Næringsutvikling i omstillingskommunane Undervegsrapportering 2006 - presentasjon for fylkestinget

1. Næringsutvikling i omstillingskommunane Undervegsrapportering 2006 - presentasjon for fylkestinget Loen 19. september 2006 Oddbjørn Bukve

2. Evalueringsgruppa ved HSF • Åge Vebostad, dr.gradsstipendiat - regional endring • Veronika Trengereid, høgskulelektor - entreprenørskap og innovasjon • Jon Gunnar Nesse, førstelektor – entreprenørskap og innovasjon • Harald Mundal, høgskulelektor – organisasjon og leiing • Øyvind Glosvik, førsteamanuensis – organisasjon og leiing • Oddbjørn Bukve, professor – organisasjon og leiing

3. Sentrale spørsmål • Kva tiltak og prosjekt gjev teljande resultat i form av arbeidsplassar og tilrettelegging? Kva tilhøve medverkar til gode resultat? • Korleis er dei enkelte organisasjonane og prosjekta i næringsutviklingsarbeidet organisert? Kva har dei av ressursar, og korleis arbeider dei? • Korleis er samhandling og nettverk mellom aktørane i omstillingsarbeidet? • I kva grad er lokale oppfatningar og lokal merksemd retta mot nyskaping? • Kva erfaringar har aktørane gjort – kva har dei lært?

4. Analysenivå • Teknisk nivå • Dei enkelte tiltaka og prosjekta • Direkte/indirekte • Lokale / retta mot abs-regionen • Administrativt • Ressursmobilisering: Lokalt og eksternt • Organisering • Institusjonelt • Nettverk og samarbeid • Oppfatningar og verdiar - ”klima” for næringsutvikling

5. Data om prosjekt og prosjektorganisasjonar i omstillingsarbeidet Data om det kommunale næringsarbeidet og partnarskapet om næringsutvikling i omstillingskommunane Data om utviklingsarbeid i etablerte bedrifter og lokalt entreprenørskap Aktørane sine oppfatningar, erfaringar og læring Intervju med nøkkelaktørar Dokumentgjennomgang Følgje medieomtale Intervju med brukarar Datagrunnlaget

6. 2005 4 PP-presentasjonar med fokus på erfaringar og utfordringar 2006-2008 (årleg) PP-presentasjon som kortversjon om resultat, erfaringar og utfordringar Skriftleg rapport som rapporterer i detalj Sluttrapport 2009 PP-presentasjon Slutttrapport Hovuddel med vekt på efaringar og læring Vedleggsdel med meir teknisk rapportering Rapporteringa

7. Status 2006: Ein fase er over • Høyanger og Årdal • Hydro endrar si rolle • Ansvar for næringsutvikling overført frå Alu-Improver til lokale industriparkar • Pengebidrag frå Hydro overført til lokale fond • HIAS (Høyanger Industriutvikling) nedlagt, HNU (Høyanger Næringsutvikling) den lokale utviklingsorganisasjonen. Skjer det same i Årdal? • Flora endrar omstillingsstatus • Ned eit nivå • Med status 2 kan Flora få støtte til program for omstilling og nyskaping

8. Resultat i Årdal • 134 misser arbeidet ved stenging av Søderberg • Dooria kan gje 60 -100 arbeidsplassar • Norsun kan gje 65 – 150 arbeidsplassar • Hydro utvidar teknologisenteret • Framleis rasjonalisering i produksjon av primæraluminium • SMB med potensiale for vekst • Så langt ser det ut til at måla kan nåast

9. Resultat i Høyanger • 119 vart ledige i Hydro og Kværner gjennom utfasinga av Søderberg • Alle som skulle ha nytt arbeid er i arbeid, men ikkje alle i ny industri i Høyanger • Nyetableringar • ERAS metall (20, kan bli 40) • Overflateteknikk (15-20) • To store prosjekt i tidleg fase, kan gje 100 kvar • Fleire mindre etableringar • Uvissa er knytt til Fundo • Suksess med todelt hjul eller framleis svak økonomi? • Prosjekta i Høyanger har stort potensiale , men også risiko. Fasit er ikkje endeleg.

10. Resultat i Flora • 2003: 500 oppsagde i Kleven, offentlege nedleggingar i tilegg • 2006: Kleven i gang att og har ordrar. Generell vekst i ferd med å skape knappleik på arbeidskraft • Vanskelegare å evaluere resultata av omstillingsarbeidet i Flora – dei arbeider med breie og langsiktige satsingsområde heller enn enkeltbedrifter • Addisjonalitetsproblemet større • Lovande SMB-prosjekt • Flora på veg frå omstillingsfokus til utviklingsfokus?

11. Høyanger og Årdal Tiltaksapparata er tett kopla mot Hydro og Innovasjon Norge Også kommunale aktørar er sentrale i styringsorgana og mot enkeltprosjekt Tung konsulentinnsats i enkeltprosjekt Tilhøvet til fylkeskommunen blitt meir avslappa etter at tiltakspakken var sikra Gode relasjonar mellom kjerneaktørane, trass enkelte rivningar Flora Tette lokale næringsnettverk, med enkelte tunge aktørar Tiltaksapparatet tett kopla mot Innovasjon Norge Kommunale aktørar mindre sentrale i prosjektgjennomførings-organisasjonane Forholdet til fylkeskommunen noko vanskeleg Dynamiske lokale næringsnettverk treng merksemd og arbeidsvilkår Ulike nettverk

12. Hydro Har erfaring frå tidlegare omstillingsprosjekt Har finansiell kapital, politisk kapital, nettverk og kompetanse IN Nasjonal omstillingsaktør sidan 1992, i 65 prosjekt Koplar nasjonal og regional kompetanse Kommunane og fylkeskommunen Nokre tunge politisk-administrative aktørar har aktivisert politiske nettverk mot nasjonalt nivå Fylkeskommunen har ny rolle etter 2003 – korleis skal den fyllast? Viktig med læring og erfaringsoverføring frå dei profesjonelle aktørane Den regionale partnarskapen som læringsarena har blitt gradvis meir passiv Høveleg å bruke faseskiftet til å etablere læringsarena? Tid for brei konferanse om regional omstilling og utvikling? Dei profesjonelle er blitt dominerande omstillingsaktørar

13. Aktive politiske lobbyprosessar bak tiltakspakka i 2004-05 Dooria-vedtaket vart også rikspolitikk Men grunnlagsarbeidet var solid nok Den politiske kapitalen har blitt godt brukt i desse sakene Så er spørsmålet: Kor mange gonger kan den brukast same stad? Truleg blir lokal og regional utviklingsevne meir avgjerande framover Men politikken var ikkje død!

14. Kva når marknaden omstiller raskare enn omstillingsaktørane? • Er problemet i ferd med å skifte frå omstilling til rekruttering? • Attraktive lokalsamfunn kjem i fokus • Også behov for større og meir fleksible arbeidsmarknader • Regionforstørring eit svar • Korleis skifte fokus frå omstilling til utvikling? • Merksemd mot dei lokale bedriftene som går godt og har potensiale • Merksemd mot staden sitt utviklingspotensiale • Frå minusfokus til plussfokus!