29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

1. 29.3. Bondesamfunnet i Norge 1500-1814

2. Alt foregikk i bondesamfunnet • Produksjon, foredling og vedlikehold, matlaging, renhold, opplæring av barn og unge, omsorg for gamle og syke • Mye var pålagt lokalsamfunnene fra gammelt: • Rettsstell – bygdetingene • Forsvar • Fattigomsorg • Vedlikehold av kirker, veier og bruer • Mye kom til: • Flere soldater og matroser til krigene • Postvesen 1647 m. ”postbønder” • Skyssplikt regulert fra 1647 • Skole 1739/41

3. Bøndene sterkt involvert i forvaltningen av lokalsamfunn • Lensmannen: en bonde som hjalp fogden lokalt • Bygdetingene med lagrettemennene – mer enn bare rettsvesen – mange forvaltningsoppgaver. • På 1700-tallet: fattigkommisjoner/skolekommisjoner der bønder satt sammen med presten

4. Protester mot nye krav • 1500: ”Vi siger hardt nei til denne skatt” • 1600: protester mot fogders misbruk • 1700: protestene mot ekstraskatten og Lofthusreisinga. Klageferder til København • Viser en politisk bevissthet i bondesamfunnet.

5. Folkeveksten forgikk i bondesamfunnet. 90% bodde her • 1520: 150 000 (basert på 22 500 gårder x 6 personer pr. husstand + bybefolkning) • 1660: 440 000 (basert på manntall) • 1769 723 000 (basert på numerisk folketelling) • 1801: 880 000 (basert på nominativ folketelling) • Veksten ujevnt geografisk fordelt: mellom 1665-1769 stagnasjon på Vestlandet, fortsatt vekst på Østlandet. Dyrvik s. 98: Kan skyldes kystungdoms utvandring til Holland og utskrivning til flåten

6. 1500-1660 Nok jord å ta av: • Attrydding av ødegårder • Nyrydding • Bruksdeling av gårder som var store nok for flere familier

7. For videre vekst etter 1660 - Nye familier måtte ha et levebrød for å etablere seg Mulig hvis gårdsdrift ble kombinert med fiske, skogsarbeid, arbeid for verk og gruver, eller skipsfart. Flere mindre jordbruksenheter etableres: På Østlandet – husmannsvesen, lite gårddeling På Vestlandet – gårddeling, færre husmenn – en mer egalitær løsning

8. Nord-vest Høy giftermålsalder: - over 23 år for kvinner snitt 26 år for kvinner snitt 28 år for menn ved førstegangs ekteskap ung arbeidskraft - tjenere Gjengifte Ekteskap forutsetter eget levebrød 10% av kvinnene blir aldri gift John Hajnal: "Two Kinds of preindustrial household formation systems", 1982 Sør-Øst Lav giftermålsalder - under 23 år for kvinnene gjerne tenåringsbruder høyere alder for menn ung arbeidskraft - unge par som flytter inn i den eldre generasjons hushold Ikke gjengifte Ekteskap forutsetter ikke eget levebrød Alle kvinner blir gift Norge tilhører det vesteuropeiske giftermålsmønsteret

9. Husholdsstruktur • Gjennomsnittelig giftermålsalder ved førstegangs ekteskap • - kvinner 26-28 år • - menn 28-30 år • Gjennomsnittelig barnetall pr. kvinne: 6 • Spedbarnsdødelighet mellom 15 og 30% • Også høy barnedødelighet. • Av en barneflokk på seks,vokste kanskje tre opp • Vanlig å være i tjeneste fra 14 års alder til en giftet seg, også for gårdbrukerbarn

10. Dødeligheten går ned Det demografiske regimet i tidlig nytid: - Fertiliteten (fødselsraten) 30 promille - Mortaliteten (dødsraten) 25 promille • Slutt med pestutbrudd i løpet av 1600-tallet • Andre sykdommer overtar og forårsaker fortsatte demografiske kriseår • Men fra 1815 er det aldri mer demografiske kriseår som spiser opp fødselsoverskuddet • Fallende dødsrate skyldes først og fremst nedgang i spedbarnsdødeligheten, og i 1871 Når vi først kan sikkert måle den på landsbasis er den på 11,2% – lavest i Europa.

11. Jordeiendomsforhold • De fleste norske bønder var leilendinger • Ikke noe sosial skille mellom selveier og leilending • Leilendingen satt sikkert hvis han holdt bruket i hevd, betalte landskyld og festeavgiftene hvert tredje år (tredjeårstaket). Enka hadde rett til å fortsette leieforholdet • Etter avtale med jordeier kunne neste generasjon overta. • Hvis jordeier erklærte seg ”busliten”- dvs. manglet eget bosted, kunne han via tinget si opp kontrakten med leilendingen – men siden krona var den største jordeier – var dette lite aktuelt i Norge....

12. Skyldeie: flere eiere til en gård uten at gården fysisk splittes opp • I 1660: Bare 19% av jorda ble brukt av den som eide den. Krona, adel, borgere, søsken kunne eie skyldparter i gården, og bonden betalte dem landskyld.

13. Barckue smør 3 1/2 løb Peder 2 løber Rasmus 1 ½ løb Ko. Ma smør ½ løb Udsten closter 2 1/2 løb Odelsgods ½ løb Closterit bøxelmand Landskyldsregninga i Stavanger len 1 laup smør = 1 skippund korn = 2 huder = 4 sauer = 1 laup talg = 1 laup ål = 2 våger fisk 1 skippund korn = 4 vetter = 24 spann = 72 merker Fossand korn 3 pund G. Jacob 3 vetter U. Jacob 3 vetter Endre 3 vetter Rasmus 3 vetter Ko Mayt 1 ½ pund Odelgods 1 ½ pund Hver bøxler sin anpart Et eksempel på: Matrikkel og landskyldregning fra Idse skipreide

14. Bygselsystemet ble også brukt internt i selveierfamiliene, sammen med åsetesrett og odelsrett • Åsetesrett: rett for eldste sønn, sønnesønn eller eldste datter til å overta hovedbølet udelt på skifte, mot å løse ut søsknenes arveparter. • Utløsning kunne skje over tid, og en storebror kunne betale landskyld og være ”leilending” under søsknene sine i mange år. Søsknene eide da en ideell skyldpart i gården • Odelsrett: løsningsrett for slekta hvis gården var solgt

15. Overgangen til selveie: • Etter reformasjonen var krona blitt den største jordeier (55%), men for å dekke statsgjeld solgte krona: • Etter 1660 – selger større godssamlinger(ca20%) • Etter 1720: - selger lokalkirkelig gods og klostergods (ca. 20%) • Etter 1821: - Det benefiserte godset (ca. 10%) • Selveieprosent: • 1660- 19% • 1721- 32 % • 1801- 57%

16. Bøndene kjøper . Etter Karl Gustavkrigene solgte krona først til kreditorene, disse solgte igjen til embetsmenn og borgere, som solgte til bønder. Bøndene kunne låne kjøpesummen av eier og betale renter og avdrag. . Bøndene hadde interesse av skog, arvefølge og kårytelser, og trusselen om buslit var kanskje nærmere når krona ikke var en fjern eier. I Nord Norge og på Vestlandet var bøndene mindre interessert i å kjøpe- kanskje skyldes det kredittrelasjoner.

17. Produksjonen på gardene • Korn: Bygg og Havre ca. 3-5 foll, Poteter kjent fra ca. 1750, men korn dominerte • Husdyrprodukt: smør, kjøtt og huder, melkemengde pr ku 500 liter, slaktervekt for kyr 80 kilo • Ull, lin, omfattende tekstilproduksjon til hjemmebruk og noe for salg • Diverse redskapsproduksjon, også for salg

18. Arbeidsproduktivitet og arealproduktivitet • Spabruket som eksempel: • På 1700-tallet begynte en å spa heller enn å pløye jorda på vestlandsgårder • 5-6 dekar åker krevde 50 arbeidsdager med spade • Åkrene ble gjødslet (kua gjødsler målet) • Kornet ga 7 foll, med plog kanskje 4 foll • Høy arealproduktivitet, lav arbeidsproduktivitet.

19. Husmannsvesenet • Viktige lover: • Christian Vs Norsk Lov 1687: Forbud mot å dele gårder på et skippund eller mindre, opphevet 1764, • Husmannsforordningene av 1750 og 1752, ender med at bare husmenn på nyrydda plasser har rett til livstidsfeste og kontrakt • Husmannen leier en uskyldsatt plass. Betaler leie i form av arbeid. • 1801- folketellinga: • 77 000 gardsbruk • 40 000 husmannsplasser

20. Handel mellom bygdene • En viss grad av spesialisering • - korn solgt fra Hedmarken og Jæren • Husdyrprodukt fra fjellbygder og Vestlandet til byene og verkene • Tekstiler fra Rogaland, Hedmarken • Dyrvik s. 119”Det gjekk føre seg eit omfattande varebyter i det norske bondesamfunnet” Selvbergingsgraden var fallende

21. Opprøret mot ekstraskatten . Europeiske sjuårskrigen 1756-62. Danmark-norge rusta opp og holdt grensevakt i Holstein. Stor statsgjeld søkt løst med en ekstraskatt – en koppskatt for alle over 12 år innført i 1762 1765 Strilekrigen, opprør i Stavanger amt og andre steder. Klageferder 1772 Ekstraskatten opphevet for Norge. Ble stående i Danmark til etter 1800.

22. Lofthusreisinga • Kristian Lofthus, bonde fra Lillesand, drev skutefart og handel Klaget til Kronprins Fredrik i 1786 over embetsmenn og borgere, ble bedt om å samle bevis. Men borgere og embetsmenn fryktet opprør og tok Lofthus til fange året etter. Lofthus fikk livstidsdom og døde i fangenskap på Akershus i 1797. Nytt sportelreglement innført i 1788 – fastsetter hva embetsmenn kan ta for embetsgjerninger

23. Sammenligne med andre land • Sverige lignet Norge • Danmark hadde en mer kontinentalt bondesamfunn med gods og landsbyer

24. Landsbystruktur i Danmark • Teigbruk - risikospredning • Pliktarbeid (hoveri) for godset • Landskyld til godseieren • Godset hadde jurisdiksjon over bøndene og var ansvarlig for skatt • En kredittrelasjon bonde-godseier • Stavnsbånd 1735-88 • Landboreformene fra 1788: utskifting og overgang til selveie for bøndene i Danmark

25. Agromania – forbedringer i jordbruket • Utskifting • Drenering • Gjødsling • Nye vekster • Systematisk avl • Først og fremst et 1800-tallsfenomen i Norge • Selv om det er en våknende interesse på 1700-tallet – særlig i embetsmannskretser – de mente det var skadelig at bonden drev kombinasjonsøkonomi.

26. Neste gang: Sosiale endringer på 1700-tallet  • Statsadministrasjonen under eneveldet • Den nye eliten • Helstatspolitikken • Reformer i kjølvannet av pietismen: skole, konfirmasjon, fattigvesen, misjon • Reformer i rettsvesenet • Patriotisme og opplysningstid • Kulturell utvikling