Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet

1. Bilens betydning for eldre gruppers velferd og livskvalitet Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt, Oslo Innlegg på konferansen – Bilens roll – nu och i framtiden Stockholm 2. desember 2009

2. Bakgrunnen for prosjektet • Eldre en større del av befolkningen – i løpet av 20-30 år vil opp mot 25 % av befolkningen være 65 + år • I 2030 vil de aller fleste eldre ha førerkort for bil (flere blant menn enn blant kvinner • Bedre helsetilstand, mer fritid, økt tilgang til bil og rimelig god inntekt – større mulighet for aktiviteter og reiser blant de ”yngre” eldre (65-75 år) enn i dag – bilvaner fra yngre dager? • En relativt stor andel vil også tilhøre de ”eldre” eldre (80+ år), der flertallet er kvinner – med et behov for tilrettelagt transport og spesielle transporttjenester

3. Problemstillinger • Hva slags aktivitetsmønster/livsstil har ulike aldersgrupper av eldre? • Hva slags utvikling har vi sett over tid for eldres reisemåter? • Hvilke aktiviteter regnes som viktige og hva oppleves som mindre viktig for eldre? • Hvilken betydning har bilen for de eldres aktiviteter og livskvalitet?

4. Velferd og livskvalitet – en analyseramme Erik Allardt: • Att ha – (inntekt, arbeid, ressurser etc) – arbeidsreiser, innkjøpsreiser • Att älska – (familiefelleskap, vennskap, menneskelig samhandling) – besøksreiser, følge/omsorgsreiser • Att vara – (fritidssysler, anseelse, uerstattelighet) – fritidsreiser av ulike slag

5. Transportbehov – et avledet behov Transport er først og fremst et hjelpemiddel til å tilfredsstille behov knyttet til: • Praktiske gjøremål • Sosiale behov – men også: • Behov for sikkerhet, trygghet osv • Behov for selvrealisering, aktelse osv

6. Prosjektet er todelt • Analyse av tilgjengelige data fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene for å undersøke utvikling av mobilitetsmønstre blant eldre over tid og variasjoner • Fokusgruppeundersøkelser av eldre om deres mobilitetsmønstre/livsstil, mobilitetsbehov og visjoner om framtida. I fokusgruppene legges det vekt på å få fram vurdering av velferds- og livskvalitetsmessige aspekter ved bilbruk og annen reiseaktivitet, grupper avholdt i Oslo og Stjørdal.

7. Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for kvinner

8. Periodeeffekt for middelaldrende kvinner på 70-og 80-tallet • Mange av kvinnene i aldersgruppen 40-50 år tok førerkort sent – (i en periode med tydelig likestillingsdebatt på mange områder) • Måtte ta førerkort fordi mannen ble syk og ikke kunne kjøre selv • Ble oppfordret av sine barn til å ta førerkort

9. Endring i reisevaner over tid – førerkort og tilgang til bil for menn

10. Endring i reisevaner over tid – kvinners bilreiser per dag

11. Endring i reisevaner over tid – menns bilreiser per dag

12. Har ikke bil (2005)

13. Eldre kvinners og menns livssituasjon er forskjellig • Svært mange kvinner på 80 + år er enker og lever alene – 72% • Svært mange menn i samme alder er gift – 72 % - og har yngre ektefeller som også vil være en praktisk støtte Med tanke på tiltak for å bedre daglig transport for eldre er dette viktig å huske på

14. Shopping er mer enn bare å kjøpe – både å ha og å være • Menn trekkes mer i innkjøpsaktivitet når de blir pensjonister • Butikken og kjøpesenteret blir også møtested på småsteder • Kvinner i storbyen og de som bor sentralt på småstedet handler ofte, men lite hver gang for å slippe å bære tungt • Kvinner (uten bil) på landsbygda har størst problemer med å komme på butikken

15. Fritid og besøk ( å være og å elske) • Eldre kvinnerharfærre fritidsreiser i alle aldersgrupper fra 60 år enn hva menn har, bortsett fra på småsteder • Kvinnene går mens mennene kjører bil på sine fritidsreiser • Mellom 65 år og 80 år har kvinner og menn omtrent like mange besøksreiser. Menn har flere enn kvinner når de blir over 80 år • Menn i alle aldersgrupper og alle bostedstyper bruker bil på besøksreiser i mye større grad enn kvinner

16. Aktivitetsmønstre blant eldre

17. Kjennetegn ved de ulike gruppene

18. Bilens betydning • Bosatte i Oslo klarer dagliglivet stort sett uten bil, men de bruker den relativt mye – særlig mennene • Bosatte i Stjørdal klarer mye av dagliglivets aktiviteter uten bil dersom de bor sentralt i tettstedet • De klarer seg ikke dersom de bor perifert i kommunen. Nesten total mangel på offentlig kommunikasjon • Bilen gir mulighet for impulsive aktiviteter, kontroll over tilværelsen – frihet, opplevelse av mestring – bidrar til positivt selvbilde

19. Tilpasninger av bilbruk • Kjører bare når det er lyst • Kjører ikke til sentrum • Kjører når det er lite trafikk • Kjører ikke når det er vanskelig føre • Vil ikke gi opp bilen – ”vil beholde bilen så lenge det er liv i oss” • Gudny 83 år – Sette fra seg bilen – ”nei, jeg går og tenker på hva slags bil jeg skal kjøpe neste gang”

20. Tiltak for å sikre de eldres mobilitet og tilgjengelighet til aktiviteter Egeninitierte: • Flytte sentralt – mindre leilighet • Bedre kjøreferdighetene (mer praksis, kurs 65+) • Begrenset bruk av bilen Ønsker - eksempler: • Å kunne bruke bilen lengst mulig • Bedre og billigere kollektivtransport • Spesielle transporttilbud: servicelinjer, TT-kort (”uten at man nærmest på være på dødens rand”) • Hjemkjøring av varer • Bokbuss • Hjelp til vedlikehold, hagestell, snømåking etc for å kunne bo hjemme lenger

21. Videre arbeid • Reisevaneundersøkelsene forteller om reiser som gjøres – men ikke om de reisene som ikke blir gjort • Fokusgruppene har gitt informasjon om enkelte eldres behov og ønsker Det trenges derfor: • Dybdeundersøkelser (fokusgrupper, intervjuer) med flere grupper av eldre • Kvantitative undersøkelser med store representative utvalg for å kvantifisere de kvalitative opplysningene