppstår i timen. • Kontrollert motorisk aktivitet fjerner ofte tics • Å ha nok å gjøre i timene (lærers ”plan B”) • Stillhet kan ”erte frem” tics ved at man MÅ bråke. Det går som oftest fort over, særlig ved nok å gjøre. • Noen trenger enerom på prøver, men ikke alle. Snakk med eleven og finn ut hva som fungerer best. Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

47. Eliminér stressituasjoner i skolen • Utstrakt bruk av PC !!! Håndskriften blir ikke bedre av å få høre at ingen skjønner hva man skriver! • Ikke tidspress på prøver og oppgaver! Gi eleven beskjed om at han må forte seg, og han kommer sannsynligvis ikke i gang i det hele tatt. Fortell at han kan bruke så lang tid han vil, og han blir sannsynligvis ferdig samtidig med de andre. Fritt etter Susan Conners Lisbeth2012 www.infoliten.no Facebook: InfolitenBOK

48. Systematisk arbeid med de elevene som trenger tett oppfølging sosialt Majorstuteamet 2009 • 7. Kontinuerlig samarbeid med foresatte/ hjelpeapparat/PPT/BUP, barnevern/spesialskoler etc. • 6. Tilbaketrekking av eventuelle goder. • 5. Kontinuerlig samarbeid med foresatte. Samtaler, telefon, e-post, sms etc. • 4. Målrettede samtaler med eleven • 3. Sjekke ut at eleven har fått oppgaver tilpasset sitt nivå. • 2. Sjekke ut at beskjeder er forstått. • Innføring av kjøreregler for elever og lærere LisbethIglumRønhovde2009 www.infoliten.no

49. Aldri ”vente og se” -holdning Majorstuteamet 2009 * Oversikt over fravær, innleveringer, arbeidsplaner fra første stund * Samtaler med elevene - hva trenger de av faglig og sosial støtte for å møte på skolen * Oppfølging over tid * Elevmedvirkning –få tak i elevens tanker * Foresatte trekkes kjapt med * Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid * Forankring i ledelsen LisbethIglumRønhovde2009 www.infoliten.no

50. De gode overgangene • Styring og struktur av barnets aktiviteter. • Regler med fjæring • Avgrensete aktiviteter - aldri åpne • Bryt opp i enkeltdeler • Variasjon, men den gode gamle måten • Vær konkret • Mestringsfokus LisbethIglumRønhovde2011www.infoliten.no