1 / 6

Hvorfor skal vi bruke esignatur ? Norstella seminar Oslo, 5. september 2013 Jon Ølnes

Hvorfor skal vi bruke esignatur ? Norstella seminar Oslo, 5. september 2013 Jon Ølnes UniBridge AS. Hvorfor skal vi bruke esignatur ?. Esignatur : «Avansert elektronisk signatur» ( esignaturloven ) = digital signatur med offentlig-nøkkel kryptografi

nolan-wallace
Download Presentation

Hvorfor skal vi bruke esignatur ? Norstella seminar Oslo, 5. september 2013 Jon Ølnes

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Hvorfor skal vi bruke esignatur? Norstella seminar Oslo, 5. september 2013 Jon Ølnes UniBridge AS

  2. Hvorfor skal vi bruke esignatur? Esignatur: «Avansert elektronisk signatur» (esignaturloven) = digital signatur med offentlig-nøkkel kryptografi Grunn 1: Pålegg om bruk i lov, forskrift eller annet regelverk Grunn 2: Risikovurdering tilsier bruk (trenger sterk sporbarhet/bevis) Grunn 3: Kan være hendig mekanisme i digitale prosesser

  3. 1: Pålegg om bruk • Mange land i Europa legger STOR vekt på kvalifisert signatur • «Håndskrevet signatur på papir == kvalifisert esignatur» • Med svært blandet resultat – brukervennlighet mangler • En del land har strenge formkrav til prosesser • Svært få eksempler i Norge • Ingen lover krever avansert signatur (?) • Svært få forskrifter krever det • Noen krav i regelverk (eks. KITH-spesifikasjoner i helsesektoren) • «97 % av digitale transaksjoner i Norge kan gå uten signatur» • De resterende «3 %» kan være viktige nok som deler av prosesser

  4. Risikovurderinger • Sikkerhetsgevinst ved signatur er beskyttelse mot angrep fra den/de andre parten(e) i samhandlingen • Integritet og autentisitet av dokumentet • Motparten kan ikke manipulere innholdet uten at det oppdages • Beskyttelse mot utenforstående kan en oppnå på andre måter • Er det nok med ubeskyttet klartekst lagret hos partene? • Inkluderer «beviskraft» ved en tvist • Påstand: Alle offentlige virksomheter må signere og få tidsstemplet alle elektroniske vedtaksdokumenter før de: • Leveres i innbyggerens postkasse • Legges i virksomhetens arkiv • Alternativ for tilsvarende beskyttelse: Lagring hos uavhengig part som «notartjeneste»

  5. Hendig mekanisme • Signatur brukes alltid som del av en (forretnings-)prosess • Kan signatur være hendig og brukervennlig for noen prosesser? • Eksempel 1: Multipart samtykke/avtale – flere skal (evt. etter tur) bekrefte • Uten signatur: System der alle kan autentisere seg og klikke for samtykke? • Med signatur: Ett dokument signert av alle parter – trenger ikke sentralt system, send dokumentet på rundgang • Eksempel 2: Dokumentasjon av samtykke/avtale • Uten signatur: Klartekst dokument pluss logginformasjon som må hentes fram • Med signatur: Ett dokument som i seg selv bekrefter samtykke/avtale • Eksempel 3: Brukervennlig presentasjon av signatur = tillit

  6. PDF: Synlige signaturer JON ØLNES

More Related