240 likes | 499 Views
Pedagogiske kvalitetskriterier for nettbasert læring. Teknologiske standarder pedagogiske standarder Prosjektstøtte fra KUP og NFR: 2001 og 2002. Kartlegge og definere teknologiske standarder og spesifikasjoner
E N D
Pedagogiske kvalitetskriterierfor nettbasert læring Teknologiske standarder pedagogiske standarder Prosjektstøtte fra KUP og NFR: 2001 og 2002 • Kartlegge og definere teknologiske standarder og spesifikasjoner • Kartlegge og beskrive praksis vedrørende pedagogiske kvalitetskriterier • Foredle og gjøre materialet tilgjengelig • Definere pedagogiske kvalitetskriterier
Tonje Bakke hovedfagsstudent UiO/Boxer Ola Berge Telenor FoU Elise Berntsen Telenor Business Solution Hege S. Dillner EC-Soft Tove Kristiansen Tove Kristiansen Kompetanse Atle Løkken Boxer Technologies AS Kirsti Næss (prosjektleder) Læringsarena Siv Seglem SPAMA / Nettskolen Prosjektgruppen
MÅL PEDAGOGISKKVALITET EVALUERING INNHOLD Motivasjon Aktivitet Konkretisering Variasjon Individualisering Samarbeid DELTAKER-FORUTSETNINGER ARBEIDS-METODER RAMMEFAKTORER
OM UNDERSØKELSEN:Kartlegge og beskrive praksis vedrørende pedagogiske kvalitetskriterier • Inviterte RENs medlemsorganisasjoner til å presentere erfaringer med gode læringsprogram • Valgte ut i åtte varierte læringsprogrammer • Analyserte syv av disse • Tre åpne kurs og fire bedriftsrettede • Intervjuet tilbydere/utviklere og etterspørrere • Spørreskjema til sluttbrukere, i alt 19 svar • Supplert med to sluttbrukerundersøkelser
Noen hovedfunn Forskjell åpne kursbedriftsopplæring Ukjente rammefaktorer Kjente rammefaktorer og deltakerforutsetninger og deltakerforutsetninger Det stilles krav til deltakerne Opplæringen kan ut fra definerte ramme- skreddersys i forhold til faktorer og forutsetninger rammefaktorer og deltaker- forutsetninger
Tilbydere/utviklere Mest opptatt av: • Motivasjonsfremmende faktorer • Aktivisering gjennom kommunikasjon • Brukervennlig og oversiktlig navigasjon • Samarbeid
Etterspørrerne Mest opptatt av: • Effektiv opplæring • Bedriftsspesifikk opplæring • Resultater knyttet til drift • Brukertilpassing og tilrettelegging
Sluttbrukere • Viktigst: • Relevant for arbeidssituasjonen • Teknologien må fungere • Ønsker individuell, rask og faglig respons • Ønsker mer samarbeid • Behov for tilrettelegging i TID og ROM • Ved obligatorisk opplæring – krav om kompensasjon
Oppsummering hovedfunn Tilbyderneer opptatt av arbeidsmetodikk • Uklare på mål og til dels innhold • Spørsmål om hva som skal oppnås, besvares med hvordan Brukerneeropptatt av innhold • Arbeidsmetodikken er underordnet mål og innhold • Etterlyser individualisering og samarbeid Etterspørrerne mest opptatt av resultater ÅPNE KURSTilbydere og brukere opptatt av individuell oppfølging BEDRIFTSOPPLÆRINGTilbydere, brukere og etterspørrere opptatt av rammefaktorer – tid og rom
MÅL • konkrete: kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål • indikatorer: underveis og i etterkant BEDRIFTSOPPLÆRING • knyttet til bedriftens verdiskapingskjede og strategi • forbedrer arbeidsforhold, produksjonsflyt, kunnskapsdeling og/eller inntjening. • ledelsen mener: påvirker bedriften i positiv retning • ansatte mener: læringsmålene er i tråd med deres behov
INNHOLD • faglig kvalitet overordnet presentasjonsform og metode • tilpasset brukernes linjekapasitet • kort/konsentrert tekst – evt. utskrift • kvalitetssikrede lenker til internett BEDRIFTSOPPLÆRING • utviklet i samarbeid med brukerne
ARBEIDSMETODER • synkront eller asynkront: avgjørende ÅPNE KURS • uavhengig av tid automatisert, interaktivt BEDRIFTSOPPLÆRING • nærmest mulig produksjonen • gjenbruk som verktøy i produksjonen
RAMMEFAKTORER • tilpasset kapasitet PC og nett • testet i brukernes omgivelser ÅPNE KURS • uavhengig av tid lave teknologikravlav brukerterskel BEDRIFTSOPPLÆRING • tid • rom • legitimitet • ikke «Nytt på Nytt»
DELTAKERFORUTSETNINGER • PC og nett ÅPNE KURS • motivasjon – selvdisiplin BEDRIFTSOPPLÆRING • brukeranalyse: mål, metode, innhold, evalueringog oppmerksomhet
EVALUERING • objektive resultater – personlige opplevelser • brukerne sjekker egen framdrift • til korte/langsiktige forbedringer BEDRIFTSOPPLÆRING • knyttet til arbeidssituasjon, produksjon, lønnsomhet
Fremmer MOTIVASJON • Opplevd relevans og nytteverdi for eget arbeid • Teknologi som fungerer • Tiltalende, funksjonell, selvinstruerende design • Enkel navigering • Deltakelse i læringsfellesskap med andre Forskjell: Indre-drevet Gleden ved å lære Ytre styrt Krav om kompensasjon
ÅPNE KURS Oppstartsamling Ivareta individet Rask respons på innsendinger Automatisert respons på innebygde oppgaver BEDRIFTSOPPLÆRING Hvorfor nettbasert Tilrettelegging på arbeids-plassen mht TID og ROM Brukermedvirkning i utviklingen Incentiver i forhold til egne mål Fremmer MOTIVASJON (2)
Fremmer AKTIVISERING • Struktur som inviterer til utforskning • Høy grad av valgfrihet i navigeringen • Simuleringer hvor brukeren er deltaker • Forskjellig typer oppgaver, spill og konkurranser • Veileder/fagperson som gir raske tilbakemeldinger, og hjelper diskusjonen framover • Bruk av synkron kommunikasjon (chat, telefonkonferanse, videokonferanse)
ÅPNE KURS Krav til deltakelse Oppgaver som skal løses i egen arbeidssituasjon «Bli kjent» aktiviteter BEDRIFTSOPPLÆRING Tilstrekkelig med tid til læringsaktiviteten Oppgaver knyttet til arbeidssituasjonen på arbeidsplassen Fremmer AKTIVISERING (2)
Fremmer KONKRETISERING • Eksempler og oppgaver med innhold hentet fra deltakernes yrkespraksis og erfaringsbakgrunn • Virkemidler og fremstillingsteknikker for å tydeliggjøre innholdet, gjerne på måter som ikke er mulig å få til i det »virkelige» liv • Simulerte miljø/oppgaver som tillater utvikling/ operasjoner med ekstreme konsekvenser som det ikke vil være forsvarlig å gjennomføre i virkeligheten ÅPNE KURSDeltakerne benytter egne eksempler og erfaringer i oppgaver BEDRIFTSOPPLÆRINGBruk navnet på bedriften, konkrete produkter og kjennetegn ved org. og arbeidsprosessen
Fremmer VARIASJON • Bruk av ulike presentasjonsformer • Bruk av ulike eksempler i innholdsmaterialet • Bruk av ulike typer oppgaver • Bruk av både synkron og asynkron kommunikasjon • Kombinasjon av nettbaserte og ikke nettbaserte aktiviteter og kommunikasjon
Fremmer INDIVIDUALISERING • Oppstart og gjennomføring uavhengig av faste tidspunkt – asynkront • Valgfrihet mellom fri eller styrt progresjon • Valgfri navigering • Søkemuligheter i lærestoff og nettdiskusjoner • Bruk av «tracking» av den enkeltes handlingsvalg • Tester som utgangspunkt for alternative læringsforløp • Bruk av ulike virkemidler som stimulerer bruk av flere sansekanaler • Oppfølging av hver enkelt fra en veileder eller fagperson
ÅPNE KURS Kartlegging av deltakerne ved påmelding Ekstra tett oppfølging fra veileder Begrensning av felles, fysiske samlinger BEDRIFTSOPPLÆRING Tilgang til lærings-programmet hjemmefra Innhold og verktøy i kurset er også anvendbare i eget arbeid Fremmer INDIVIDUALISERING(2)
Fremmer SAMARBEID • Konkrete oppgaver som fordrer samarbeid • Felles progresjon • Deltakerne kjenner/blir kjent med hverandre • Organisering av virtuelle grupper med ansvarlige gruppeledere ÅPNE KURSBruk av nyhetsgrupper på Internett for samarbeid med andre BEDRIFTSOPPLÆRINGInnhold og metoder som kan anvendes i bedriftenBruk av kjente kommuni-kasjonskanaler