En Folkefiende

1. En Folkefiende Folkefiende (samfunnsfiende) som motsetning til Samfundets Støtter

2. Tilblivelse • Utkom 1882 – bare ett år etter Gengangere; uvanlig. Det vanlige var at det gikk to år mellom hvert nytt drama på denne tida • Mulig tolkning: Det er vanlig å se En Folkefiende som Ibsens svar på den voldsomme kritikken av Gengangere. • Stykket kan leses som en metafor og en allegori: dvs. at det forurensede badevannet svarer til et forurenset samfunn. • Den korte tilblivelsestiden kan forklare at stykket ser ut til å ha en enklere og mindre gjennomarbeidet scenestruktur enn Gengangere

3. Sjanger • Tragedie? • En kjede av hendelser som fører fram til katastrofe. Handlingen skal gå fra lykke til ulykke, og nå fram til katarsis (renselse). Personene er mennesker over gjennomsnittet i rang. • Karakterkomedie? • Personene er tegnet med nokså fremtredende karaktertrekk og er nokså statiske; flere karaktertrekk kommer i ironisk konflikt med hverandre jfr. Stockmanns svulstige talemåter samtidig som han går rundt i tøfler og slåbrok • Lystspill? • Tett i tett med hendelser. Ikke så mange og lange stillestående dialoger. Dramatiske opptrinn med mange personer (hjemme hos Stockmann, i avisredaksjonen, folkemøtet); komisk opptrinn (da Stockmann finner byfogdens lue og stokk og sprader rundt med det); slagsmålet mellom Hovstad og Stockmann til slutt i siste akt

4. Politiske forhold • 1882: en tid preget av intense politiske spørsmål: • Parlamentarismen • Folkestyre mot embetsmannsstyre • Partidannelser (Venstre og Høire) • Venstre: nærmest en allianse av innbyrdes svært forskjellige motkulturelle krefter (lavkirkelige bevegelser, antisentralistiske krefter, nasjonalromantiske krefter, forkjempere for norsk selvstendighet, radikale intellektuelle, anarkister) • Høire: embetsmannspartiet

5. Helstruktur 1 • 5 akter; Gengangere hadde 3 akter. (Ibsens samtidsdramaer har vanligvis 3 eller 4 akter. Kun En Folkefiende, Vildanden og Fruen fra havet har 5 akter.) • Mulig tolkning: Gengangere har et sterkt preg av å være vendt innover: innover i familien, innover i hjemmet, innover i menneskesinnet. Alt blir innestengt. En Folkefiende åpner dørene og peker utover, utover mot samfunnet, politiske problemstillinger • Tid: fra kvelden første dag (1. akt) via formiddagen 2. dag (2. akt), ettermiddagen 2. dag (3. akt), ettermiddagen 3. dag (4. akt) til formiddagen 4. dag (5. akt) • Begrenset bruk av retrospeksjon, i motsetning til de andre samtidsdramaene

6. Helstruktur 2 • Vi flytter oss mellom fire steder i de fem aktene: • Doktorens dagligstue (1. og 2. akt) • Redaksjonslokalene i Folkebladet (3. akt) • Salen i skipskaptein Horsters hus (4. akt) • Doktor Stockmanns arbeidsværelse (5. akt) • Mulige tolkninger • Hjemme-borte-hjemme-strukturen • Underbygger tolkningen om stykkets utadvendthet (avisredaksjon, sal, folkemøte)

7. Helstruktur 3 • Er 3. akt dramaets sentrum? • Den er midt i teksten • Her møtes alle interessekreftene • Her legges det politiske planer og taktikkeri • Her samles synspunktene • Herfra formidles de filtrerte ytringene • Anagnorsis da Petra skjønner at Hovstads motiv for å trykke Stockmanns artikkel er hans følelsesmessige interesse for Petra • Her ligger dramaets peripeti

8. Den klassiske dramaoppbyggingen • Eksposisjon • Komplikasjon • Vendepunkt (peripeti) • Følgene av vendepunktet • Katastrofen Det er faktisk mulig å se de fem aktene som svarende til hvert sitt punkt i denne inndelingen. Klimaks synes derimot ikke å falle sammen med peripeti (som Aristoteles krevde). Snarere må vel folkemøtet regnes som klimaks.

9. Personene sett som typer 1 • Doktor Stockmann • Idealist, fanatiker, urokkelig («Stock»-mann); moderne livssyn, opptatt av ny, naturvitenskapelig kunnskap; orientert om moderne strømninger; utadvendt; intens, aktiv; ukonvensjonell; noe pedantisk (opptatt av faste spisetider); lever usunt; tonen mellom ektefellene er fortrolig – de henvender seg til hverandre med fornavn (sml. Dukkehjem); formulerer seg svulstig og ekskapistisk, men går rundt i slåbrok og tøfler; deltar egentlig ikke i dialoger, når han snakker med noen lar han dem ikke komme til, det blir i realiteten monologer (s. 616 -617)

10. Personene sett som typer 2 • Byfogden • En juridisk stilling, altså ikke politisk valgt; har byens økonomi som første rettesnor for sine idéer; kjenner det politiske spillet; overtalelseskunstner; slesk («her du innredet det hyggelig», da han besøker Hovstad i redaksjonen); forsøker å leve sunt; • Redaktør Hovstad • Radikalt ytre; endrer lett synspunkter dersom avisas økonomi er truet; tenker lett i personlige baner; kan handle på bakgrunn av private agendaer; ser Stockmanns oppdagelse som et mulig element i større spill om maktkampen i byen

11. Personene sett som typer 3 • Journalist Billing • Revolusjonsromantiker; legger til side idealismen av personlige hensyn • Boktrykker Aslaksen • Måteholdets mann, opptatt av praktisk nærpolitikk – liten interesse for de store, idealistiske politiske spørsmålene; den fremste blant de små; nyter fortrolighet hos de andre huseierne • Morten Kiil • Tenker først og fremst på sin egen rikdom; er villig til å gjøre Katrine arveløs; noe ensporet, snever tankegang; naiv, enkel, men det ligger noe underfundig i replikkene hans; smart i forretninger

12. Personene sett som typer 4 • Skipskaptein Horster • Deltar ikke eksplisitt i den politiske konflikten; ligger det en slags personifisering i yrket hans: skipskaptein: en som på selvstendig vis kan ta ansvar for styringen uten å la seg påvirke, uten å gå veien om demokratiske avgjørelser? • Fru Stockmann • Beundrer sin mann; noe vaklende men ender med å støtte ham; prøver likevel å få ham til å moderere seg • Petra • Idealist; vil ikke oversette den engelske artikkelen fordi den ikke svarer til hennes livssyn; liker å arbeide; har selvstendige og moderne idéer om pedagogikk; kritiserer skolens og hjemmets herkende moral: man må lyve for barna

13. Sceneanvisning 1. akt • Følger høyre-venstre-regelen, men merk at doktorens arbeidsværelse ligger på høyre side; dvs. den utadvendte siden. Ovnen (hjemlig varme) på venstre side. Forgrunn – bakgrunn: vi «står» i forgrunnen og ser inn i bakgrunnen. Billing og Fru Stockmann er de første personene vi møter. De oppholder seg i bakgrunnen. Hovstad og Byfogden møtes i dagligstua, dvs. i forgrunnen. Doktor Stockmann kommer inn i dagligstua og sender Horster inn i spisestua

14. Sceneanvisning 2. akt • I dagligstua. Bakgrunnen er stengt. Alle personene som ikke tilhører familien går ut og inn via forstua. Dagligstua blir som et møtested. Et lukket møtested. Petra og Fru Stockmann går ut til venstre.

15. Sceneanvisning 3. akt • Redaksjonslokalene i «Folkebudet». Speilvendt i forhold til høyre-venstre-regelen. Venstre: åpningene ut mot verden; høyre innover i avisa, trykkeriet. Mulig tolkning: Stockmanns hjem og redaksjonslokalene i «Folkebudet» står symmetrisk på hver sin side av samfunnet. Diametrale motsetninger. Kvalifiserende utsagn: «værelset er skummelt og uhyggelig.» Det lukkede møtestedet.

16. Sceneanvisning 4. akt • Vinduer mot venstre. Folkemengden kommer inn gjennom døra i bakgrunnen. Fru Stockmann og Petra kommer derimot inn døra til høre i forgrunnen. Mulig tolkning: rommet preges av gjennomstrømning. Står det midt i samfunnet? Åpent til begge sider? Eksisterer ikke «hjemme»-siden her? Det åpne møtestedet.

17. Sceneanvisning 5. akt • Stockmanns arbeidsværelse. Høyre-venstre-regelen stemmer. Vinduene er knuste. Mulig tolkning: grensen mellom ute og hjemme er utvisket.

18. Motiver og temaer 1 • Maktkamp: embetsmannsstyre vs. demokrati • Demokratiets problem: den kompakte majoritet som tenker i snevre privatinteresser og ikke har forståelse for de større sammenhengene • Skipsallegorien: et samfunn er som et skip; styringen må utføres av én person (s. 616) • Ingen fra den kompakte majoritet våger åpent å kritisere Stockmann; alle sier de føler presset til å bryte kontaktene • Løgn, sannhet, fortielse av sannheten

19. Motiver og temaer 2 • Kloakken midt i badevannet: en direkte allusjon til den engelske kritikken av Gengangere • Naturvitenskap og fritenkeri • G.B. Shaw: «de to pionerene» • 1. pioner: påstår at noe som vi til nå har oppfattet som moralsk riktig, er galt (eks.: «det er galt å spise dyr») • 2. pioner: påstår at noe som vi til nå har oppfattet som galt, er riktig (eks.: «det er riktig at bror og søster gifter seg dersom de er forelsket»)

20. Motiver og temaer 3 • Utestengtheten er mer fremtredende enn innestengtheten (sml. Gengangere) • Det er de syke som skaper det økonomiske oppsvinget i byen; stedet lever av sykdom; livsbetingelsen er sykdom. • By-land («verdensby»); byfolk-bønder; sentrum-utkant (doktoren er kommet tilbake etter et opphold i Nord-Norge); kultivert sivilisasjon-innsnevret tankegang; • 3. akt: skildring av samtidens politiske taktikkeri og maktspill • Trykkefrihet vs. trykkeplikt; den subtile pressesensuren som ligger i en avisredaksjons hender

21. Motiver og temaer 4 • Hovstad, Billings og Aslaksens ‘Venstre’: et idé- og kulturkonglomerat av et parti bestående av værhaner og smålighetstenkere • Hovstads mistenksomhet til slutt: konspirasjonsteoriene omkring Stockmanns beveggrunner for artikkelen • Plikten mot samfunnet vs. plikten mot familien • Flokkmentaliteten; majoritetstyranniet • Den mystiske «offentlige mening»; den almene opinion • Partityranniet

22. Uttrykk som er blitt stående • «Når sannheten blir gammel, blir den en løgn» • «En normal bygget sannhet lever – la meg si – en 17-18 år, høyst 20 år, sjelden lenger» • «Parti-høvdingene er som ulver» • «Sannhetens fiender: den kompakte, liberale majoritet» • «Saken er den, ser dere, at den sterkeste mannen i verden, det er han, som står mest alene»