Utdanningsforbundet 11.12.12

1. Utdanningsforbundet 11.12.12 Regnskap og årsavslutning

2. Målsetting • Økt kunnskap om regnskapet gir • Økt forståelse for pålagte oppgaver • Økt forståelse for detaljerte krav • Innsyn i regler for elektronisk kommunikasjon • Innsyn i Statens reiseregulativ

3. Hvorfor regnskap? Ønsket av organisasjonen ref vedtektenes § 58 • Ikke pliktig etter RL § 1-2 • Følger RL bestemmelser • Følger BFL bestemmelser • Sikre skattefritaket SL § 2-32 RL = Regnskapsloven BFL = Bokføringsloven SL = Skatteloven

4. Hvorfor regnskap? Eksternt formål • Etablere grunnlag for å produsere årsregnskap og annen historisk regnskapsrapportering som følge av lov og forskrift • Muliggjøre kontroll av og innsyn i løpende transaksjoner og pliktig regnskapsrapportering Internt formål • Intern kontroll • Ledelsesrapportering • Eksterne interessegrupper

5. Hvordan lese regnskapet? Hør etter! Les også mellom linjene!

6. Resultatregnskapet • Formål/hensikt med resultatregnskapet • Driftsresultat : Viser om man tjener penger på den ordinære virksomheten • Finanspostene: Sier noe om finansieringen av selskapet. • Høye rentekostnader - lånefinansiert • Høye finansinntekter - egenfinansiert • Årsresultat viser om selskapet går i overskudd eller underskudd • Årsresultatet overføres til egenkapitalen i balansen • Resultat måler endringen i løpet av en periode

7. Resultatregnskapet 45% = 90.356

8. Balansen • Formål/hensikt med balansen • Viser status per et gitt tidspunkt • Balansen består av eiendeler, egenkapital og gjeld, hvor summen av eiendeler svarer til summen av egenkapital og gjeld. • Viser hvilke eiendeler bedriften er i besittelse av på et gitt tidspunkt • Viser hvordan eiendelene er finansiert • For hver post i balansen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap • Hensikten med å vise tall for to år ved siden av hverandre er at det skal være mulig å sammenligne tallene for å kunne danne seg et bilde av selskapets utvikling.

9. Balansen EK < 45% kontingenten

10. Noteopplysninger- tilleggsinformasjon

11. Transaksjonsprinsippet • Transaksjoner skal bokføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (RL § 4-1 nr 1) • Har transaksjon funnet sted? • vurdering av hvorvidt det har funnet sted en overføring av risiko og kontroll • normalt ved levering ProduksjonBestilling Levering/ferdigstillelseBetaling • ___________________________________________________

12. Opptjeningsprinsippet • Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (RL § 4-1 nr 2) • normalt regnskapsføres inntekt når det har funnet sted en salgstransaksjon

13. Sammenstillingsprinsippet • Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (RL § 4-1 nr 3) • Forutsetter periodisering av kostnader mellom regnskapsperioder • Gir grunnlag for poster som Andre fordringer/Annen kortsiktig gjeld

14. Inntekter og kostnader er ikke lik • inn-og utbetalinger – Hvor i regnskapet finner vi dette? Tidsforskyving • Mellom kjøpstidspunkt og utbetalingstidspunkt ved leverandørkreditt på 30 dager • mellom salgstidspunkt og innbetalingstidspunkt ved kundekreditt på 45 dager

15. Grunnleggende prinsipper for regnskapet • BFL § 4.Grunnleggende bokføringsprinsipper • Fullstendighet: Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. • Realitet: Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. • Nøyaktighet: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres korrekt og nøyaktig. • Ajourhold: Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. • Dokumentasjonav bokførte opplysninger: Bokførte opplysninger skal være dokumentert på en måte som viser deres berettigelse. • Sporbarhet: Det skal foreligge toveis kontrollspor mellom dokumentasjon, spesifikasjoner og pliktig regnskapsrapportering. • Oppbevaring: Dokumentasjon, bokførte opplysninger og pliktig regnskapsrapportering skal oppbevares så lenge det er saklig behov for å kontrollere pliktig regnskapsrapportering. Oppbevaring skal skje i en form som opprettholder muligheten for å lese materialet. • Sikring: Regnskapsmaterialet skal på en forsvarlig måte sikres mot urettmessig endring, sletting eller tap.

16. Fullstendighet • Alle transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner skal bokføres på en fullstendig måte i regnskapssystemet. • Fra Huskelista • Skriv ut kontoutskrift bank hver måned • Sjekk at alle inn-/utbetalinger er dokumentert • Sorter bilag som på kontoutskriften • Sjekk at det er bilag for alle aktiviteter siste måned er med • Sendes Ann-Kristin første uke hver måned

17. Faktura Realitet • Bokførte opplysninger skal være resultat av faktisk inntrufne hendelser eller regnskapsmessige vurderinger og skal gjelde den bokføringspliktige virksomheten. • Attestasjon • Bekreftelse av betalingskravets berettigelse • Gjøres av bestiller/innkjøper (2 stk i styret) • Kontrollpunkter • Er leveransen fullstendig • Reklamasjon? • Riktig pris, antall… • Attestasjon skal skje før betaling • Fortell Ann-Kristin hva bilag gjelder!

18. Prosess løpende ajourhold regnskap • Opplysninger skal bokføres og spesifiseres så ofte som opplysningenes karakter og den bokføringspliktige virksomhetens art og omfang tilsier. • Pr måned for lokallagene • Pr måned for fylkeslaget

19. Prosess årsoppgjør

20. Regnskapets årshjul

21. Elektroniskkommunikasjon

22. Elektronisk kommunikasjon Reguleres av skatteloven § 5-12 Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum. Levering av innholdstjenester, som for eksempel teletorg, overpriset sms/mms, databasetjenester, programvare, tv-sendinger og spill, omfattes ikke

23. Elektronisk kommunikasjon § 5-12-2.Hva som skal anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste (1) Ved fastsettelse av den skattepliktige fordelen anses som én elektronisk kommunikasjonstjeneste: a) Fast offentlig telefontjeneste, for eksempel ISDN og PSTN (analog), b) Fast datakommunikasjonstjeneste, for eksempel bredbånd over kabel, c) Mobil offentlig telefontjeneste, for eksempel GSM og UMTS/3G, d) Mobil datakommunikasjonstjeneste, for eksempel trådløst bredbånd, e) IP-telefoni/bredbåndstelefoni, som er offentlig telefontjeneste. (2) Mobil datakommunikasjonstjeneste over GSM- og UMTS-nettet anses likevel ikke som én elektronisk kommunikasjonstjeneste.

24. Elektronisk kommunikasjon - Eks: Full dekning av abonnement • Arbeidsgiver betaler mobilregningen fullt ut • Telefonregning på kr 7269 • Skattepliktig beløp blir da kr 4000 for hele året • Legg kr 333 (4000/12) som et fast beløp på den ansatte. • Vises pr mnd på lønnslippen • Grunnlag for skattetrekk og beregning av arbeidsgiveravgift • Beskattes på som lønn, men innberettes på egen lønns- og trekkoppgavekode (130A) • Er administrativt krevende

25. Elektronisk kommunikasjon - Eks: Dekning av ett abonnement

26. Elektronisk kommunikasjon- Eks: Dekning av ett abonnement totalt kr 3.600

27. Elektronisk kommunikasjon- Eks: Dekning av 2 abo. Bredbånd kr 4.000/Tlf 5.140

28. Elektronisk kommunikasjon - Skatteeffekt • I stedet for en direkte betaling av telefonregning, betales privat forbruk over skatteseddelen • I vårt eksempel utgjør dette skatt av kr 4.000/Kr 6.000 • Marginalskatt (skatt på den siste inntektskrona) • Inntekt < kr 490.000 - Kr 4.000 x 35,8% = Kr 1.432 / Kr 2.148 • Inntekt > kr 796.400 - Kr 4.000 x 47,8% = Kr 1.912 / Kr 2.868

29. Elektronisk kommunikasjon - Delvis dekning • Har til formål å dekke de merutgifter du har • Inntil kr 5.000 pr år • Innberettes som lønn/honorar i stedet for på egen lønns- og trekkoppgavekode • Forenklet administrasjon

30. Reiseregningen

31. Reiseregningen

32. Krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji • § 6-13-1.Fradrag for merkostnader til kost • (1) Fradrag for merkostnader til kost gis som hovedregel etter satser som fastsettes årlig av Skattedirektoratet. Avgjørende for valg av sats er hvor skattyter har bodd. Fradrag etter de to høyeste satsene (hotell- eller pensjonatsats) gis når skattyter legitimerer arten av bosted. En slik legitimering innebærer at skattyter ved en fortløpende oppstilling må sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet. Oppstillingen skal minst inneholde følgende opplysninger:

33. Krav til legitimasjon vedrørende fradrag for merkostnader til kost og losji • a. dato og klokkeslett for avreise og hjemkomst for hver yrkes-/tjenestereise, • b. navn og adresse på overnattingssted/utleier, og ved flere overnattingssteder også dato for overnattingene, og • c. type losji fordelt på hotell, pensjonat eller annet nærmere angitt. • (2) Skattyter som ikke kan sannsynliggjøre hvordan han har innrettet seg under arbeidsoppholdet, gis fradrag etter laveste sats (hybel-/brakkesats).

34. Oppgaver • Reise er mer enn 15 km fra hjemmet • Reise starter kl 08.00 11.12.12 • Reise slutter kl 21.30 11.12.12 • Reise er mer enn 15 km fra hjemmet • Reise starter kl 08.00 11.12.12 • Reise slutter kl 12.00 12.12.12 • Overnatting på hotell Rica; Kurs med full forpleining • Beregnet etter Utdanningsforbundet sine regler

35. Bruk av egen bil - legitimasjonskrav

36. Bruk av egen bil - legitimasjonskrav • Bilgodtgjørelsen skal legitimeres ved reiseregning som utarbeides av arbeidstakeren.Reiseregningen skal minst inneholde følgende opplysninger: • arbeidstakerens navn, adresse og underskrift • dato for avreise og hjemkomst for hver yrkes- eller tjenestereise • formålet med reisen • hvilke arrangement arbeidstakeren har deltatt på • fremstilling av reiseruten med angivelse av utgangs- og endepunkt, lokal kjøring på oppdragsstedet og årsaken til eventuelle omkjøringer, • totalt utkjørt distanse beregnet på grunnlag av bilens kilometerteller (ev. trippteller) ved begynnelsen og slutten av hver yrkes- eller tjenestereise • navn på passasjer det kreves passasjertillegg for

37. Bruk av egen bil - satser • Satsene for innenlands reiser 2012 • a) For inntil 9 000 km i kalenderåret: kr 3,90 pr. km. • b) Over 10 000 km i kalenderåret: kr 3,25 pr. km. • c) For arbeidstakere med arbeidssted i Tromsø: kr 0,10 pr. km i tillegg til satsene i bokstav a) eller b).

38. Spørsmål? Takk for meg! Oddrun Skånøy Tlf:99 25 62 55/ oddrun.skanoy@no.ey.com