Endringer i makrellens vandringer

1. Endringer i makrellens vandringer Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet

2. Nordøstatlantisk makrell (Scomber scombrus) Havforskningsinstituttets hovedmålsetting for makrellen er å gi best mulig faglig råd som grunnlag for en langsiktig god og bærekraftig forvaltning.

3. Bestandsstørrelse, kvote, fangst og verdi • Bestandsstørrelse: Gytebestanden estimert til rundt 3.0 mill tonn i 2010 og har steget om lag 70% fra 1.8 mill tonn i 2002. • Kvote: Anbefalt makrellkvote 2011: < 642 000 tonn • Fangst: Sannsynlig internasjonal fangst av makrell i 2011: > 950 000 tonn Norsk kvote: ca. 200 000 tonn • Verdi: Norsk eksport i 2010: 3 milliarder kroner • Makrellbestanden foreløpig i god forfatning, men flere faresignaler på grunn av uløst internasjonal makrellavtale for 2011 (som i 2010). • Makrellbestanden beskattet med økt risikonivå (føre-var grensene).

4. Resultater fra bestandsvurderinger for 2010 Landinger, rekruttering, fiskedødelighet og gytebiomasse

5. Gyteområder og generell utbredelse Makrellen har nå rekordstor utbredelse

6. Makrellens gyteområde og utbredelse i Nordsjøen Frå: Dalen, J., Kvamme, C., Hjelset, E. og Albertsen, J. 2010. Vindkraft til havs: Marine forutsetninger – marinbiologiske ressurser. Havforskningsinstituttet dokument. Juni 2010.

7. Hva er det makrellen finner på? Makrellen vandrer til stadig nye beiteområder spesielt mot vest og nord i Nordøstatlanteren • Makrell inn i islandsk havområde/ økonomisk sone om sommeren. • nye fiskeriforhandlinger • Makrellen endret sitt vandringsmønster kraftig høsten 2009 i Nordsjøen med utbredt vestlig vandring. • norske makrellfiskere ble kastet ut av EU sonen 1. oktober i 2009. • Vestlig fordeling høsten 2010. Dette har gitt makrellfiskerne (spesielt kystflåten) større utfordringer ved at makrellen har oppholdt seg kun en kort periode i norsk sone om høsten og lengre vest enn tidligere år.

8. Fangstrater (kg/nmi2) pelagisk forskningstråling juli-august 2010 Merk fangstrater av makrell langs sokkelen og havområdene i nord

9. Fangstdata kvartalsvis for 2009 1 kvartal 2 kvartal 278 000 tonn 79 000 tonn 3 kvartal 4 kvartal 228 000 tonn 151 000 tonn

10. Hvorfor har makrellen endret vandringsmønster? • Bestanden har økt og trenger mer plass • Maten har flyttet på seg nord- og vestover • Mindre mat sentralt i Norskehavet for makrellen • Økt temperatur langt vest og nord gir makrellen muligheter for nye jaktmarker

11. Maten fordeler seg nå som en smultring Krill Raudåte Amfipode Lite dyreplankton i Norskehavet og mest i randområdene langt vest og nord.

12. Mye fisk – mindre dyreplankton Kan det bli for lite mat for makrellen?

13. Overflatetemperatur (SST) ~27 juli 2007-2010 Behagelig for makrellen i vest og nord nær overflaten med høye overflatetemperaturer. Ny situasjon siden 2006.

14. Utvikling av temperaturforholdene Sommeren 2009 Sommeren 2010 Mye varmere i overflaten i Norskehavet og tilstøtende havområder nå sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen de siste 20 åra. Det varmeste året er 2008 der temperaturen i Norskehavet var1-1.5 oC varmere enn langtidsmiddelet

15. Makrellens hørsel • All fisk er via sine otolittorganer (øresteiner) direkte følsomme for den akselerasjon og hastighet som lyden omfatter (partikkelakselerasjon og -hastighet) og som vannmolekyler utsettes for. • Fisk uten svømmeblære er kun følsomme for partikkelakselerasjon og -hastighet. De har en skarp øvre frekvensgrense for hørsel på 200-300 Hz • Makrell mangler svømmeblære og har derfor en mer begrenset (dårligere) hørselssans enn sildefisk (se Dalen et al. 2007). Makrell kan dermed kun registrere partikkelbevegelse (lydakselerasjon) og ikke lydtrykk. • Sild kan registrere både lydtrykk og partikkelbevegelse. Sild har en øvre frekvensgrense på 1000- 8000 Hz (1-8kHz). Sild som hørsels- spesialister er følsomme for lydtrykk i hele hørbare frekvensområdet • Stimfisk reagerer annerledes enn enkeltfisk Dalen, J., Hovem, J.M., Karlsen, H.E., Kvadsheim, P.H., Løkkeborg, S., Mjelde, R., Pedersen, A. og Skftesvik, A.B. 2007. Kunnskapsbasis og forskningsbehov med hensyn til skremmeeffekter og skadevirkninger av seismiske lydbølger på fisk og sjøpattedyr. Rapport til Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet og Statens Forurensingstilsyn fra spesielt nedsatt forskergruppe. Bergen, 19 desember 2008. 69 s.

16. Makrell og seismikk • Vi mangler kunnskap om hvordan seismikken påvirker fisket av makrell i Nordsjøen og langs norskekysten – men fiskerne har sine meninger om dette. • Siden midten på 1960-tallet har oljeindustrien skutt seismikk i Nordsjøen. Men, ingen har forsket på om makrell (eller sild) blir skremt av bråket. Fiskerne etterlyser dette, og også havforskerne ønsker mer kunnskap. • Ikke tilstrekkelige kunnskaper om hvordan stimer av pelagisk fisk som sild og makrell vil kunne påvirkes av seismiske undersøkelser. • Vi har ikke adferdsdata i forhold til seismisk skyting, men den direkte effektive skremmeavstand vil forventet være mindre for makrell enn sild. • Denne uvissheten er ingen tjent med, gitt at beslutninger skal baseres på kunnskapsbasert forskning. Hvor kunnskap ikke eksisterer skal føre-var-prinsippet anvendes. Jo mindre kunnskap – desto mer forsiktig.

17. Oppsummering • Makrellbestanden i god forfatning med rekordstor utbredelse. • Brudd i makrellforhandlingene og ingen internasjonal makrellavtale verken for 2010 eller 2011 svært bekymringsfullt på litt sikt. • Mer vestlig og nordlig utbredelse av makrell i beiteperioden og under den sørlige vandringen om høsten på vei mot gyteområdene. • Makrell har de siste årene blitt mindre tilgjengelig å fange i norsk sone om høsten på grunn av en dominerende vestlig utbredelse og vandring. I tillegg får fiskerne kortere fangstperioder i norsk sone, før den vandrer videre. • Vitenskapelig undersøkelse/kartlegging omkring ”makrell-seismikk” bør iverksettes for å basere rådgivning og beslutninger mer på kunnskap og mindre på ”synsing og maktspill”.