1 / 41

Midt-Østens jordbrukskompleks

Midt-Østens jordbrukskompleks. Hva er ”sivilisasjon”? Samfunnshierarkiets basis og historie Makt Ressurser Status Ideer Historie Individualitet. Midt-Østens jordbrukskompleks. Hovedmomenter: Jordbruksrevolusjonens virkninger Sivilisasjon og nettverk

neola
Download Presentation

Midt-Østens jordbrukskompleks

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Midt-Østens jordbrukskompleks • Hva er ”sivilisasjon”? • Samfunnshierarkiets basis og historie • Makt • Ressurser • Status • Ideer • Historie • Individualitet

  2. Midt-Østens jordbrukskompleks • Hovedmomenter: • Jordbruksrevolusjonens virkninger • Sivilisasjon og nettverk • Ikke enkeltbegivenheter eller –personer • Krig som spesifikt fenomen og historisk drivkraft

  3. Jarmo ”Den fruktbare halvmåne”

  4. Jarmo

  5. Husdyrhold • Husdyrhold som mulig forklaring på korndyrking • Sesongmessige forflytninger • Kveg som rikdom • Befolkningsvekst og press på ressursene

  6. Midt-Østens jordbrukskompleks • Hvete, bygg, erter, linser • Sau, geiter, kveg • Spredning utover fra ”Den fruktbare halvmåne”

  7. Midt-Østens samfunnsstruktur • Sentrale utviklingstrekk: • Oppsplitting av befolkningen i bønder og nomader • Begynnende sosial lagdeling • Urbanisering fra ca. 5000 f.v.t.

  8. Tidlige byer i Midt-Østen

  9. Eridu • Antakelig grunnlagt ca. 4000 f.v.t. • De første kongenes by • En av fem byer før den store flommen • De eldste kjente ruinene av pyramider Løvestatue fra tempel for vannguden Enki

  10. Urbanisering • Tempelets sentrale rolle: • Byens sentrum, kult • Tid og planlegging • Kunnskap • Handel • Elitens sted Fasade fra tempel i Uruk, 4. årtusen f.v.t.

  11. Elam

  12. Elam • En sentralisert stat? • Ca. 3000 – 1500 f.v.t. • Sentrum i Susa • Hovedproblem: Mangel på dyrkbar jord Modell av Susa

  13. Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t.

  14. Elams ødeleggelse: Ashurbanipal, ca. 646 f.v.t. Jeg erobret Susa, den store, hellige by, Gudenes hjemsted, arnested for deres mysterier. Jeg gikk inn i deres palasser, åpnet deres skattkamre, der sølv og gull, gods og rikdom lå i hauger … Jeg ødela zigguraten i Susa. Jeg ødela dens skinnende kobberhorn. Jeg forvandlet templene i Elam til intet, jeg spredte deres guder og gudinner for vindene. Jeg tilintetgjorde gravene til deres eldste og senere konger, jeg blottet deres knokler for solen, og jeg førte dem mot landet Ashur. Jeg knuste Elams provinser og sådde salt i jorden.

  15. Byene på det mesopotamiske slettelandet • Stor befolkning, god jord, raskt økende folketall • Behov for økning av ressursene • Øke produksjonen • Øke territoriet • Monopolisere territoriet

  16. Byene på det mesopotamiske slettelandet

  17. Keramikk fra Uruk

  18. Kvinnehode fra Uruk, ca. 3000 f.v.t. Stjålet fra Nasjonalmuseet i Irak, våren 2003

  19. Templet i Ur, ca. 2100 f.v.t.

  20. Templet i Ur, 2004 (http://www.usm.edu/armyrotc/cpthilt.htm)

  21. Iraq's Ur Temple Dhief Muhsen, son of the Ur Temple curator, explains the history of the temple to members of the 402nd Civil Affairs Battalion April 1, 2003 at a forward deployed location in southern Iraq during Operation Iraqi Freedom. U.S. Air Force photo by Staff Sgt. Shane A. Cuomo (http://www.defendamerica.mil/photoessays/apr2003/p040303a2.html)

  22. Nasjonalmuseet i Bagdad, 2003

  23. Den verdslige makten • Et anakronistisk begrep? • Håland: Det er ”omstridt hvordan den verdslige makt vokser frem” • Hvor kommer makten fra? • Håland: ”Materialet tyder på at en adelig klasse fikk en uforholdsmessig stor del av det samfunnet produserte.”

  24. Nomader og fastboende • Permanent spenning og teknologisk drivkraft • Overtakelse av eksisterende strukturer og forestillinger • Grunntrekk ved eurasiatisk historie frem til 1400-t. e.v.t. • Ca. 2330 f.v.t.: første kjente nomadiske erobring: Sargon

  25. Sargons erobringer – Det akkadiske riket ca. 2300 f.v.t.

  26. Sumerisk sivilisasjon • Nettverk • Byråkrati • Ulike statsdannelser, riker og imperier – men også utviklingen av ett nettverk, én sivilisasjon • Spenninger i pensum: • Begivenheter versus evolusjon og stabilitet • Herskere og dynastier versus nettverk • Folkegrupper versus ”menneskeheten”

  27. Det babylonske riket

  28. Det babylonske riket • Fremvekst omkring 1800 – 1700 f.v.t. • Lovstyre • Flere ekspansjonsfaser • Nebudkanesar I, ”grunnlegger” • Nebudkanesar II, erobring av Jerusalem 597 f.v.t.

  29. Hammurabis lov

  30. Babylon

  31. Det assyriske riket

  32. Det assyriske riket • Kjerne i Assur ved Tigris • Ekspansjon drevet av jordknapphet • Militær overlegenhet

  33. Det assyriske riket: Relieff som kanskje viser krigsguden Asshur i skikkelse av en ørn som sitter på en krigsvogn. Fra Nimrod

  34. Det assyriske riket Portvokter, Nimrod

  35. Det assyriske riket

  36. Religion • Det gudegitte som legitimering av lov og regime • Israelittenes gud: • Monoteisme • Kontraktsforhold: utvalgt status mot troskap • Kontraktsvilkår i endring

  37. Israelittenes gud

  38. Hettitt-riket, ca. 1650 – 1200 f.v.t.

  39. Fønikiske handels- og koloniområder

More Related