Helse og livskvalitet i hverdagen

1. Helse og livskvaliteti hverdagen Ernæringskurs for praktisk bistand

2. kursinnhold • 1. Innledning • 2. Praktisk bistand • 3. Kosthold i hjemmetjenesten • 4. Måltidet • 5. Hva består maten vår av? • 6. Væske • 7. Kosthold & diagnoser • 8. Mattips! • 9. Underernæring • 10. Handleliste • 11. Gruppeoppgave

3. 1) Innledning • Nye nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring (2009) • Vi er avhengige av mat for å fungere • Vi må ta vare på kroppen for at den skal fungere • For å kunne veilede andre, må du ha kunnskap selv

4. 2) Praktisk bistand • Vurdering, observasjon og overblikk • Forebyggende arbeid - eksempelunderernæring • Avhengig av arbeidet praktisk bistand gjør! • Kunnskap • Samarbeid • Veiledning • Mange type mennesker med stor forskjell og variasjon i kunnskap

5. 3) Kosthold i hjemmetjenesten • Kosthold = den tilberedte mat og drikke et individ inntar • Et måltid er ett av dagens høydepunkter • ” de beste tider er måltider”

6. 3) Kosthold i hjemmetjenesten • Kostholdsopplysning stadig i utvikling • Mattilbudet forandret • Viktig veiledningsrolle • Økt forbruk av industriframstilt og bearbeidede matvarer • Brukers økonomi og selvbestemmelse

7. Næringsstoffer det ofte blir for lite av • Kalsium: melkeprodukter • Vitamin D: fet fisk, tran, margarin, ekstra lett melk • Omega 3: fet fisk, tran

8. Næringsstoffer det ofte blir for lite av • Vitamin C: frukt, potet, bær, grønnsaker • Øker opptak av jern • Jern: grove kornprod., leverpostei, innmat, rødt kjøtt, kjøttpålegg • Fiber: grove kornprod., frukt, potet, bær, grønnsaker

9. Gi råd og veilede • Kalsium – ikke brekker ben • Frukt og grønnsaker – forebygger hjerte sykdommer og kreft • Fiber – forebygger forstoppelse

10. Anbefalinger • Brødsirkel • Hvor grovt er brødet? • ¾ eller full sirkel • Indikerer høyt innhold av fiber – gunstig for fordøyelsessystemet og blodsukker • Eks. brød fra Bakers, bygg/havrebrød, vitahjertego` • Nøkkelhull • Sunnhetsmerke: bare mat som er sunn og variert • Innhold av fett, sukker, salt og kostfiber • Bare ferdigpakkede matvarer • 5 – om dagen • Minst 5 frukt og grønnsaker hver dag!

11. 4) Måltidet • Frisk luft • Bevegelse • Kasserolleklirr • Matprat • Sittestilling • God tid og ro • Servise, bestikk, glass • Konsistens • Smak • Utseende

12. 5) Hva består maten av? • Næringsstoffer er det maten vår består av: • Proteiner • Karbohydrater • Fett • Vitaminer/ mineraler • vann

13. Proteiner • ”Den første/ Viktigste” • Byggemateriale • Hud, hår, negler, sener, muskler og immunforsvar • 8 livsviktige aminosyrer • Kilder • Kjøtt, fisk, egg, fjærkre, melk og melkeprodukter, brød og kornprodukter, nøtter

14. Karbohydrater • Viktigste energikilde • Høyt inntak = lagres som fett/ energireserve • Deles i: • Enkle (mono – og disakkarider) • Sukker, ”alt hvitt”, melk, frukt, stivelse • Komplekse sukkerarter (polysakkarider) • Fiber • Grove kornprodukter – havregryn, grovt brød, grove knekkebrød, bønner, linser, grønnsaker.

15. Fett • Mest konsentrerte energikilde • God metthetsfølelse • Isolerer mot kulde og beskytter indre organer • Bidrar med energi – vårt viktigste energilager • Bærer smak, aromastoffer + gir mat konsistens • Løser opp fettløselige vitaminer • Delt i tre: • Enumettede fettsyrer • Olivenolje, rapsolje, nøtter og mandler • Flerumettede fettsyrer: omega 3 og 6 • Fet fisk, valnøtter, linfrø, avokado, olivenolje, solsikkeolje • Mettede fettsyrer • Ost, smør og kjøtt

16. Fett • Kolesterol: • Bra: forekommer i hjernen og produseres i lever og tarmer, ved sol omdannes kolesterol i huden til vit.D • Dårlig: gir risiko for hjerte- og karsykdommer – blir forhøyet ved mettede fettsyrer og transfett • Transfett: • Kjemisk fremstilt, samles opp i kroppen, drøvtyggere produserer naturlig transfett • Kilder: kjeks, kaker, chips, frityrstekte matvarer

17. Vitaminer • VITA betyr LIV • Gir ikke energi • Nødvendige for omsetning av karbohydrat, fett og proteiner • Må tilføres via mat i små mengder • Deles i: • Vannløslige: B og C • Fettløslige: A, D, E og K • Mangel på et vitamin kan gi spesielle funksjonsforstyrrelser, uspesifikke symptomer som nedsatt appetitt og veksthemming • Sjelden i Norge

18. 6) Væske • Eldre har nedsatt evne til å føle tørste + større mengder utskillelse av urin = fare for dehydrering • Bør være lett tilgjengelig • Mugge med friskt vann • smakstilsetning • Ofte stort fokus på kaffe • vanndrivende

19. 7) Kosthold & diagnoser • Mangfold av diagnoser • Optimalt samarbeid med hj.spl. • Rådfør deg alltid med tjenesteansvarlig/ primærsykepleier • Fastlege må bestemme spesialkost • Kan bli fare for feilernæring • Noen kostholdsråd for enkelte brukergrupper:

20. 7) Kosthold & diagnoser • Diabetes • ”Diabetikermat” • Sunn mat uten for mye sukker og mettet fett • Mye fiber - grove kornprodukter, frukt, grønnsaker • Mindre kjøtt – mer fisk • FOKUS PÅ HANDLING! • Kilder: fiskepålegg – makrell, sild, laks, leverpostei, sunne oljer, majonessalater • Unngå søtt: syltetøy

21. Kosthold & diagnoser • Høyt blodtrykk • Salt: • høyt saltinnhold –> høyt BT • OBS! spekemat, pølser, salt kjøtt, salt fisk, ferdiglaget mat, posevarianter, ostetyper • Velg: kokt skinke, vitahjertegod gulost og mat som har mindre salt • Fett: fet mat – overvekt – høyt BT • Velg fisk og magre varianter! • Frukt/ grønt: • Fyll på – sunt og magert

22. 8) Mattips! • Frokost • Havregrøt + frukt + et glass melk • 2 brødskiver med pålegg/noe grønt + frukt/ et glass juice/ et glass melk • Makrell i tomat med majones + agurk • Tunfisk med remulade + tomat • Fiskepudding med majonessalat • Ansjos og kokt egg • Eggeskiver med kaviar og majones • Vitahjertegod gulost med paprika • Skinke med majones og tomat

23. 8) Mattips! • Middag (alternativ til Fjorland) • Egg (i alle varianter) • Stekt egg med bacon og tomater • Brødskiver med kokt egg og tomat/agurk • Eggehakk med røkelaks og grønnsaker • Pytt i panne • Fryste ferdigretter • Kylling med ris og grønnsaker (nøkkelhullsmerket) • Pasta bolognese • Kjøttpølse med stuing, potetsalat og grønnsaker • Fiskekake med remulade, en brødskive, rødbeter/ tomat/agurk • Stekt fiskepudding med potet • Dessert: skjær gjerne opp litt frukt mens maten blir lagd!

24. 8) Mattips! • Kvelds • Egg (som forslag på middag) • Brødskiver med pålegg (se påleggsforslag over) • Yoghurt med müsli og frukt • Havregrøt med frukt • Fjorland risengrynsgrøt

25. 8) Mattips! • Mellommåltid/ ”det lille ekstra” • Noe syrlig… • yoghurt • Noe søtt.. • Banan, frukt • Noe knasende… • Brød med brunost og syltetøy • Knust kavring med rømme og syltetøy • Noe mykt.. • Lefse med smør og brunost/ sukker og kanel • ostesmørbrød • Noe varmt.. • Varm melk med honning • solbærtoddy

26. Kjøle- skapet • Frosne grønnsaker; erter, brokkoli, blomkål - tar få minutter å koke opp. • Ferdig kokte poteter som supplement til andre matvarer, eks. fiskepudding, karbonader. • Findus har mange bra ferdigretter i frysedisken • Fullkornsris og sprø grønnsaker, kylling basilikum, kylling og pasta, pasta og kjøttboller • Tilberedes fra fryst tilstand, tar 10 minutter. Ny smak og opplevelse!

27. 9) Underernæring • Person som har for liten tilgang på energi imaten eller ikke tilgang i det hele tatt. • Fører til vekttap, medfølgende protein- og feilernæring, vitamin- og mineralmangel • Matinntak lavt pga. • Fordøyelsesproblemer • Nedsatt lukt og smak • Dårlige tenner • Svekkede mentale funksjoner (demens)

28. Hva kan gjøres? • Strekk i måltider: tidligere frokost - senere kvelds • Evt. legge inn mellommåltider • Ikke lett produkter; fete varianter – smør, rømme, fløte, dobbelt pålegg på skivene • Fokus på måltidsmiljø • Viktig at det blir servert saus – ekstra kalorier • Loff gir raskere energi og flere kalorier, grove kornprodukter er gunstig for fordøyelsen • Velg det bruker synes er best!

29. Serveringsforslag • Pålegg: • brun- og gulost, kaviar, fiskepudding, makrell i tomat, leverpostei, servelat, kjøttpålegg, skiver av frukt og grønt • Ved høyt inntak av syltetøy – bruk mye smør, evt. motiver for andre pålegg

30. Serveringsforslag • Saus: • Smeltet smør kan også være saus • Tilsett et hakket hardkokt egg i sausen eller en eggeplomme • Rømme, majones, remulade fungerer også som saus • Stuinger; ertestuing, kålstuing, kålrotstuing

31. 10) Handleliste • Utviklet med formål å minske forskjeller • Erfaringsmessig: mye rabling og uforståelig skrift, gjerne på arbeidslisten • Enkel måte å få tips til både deg og bruker • Ett skjema på en bruker • Enklere å gi anbefalinger • Oversiktlig • Nytt skjema for hver bruker • Markeringstusj eller kryss • Egne felt under hver matvaregruppe for notater • Priser på matvarer er ikke tatt med

32. 11) Gruppe -oppgave Tre grupper: Sett sammen et fullverdig måltid hver - frokost, middag, kvelds

33. Samarbeid i fokus Tett samarbeid mellom praktisk bistand og hjemmesykepleie er helt vesentlig for å kunne forebygge- og behandle feil- og underernæring. Ja, rett og slett for å gjøre både hverdagen din og brukeren bedre!!

34. Faggruppe • Det skal bli opprettet en faggruppe for ernæring • Foreløpig bare meg! • Spør, søk råd • Kunnskap er makt!