Deltaking, inkludering og velferd. Utfordringer for kommunene og for IMDi

1. Deltaking, inkludering og velferd. Utfordringer for kommunene og for IMDi Nina gran, rådgiver KS

2. MÅL: DELTAKING, INKLUDERING OG VELFERD • Noen faktorer som påvirker integrering Samfunnets tilrette- legging av tiltak Innvandrernes Motivasjon Medbrakte kvalifikasjoner Muligheter Folks holdninger

3. Viktige elementer for integrering • Bosettingsmønsteret Hvor er det best forutsetning for integrering? • Kvalifisering Språkopplæring, utdanning og introduksjon til samfunnet • Rekruttering til arbeidslivet Likestilling ved ansettelser

4. BOSETTING Bosettingsmodellen fra 2001 - avtale mellom staten og KS KS forplikter seg til å arbeide for at alle som har fått opphold skal bosettes raskest mulig. For at KS skal påta seg denne oppgaven, må rammebetingelsene være gode. • Bosetting skal baseres på frivillighet • Bosetting i de områder som har grunnlag for god/stabil bosetting. • Det skal tas hensyn til flyktninger som har spesielle behov ved bosetting.

5. Stabil bosetting…. Flest mulig kommuner skal bosette, men ikke alle. Kriterier: - Størrelse og geografisk beliggenhet - Arbeidsmarkedet - God kvalifisering og god erfaring med integreringsarbeid - At flyktningene vil bo der Flyktninger skal tildeles kommune ut fra: • Familie, nære venner • Arbeids/utdanningsmuligheter • Behov for oppfølging (helse)

6. Utfordringer • STABIL og RASK bosetting • Ofte vanskelig å matche behov og tilbud. - nasjonalitet - familiestørrelse • Kommunene bruker lang tid på å finne bolig, slik at mange venter lenge i mottak • Uvisst i hvilken grad den enkeltes behov fanges opp ved bosetting. Viktig med rett plassering for de som har spes behov.

7. KVALIFISERING • Utfordringer v/Introduksjonsordningen: - Gode heldagstilbud, variasjon av tiltak - Gi tilbud om program til de svakeste - Samarbeid mellom de forskjellige aktørene i tilrettelegging av programmet - Sikre at det blir en overgang fra introduksjonsordningen til arbeid/utdanning - Bidra til at deltakeren selv er drivkraften i veien til arbeid. Veiledningsmetodikk! - Ikke sett for store mål mht resultatene - IKKE glem de som faller utenfor programmet! Interkommunalt samarbeid for å etablere et bedre tilbud?

8. Kvalifisering….. • Språkopplæring -den nye loven om rett og plikt sammen med en ny finansieringsordning • Arbeidsmarkedsetatens tiltak og samarbeidet A-etat kommuner • Barn og unge - Språkopplæring av barn (barnehage) -Språkopplæring i skolen - Sikre foreldrenes oppfølging i skolen - Arbeide for at flere gjennomfører vg skole, 40% slutter før fullført vg. størst frafall i yrkesfaglig studieretning.

9. DILEMMAER • Introduksjonsloven -- heldags kvalifisering Kommunene skal doble aktivitetene innenfor samme ressurser som tidligere. • Rett og plikt til norskopplæring – sikre alle en grunnleggende språkopplæring. MEN ingen garantert rett til opplæring for språkoppnåelse, kun et minimum antall timer. Kommunene skal gjennomføre opplæringen med et langt lavere tilskudd enn før loven. • A-etat som er den viktigste samarbeidspartneren i introduksjonsprogrammet har ikke fått økte ressurser til tiltak eller informasjon og oppfølging i programmet. • Tilskudd til ekstra morsmål og norsk er halvert de siste årene, mens behovet for økt innsats her blir stadig tydeligere.

10. REKRUTTERING TIL ARBEID • TILTAK: • Språkpraksisplasser et viktig redskap for å lære språket (spes for de svakeste) • Etablere god kontakt med arbeidslivet. viktig å orientere om hva en slik plass er • Praksisplass. Et av de viktigste midler for å komme ut i arbeidslivet Innvandrere må ofte vise hva de kan før de mottar tilbud om arbeid. • Andre tiltak via A-etat -

11. Forts rekruttering…. Rekrutteringsprosessen • Holdningsskapende arbeid • Innføre rutiner for å ivareta at søkere med innvandrerbakgrunn likestilles - oppfordre innvandrere til å søke - sikre at kvalifiserte innkalles til intervju • Viktig å skape rollemodeller

12. Påstand (?): • En arbeidssøker fra utlandet ses på som en ressurs for vårt arbeidsliv • En arbeidsledig innvandrer som søker arbeid i norge ses på som unyttig for arbeidslivet…….

13. Den største utfordringen fremover: • Hvordan dekke fremtidig arbeidskraftsbehov? jfr 10 000 nye årsverk i pleie og omsorg 2005-2009 • Ta i bruk innvandrernes kompetanse • Kvalifisere for yrker med stor etterspørsel etter arbeidskraft