1 / 23

Asbjørn Wahl

Asbjørn Wahl. Avvikling av og alternativ til NPM. Daglig leder. Nyliberalismens menneskesyn. Vesentlig del av «public choice»-teoriene Homo økonomikus – maksimere egennytte Konkurranse, del av menneskets natur Grunnsteinen i økonomi og samfunn Problemet: En ren ideologisk konstruksjon

neila
Download Presentation

Asbjørn Wahl

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gemensam välfärd • Asbjørn Wahl Avvikling av og alternativ til NPM Daglig leder

  2. Gemensam välfärd Nyliberalismens menneskesyn • Vesentlig del av «public choice»-teoriene • Homo økonomikus – maksimere egennytte • Konkurranse, del av menneskets natur • Grunnsteinen i økonomi og samfunn • Problemet: En ren ideologisk konstruksjon • Nyliberalismens menneskesyn, målstyring og markedstenking har sneket seg inn i over alt

  3. Gemensam välfärd Synet på de ansatte • Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser • Befolkningens behov kommer i annen rekke • Skapes en karikatur av de offentlig ansatte • Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet • Toppstyring, økt kontroll, detaljrapportering • Utvikler mistillitsregimer overfor de ansatte

  4. Gemensam välfärd Måling og rapportering • En voldsom vekst i rapporteringssystemer • Sluker tid fra de egentlige oppgavene • Fra kreativt mangfold til ’one-size-fits-all’ • Økt arbeidsbelastning for de offentlig ansatte • Vrir fokuset til det som kan måles • Kompetanse, kvalitet og omsorg i annen rekke

  5. Gemensam välfärd Nye (?) ledelsesstrategier • Økt ledermakt og krav om lojalitet oppover • Fra organisert medbestemmelse til individuell medvirkning – svekke kollektivet • Ny trend: Hard HR, Lean production • Partsforhold og interessemotsetninger avvises • Sentralisert makt, desentralisert ansvar • Taktisk bruk av eksterne konsulenter

  6. Gemensam välfärd «Scientific management» • Taylorismen på veg tilbake igjen • Fokus på økt effektivitet og resultatmåling • Økt ledelseskontroll over arbeidsprosessen • Standardisering av arbeidsoppgavene • Profesjonen stykkes opp i enkeltoppgaver • Samlebåndsarbeideren er idealet • Dekvalifisering av arbeidskrafta

  7. Gemensam välfärd Betingelser for endring • Den samfunnsmessige utvikling reflekterer maktforholdene i de samfunnene det gjelder • For å oppnå varig endring av samfunns-utviklingen, trengs det m.a.o. en endring av de økonomiske og politiske styrkeforhold • Utvikling av og mobilisering bak alternative modeller er en viktig del av denne kampen • Alternativene må bryte med markedslogikken og erstatte målstyringen med kvalitativ ledelse

  8. Gemensam välfärd Det eksisterer alternativer • Ta tjenestene tilbake i offentlig regi – med andre ord: Rekommunalisering • Utvikling nedenfra – basert på de ansattes kompetanse (Trondheims-modellen) • Modell-/kvalitetskommuneprosjektene • Sykehusreformen i Skottland • Offentlig-offentlig samarbeid (PPP) • Erfaringer med deltakende budsjettering

  9. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 1 • Særlig i nord, innen vannforsyning og energi, og først og fremst innen kommunesektoren • Viktigste grunn til rekommunalisering er ikke økt motstand, men at private har mislyktes • Også ønske om å redusere kostnadene, samt å oppnå mer effektiv drift (transaksjonskostnader) • Også ønske om mer effektiv styring og kontroll • I de fleste tilfellene tar man over ved kontraktsutløp eller ved mislighold av kontrakt

  10. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 2 • Størst omfang i Tyskland (2007-11: 44 nye offentlige energiselskaper er dannet) • Folkeavstemninger i en rekke byer etter omfattende kampanjer (og etter prisøkninger) –Hamburg, Stuttgart, Bremen, Frankfurt og Berlin • Også innen renovasjon og kollektivtransport • Særlig vannforsyning i Frankrike (2010: Paris, sparte €35 mill første året, avgiftreduksjon 8%) • Ytterligere 40 kommuner har rekommunalisert vannet (noen også kollektivtrafikk og renovasjon)

  11. Gemensam välfärd Bølge av rekommunalisering 3 • Selv i Storbritannia skjer det (renovasjon, renhold, vedlikehold, datatjenester, revisjon) • Kollektivtransport (4 PPP-prosjekter terminert) •  Også i Finland (20% av kommuner og andre offentlige institusjoner har tilbake privatiserte virksomheter – renhold mest vanlig, sosiale tjenester, catering, revisjon, ambulansetjenester) • Resultat: Har blitt billigere, med bedre kvalitet • Litauen fullførte renasjonaliseringen av energisektoren i 2011, etter ti års privat drift

  12. Gemensam välfärd Trondheimsmodellen • Høyre dominerte byen på 1990-tallet • Fag- og arbeiderbevegelsen var svekket • Mer radikale krefter vant byens fagbevegelse • Fagbevegelsen utviklet egne politiske krav, presset AP til venstre og vant valget 2003! • Polarisering og klare alternativer mobiliserte • Vunnet alle seks valg siden 2003 – altså både kommune- og stortingsvalg • Flere forsøk på kopiering, også på nasjonalt plan valget 2005 – Fredrikstad suksess 2011

  13. Gemensam välfärd Viktige trekk ved modellen • Basert på en enhet mellom ansatte i privat og offentlig sektor samt arbeider- og middelklasse • Omfattende diskusjoner i fagforeningene forankret politikken hos medlemmene • Lojalitet til medlemmene og til politikken ble overordnet lojaliteten til (parti)organisasjonen • Presset mot partiene opprettholdt etter valget • De konkrete kravene ble fulgt opp og i stor grad innfridd av det nye flertallet i kommunen

  14. Gemensam välfärd Primært et politisk prosjekt • Hva gikk galt i Sverige ved valget i 2010? • Trondheimsmodellen og de norske erfaringene i for stor grad sett på som organisatoriske • Den politiske selvstendiggjøringen av fagbevegelsen ble ikke tilstrekkelig utviklet • Det ble ikke tatt noe oppgjør med sosial-demokratiets høyreutvikling på 1980- og 90-tallet • Klarte ikke skape «ny kurs»-entusiasme • Semtrum-venstres skremmebilder av Alliansen var riktige, men ikke troverdige

  15. Gemensam välfärd Skottland avviklet NPM • Fikk selvstyre i helsepolitikken i 1999 • Arvet en markedsstyrt helsemodell, dominert av NPM-inspirerte reformer • Systemet ble møtte med økende misnøye • Startet en nedbygging av markedsmodellene • Bestiller/utførermodellen ble avviklet • Hele foretaksmodellen ble skrotet i 2004

  16. Gemensam välfärd Selskapsform er unødvendig «Selskapsformen hadde sin berettigelse kun i tilknytning til en markedsbasert bestiller-/utførermodell. Uten konkurranse og markedssimulering hadde selskapsformen utspilt sin rolle.»

  17. Gemensam välfärd Den skotske modellen • Sykehusene tatt tilbake i offentlig forvaltning • Innsatsstyrt finansiering (stykkprisfinansiering) ble erstattet av 100 % rammefinansiering • Det ble etablert omfattende strukturer for medvirkning fra de ansatte og befolkningen • Outsourcing av støttevirksomhet ble avviklet • Landet inndelt i 14 demokratiske helseregioner • Dødeligheten hadde gått ned med 12,5 prosent

  18. Gemensam välfärd Vekk fra detaljert målstyring • Massiv støtte fra myndigheter, ansatte og politikere til nåværende organisasjonsmodell • Ingen vil gå tilbake til selskapsmodellen • Ingen ønsker markedsmekanismer tilbake • Sterk kritikk også til målstyringsmodellen, som de vil avvikle i sin nåværende form • Fra vel 100 (2005), via 35 (2007) til 12 i dag • Omformulerte mål fra kvantitative til kvalitative

  19. Gemensam välfärd Det politiske klimaet i endring • Nedskjæringspolitikken provoserer fram sosial uro og motstand fra ulike folkelige bevegelser • Nyliberalismen har tapt legitimitet blant folk • Med andre ord: Tiden er inne til å slå tilbake • Venstresidens politiske partier er inne i en dyp politisk og ideologisk krise • Fagbevegelsen må derfor selv ta større politisk ansvar for å utvikle allianser og motstand mot nyliberalismen – for en alternativ modell

  20. Gemensam välfärd Ny strategi for fagbevegelsen • Alternative analyser – systemkritisk tilnærming • Bygge nye, brede sosiale allianser • Utvikling av konkrete alternativer • Fagbevegelsen må m.a.o. bli mer politisk • Styrke solidariteten – også på tvers av grensene • Utvikle demokratiske og aksjonsorienterte fagorganisasjoner som er beredt til å ta de konfrontasjonene som vil komme

  21. Gemensam välfärd Fra defensiv til offensiv? • Å bekjempe privatisering er ikke lenger nok. Vi må også reise kampen for rekommunalisering av allerede privatiserte tjenester. Nederlag varer ikke evig, de må ses på som midlertidige tilbakeslag • Hvis offentlige tjenester er byråkratiske og/eller har dårlig kvalitet, må vårt svar være faglig utvikling og demokratisering, ikke privatisering • Er tida nå inne for å utvikle en bred global allianse mot nyliberalisme, nedskjæringer og privatisering

  22. Gemensam välfärd Kvalitet=kompetanse+verdisyn • NPM og detaljert, kvantitativ målstyring er kontraproduktive og svekker kvaliteten • Detaljkontrollen og toppstyringen skaper et mistillitsregime overfor egne ansatte – resultatet er økt misnøye og motstand • Makt og medvirkning skaper kreativitet • Kvaliteten på en tjeneste er speilbildet av de ansattes kompetanse og verdigrunnlag

  23. Gemensam välfärd For velferdsstaten Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: +47 91611312 Hjemmeside:www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: aksjon@velferdsstaten.no

More Related