BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!

1. BARNS SPRÅKUTVIKLINGTest deg selv! NB. Svarer du feil, må du tilbake til start. Testen består av i alt tolv spørsmål. Lykke til! START Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

2. Vitenskapen om ordlaging og ordbøying kalles for • syntaks • morfologi • fonologi Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

3. Flott, helt riktig • Visste du også at barnet ”samler” på ord allerede i 1-2-årsalderen og at de etter hvert ubevisst begynner å analysere ordene de hører? Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

4. Å utvide vil si å • korrigere det barnet sier • gjenta det barnet sier korrekt i en svarytring • herme etter barnet Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

5. Bra, dette fikset du lett! • Visste du også at man kan utvide barns ytringer både morfologisk, fonologisk og syntaktisk? For eksempel kan man utvide syntaktisk slik: BARN: Sitte bamse der VOKSEN:Ja, bamsen skal sitte der Prøv å komme med flere eksempler på de andre typene selv. Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

6. Hvilken forenklingsstrategi er brukt når barnet sier ”topp” i stedet for ”kopp? • Utelating av lyd • Ombytting av lyder • Erstatning av en lyd med en annen Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

7. Supert! • Det er vanlig at lyden som erstattes blir byttet ut med en lyd som likner på den korrekte lyden. /k/ og /t/ er f.eks begge ustemte lukkelyder, og det kan være forklaringen på at barnet sier nettopp ”topp” i stedet for ”kopp”. Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

8. En konsonant kjennetegnes av at lyden lages ved hjelp av • innsnevring i taleorganene • fri luftstrøm • luftstrømmen går ut gjennom nesen Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

9. Bra! Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

10. En lyd er stemt når • stemmebåndene vibrerer • stemmebåndene ikke vibrerer Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

11. Det er riktig! • Vi har en rekke fonempar i norsk der en lyd er stemt og den andre er ustemt: p-t, t-d, k-g Husker du putte-fingrene-i-øret-testen? Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

12. Hvilke av disse ordklassene er det vanlig at barn lærer ord fra først? • Pronomen og preposisjoner • Pronomen og adjektiv • Verb og substantiv • Preposisjoner og verb Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

13. Det stemmer! • Det er vanlig at barn lærer konkrete substantiv først som f.eks kopp, bamse, seng. Kan du tenke deg noen verb som det er naturlig at barn lærer tidlig? Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

14. Hva er grunnen til at et barn kan si ”i går speis jeg” i stedet for ”i går spiste jeg”? • Noen barn er ofte litt dumme og lærer sakte • De bøyer nye ord etter grammatiske mønstre de kan fra før • Det het ”speis” i gamle dager (urnordisk og norrønt), så det kan henge ubevisst igjen i barns hjerner Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

15. Korrekt! • Når et barn sier ”speis” i stedet for ”spiste” kan det være fordi de f.eks kjenner mønsteret bite-beit, vite-veit, fise-feisog bøyer det nye ordet etter dette mønsteret. Dette fenomenet kaller vi for overgeneralisering eller analogi. Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

16. Når vi uttrykker våre tanker og følelser f.eks når vi sier ”hurra” eller ”så synd” bruker vi • påvirkningsfunksjonen • den ekspressive funksjonen • kontaktfunksjonen Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

17. Flott! • Språkfunksjonene sier noe om hva vi kan gjøre ved hjelp av språket. Språk-forskeren Roman Jakobson regner i alt med 6 språkfunksjoner. Husker du navnet på de andre språkfunksjonene? Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

18. Hva er et reellt spørsmål? • Et spørsmål der vi selv kjenner svaret, men spør for å sjekke • Et spørsmål der vi spør for å rette oppmerksomheten om noe reellt eller konkret i omgivelsene • Et spørsmål der vi ikke selv kjenner svaret, men spør for å få vite noe Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

19. Ja, riktig svar! • Eksempler på reelle spørsmål kan være ”Hva slags pålegg liker du best?”, ”Hva synes du vi skal sette her?”, ”Hva skal du gjøre i helgen”? Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

20. Dersom et språk er lydrett (har høyt samsvar mellom fonem og grafem), sier vi at det er et • ortofont språk • monotont språk • oralt språk Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

21. Fint! Norsk bygger på et alfabetisk prinsipp som vil si at et grafem (en bokstav) ideelt sett representerer et fonem (en lyd). Likevel har vi mange ord som ikke er lydrette f.eksjeg, fugl, hoppe, kanskje Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

22. Det norske vokalsystemet kjennetegnes av at det består av • mange fremre, trange vokaler i forhold til andre språk • få vokaler i forhold til andre språk • nasale vokaler (slik som i fransk) Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

23. Veldig bra! • Forskjellen mellom /i/ og /y/ kan være vanskelig for barn som ikke har norsk som morsmål. Både /i/ og /y/ er nemlig fremre vokaler, men hvis du bare prøver, så vil du merke at leppene dine endrer stilling når du uttaler /i/ og /y/ vekselsvis. Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

24. Når barnet er i den fonologiske fasen av leseutviklingen, kjennetegnes lesingen av at barnet leser: • fort, høyt og slurvete • inne i seg og med leppene helt i ro • sakte og høyt • lange ord fortere enn korte Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

25. Flott, nok en gang! • Når barnet er i den fonologiske fasen vil det også bevege leppene tydelig og lese korte ord lettere enn lange ord. Den fonologiske fasen er en svært viktig fase i leseutviklingen fordi det er nå at barnet har forstått at det er en sammenheng mellom lyd og bokstav. Gå videre Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

26. GRATULERER - Du er i mål! Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold

27. Beklager, feil svar • Prøv igjen Maja Michelsen, Høgskolen i Østfold