Lesing – en grunnleggende ferdighet i alle fag

1. Lesing – en grunnleggende ferdighet i alle fag Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo

2. Lesing – en grunnleggende ferdighet i alle fag Å lese for å lære Å lese for å delta i sosialt liv Å lese for delta i yrkeslivet Å lese for å ta seg fram i samfunnet Å lese for opplevelse og underholdning

3. Faktorer som påvirker leseforståelsen • Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt – overgang fra å lese for lesetreningens skyld til å lese for å lære og oppleve • Engasjement • Positiv interesse for leseaktiviteter • Forståelse for viktigheten av å lese • Lesevaner (hva man faktisk leser i fritiden, og hvor ofte) • Overvåking ev egen leseforståelse (metakognisjon) • Kjennskap til og bruk av lesestrategier

4. Hva gjør du hvis det er noe du ikke forstår? • Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. • Hvor langt kan du lese før du oppdager det? • Det kan vare lenge også. • Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? • Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det, og neste dag kommer jeg på skolen og skal lese i boka igjen, og så har jeg glemt det. Så må jeg lese på nytt. • Fordi du tenkte på noe helt annet? • Ja

5. Leseforståelse henger også sammen med elevenes sosiale og kulturelle bakgrunn tidligere leseerfaringer kunnskaper om teksters form og innhold evne til å finne fram til informasjon, tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i ulike tekster

6. Tolke og trekke slutninger, noen eksempler: • Slutninger som trekkes automatisk, krever forkunnskap: Tre skilpadder satt på en tømmerstokk. En krokodille svømte under dem. Bussen stoppet og dørene gikk opp. • Noen slutninger krever mer refleksjon og analyse.

7. Elevers tolkning av Bjørnsons Faderen Jeg tror han tok selvmord, ellers ville han ha svømt til land. Jeg tror faren tok livet av sønnen og dyttet han uti. Han ville nok at sønnen skulle dø, ellers ville han hoppet uti og reddet ham. Hvor ble det av liket? Hvorfor er ikke moren med, hadde han ingen mor? Jeg tror moren døde under fødselen siden hun ikke er med.

8. Leseprøver - hva de måler og hva resultatene kan fortelle

9. Kartleggingsprøver (Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret) Fokus på de ca 20 % svakeste leserne. Høy ”takeffekt”, dvs ganske mange elever klarer alt. Leseforståelse måles ved avkryssingsoppgaver, og de fleste svarene finnes direkte i teksten. Noen ganger må elevene trekke slutninger Lesehastighet måles ved at alle oppgaver er tidsbegrenset. Ordavkoding måles også (f.eks ordkjeder)

10. ”Kartleggern” Utviklet av Grieg Multimedia i Bergen • Norskprøve med blant annet lesetest: • Ordavkoding, lesehastighet, skumming, evne til å oppfatte og huske faktainnhold fra teksten (dette kalles leseforståelse i prøven). • Elevenes resultater oppgis i form av profiler, der 100% er gjennomsnitt, og 60% er ”kritisk grense”

11. Nasjonale prøver For 5. og 8. trinn Tekster i ulike sjangrer og fra mange fagområder 25 – 30% av oppgavene er åpne, resten er avkryssingsoppgaver En gjennomsnittselev skal klare ca 60% av alle oppgavene

12. Nasjonale prøver Både fagtekster og skjønnlitteratur Oppgavene måler elevenes evne til • å orientere seg i og finne fram til informasjon i tekster • å forstå og tolke det man leser • å ta stilling til  analytisk eller vurderende  teksters innhold og form

14. Definisjon av lesing i PISA • “Lesekompetanse er å forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster, for å kunne nå sine mål, utvikle sine kunnskaper og evner, og delta i samfunnet.” • PISA 2009 omfatter også elektronisk lesing Mer informasjon på www.pisa.no

15. Ulike aspekter knyttet til hensikten med lesingen krever ulike strategieske tilnærminger: Finne fram til og hente ut informasjon Integrere og tolke informasjon i tekster Reflektere over og vurdere teksters form eller innhold Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men ett aspekt vil som regel dominere. Oppgaveformat: Åpne- og flervalgsoppgaver

16. Tekster • Sammenhengende tekst: fortellende, argumenterende, veiledende, beskrivende eller forklarende. • Ikke-sammenhengende tekst: kart, grafer, diagram, tabeller, og skjemaer. De fleste tekstene er i kategorien ”sammensatte fagtekster”

17. Noen resultater fra PISA 2006 OECD-gjennomsnittet er standardisert til 500 poeng, ett standardavvik = 100 poeng (ett skoleår utgjør mellom 25 og 30 poeng)

18. Inter-nasjo-nale resul-tater i lesing i PISA 2006

19. Utvikling i lesing i Norge og Polen

20. Norske elevers fordeling på kompetansenivåer

21. Nivåer i lesing - forskjell mellom kjønn

22. Generelle trekk fra de norske PISA-resultatene i lesing Norske elever gjør det relativt sett bedre på oppgaver som er knyttet til tekster som er morsomme og spennende, eller som handler om ungdom. Oppgaver som norske elever gjør det spesielt dårlig på, er knyttet til tekster som de fleste ungdommer vil oppfatte som ”voksne” eller ”kjedelige”, og der de må konsentrere seg om detaljer.

23. Generelle trekk ved kjønnsforskjellene i lesing i både PISA (10. trinn) og nasjonale prøver 8. trinn Gutter lar i større grad enn jenter være å svare på åpne oppgaver Guttene gjør det like bra som jentene på oppgaver knyttet til ikke-sammenhengende tekster, særlig med teknisk- eller naturvitenskapelig innhold, Jenter gjør det best på de åpne refleksjonsoppgavene som er knyttet til sammenhengende tekster

24. Men det finnes unntak…

25. Karl XII Karl XII ble født den 17. juni 1682 som Sveriges kronprins. Han hadde da en ett år eldre søster, Hedvig Sofia, og skulle få enda en søster, Ulrika Eleonora. Ytterligere fire søsken døde som barn. Da Karl var 11 år, døde moren, fire år senere døde faren. Tre ganger tidligere i løpet av 1600-tallet hadde kongene dødd mens tronarvingen ennå var umyndig, og de to siste gangene hadde det blitt innsatt en formynderregjering. Det skjedde også nå, men allerede etter et halvt år ble den overflødig. Høsten 1697 ble den femten og et halvt år gamle kronprinsen eneveldig monark for stormakten Sverige. Som eneveldig konge gikk Karl XII de første årene i sin fars fotspor; det meste ble som før. I år 1700 brøt den store nordiske krigen ut, og da skulle mye komme til å endres, både for Karl og for riket. De første årenes store framganger ga den unge kongen ære og berømmelse i hele Europa. Han ledet selv troppene, slik svenske konger pleide å gjøre. Framgangen varte i åtte år, men problemene begynte da russerne sommeren 1708 begynte å brenne sitt eget land for at svenskene ikke skulle få skaffe seg hestefôr eller proviant. Det store svenske nederlaget i slaget ved Poltava i juni 1709 markerer slutten for den svenske stormaktens store krigsframgang. Karl XII var da skadet av et skudd i foten og kunne ikke lede befalet. Likevel ble tapet sett på som hans personlige nederlag, og interessen for den svenske kongen ble betydelig svekket i datidens Europa. Selv i Sverige ble oppmerksomheten rundt «Heltekongen» mindre etter Poltava. De fire årene da kongen med sitt følge var bosatt i Bender i Tyrkia vet vi derfor ikke så mye om. Det tyrkiske riket hadde lenge vært en svensk samarbeidspartner, først i kampen mot det habsburgske riket, senere mot Russland. Den svenske kongen og hans menn levde derfor som gjester hos den tyrkiske sultanen Ahmed III. Årene gikk, og de tyrkiske myndighetene begynte å bli lei av de svenske gjestene. Den svenske kongen brydde seg ikke om de oppfordringene han fikk om å forlate tyrkisk område, han foretrakk å bli værende i sitt kongelige hus noen kilometer utenfor Bender. Søndag den 13. februar 1713 gikk derfor en tyrkisk tropp til angrep for å forvise de slitsomme svenskene. I åtte timer forskanset kongen og en liten styrke seg i hoved-bygningen før de ble overmannet og Karl XII jaget vekk. Etter en sagnomspunnet reise gjennom Europa var kongen tilbake i Sverige i desember 1715. På denne tiden hadde Sverige tapt store landområder på østsiden av Østersjøen, og Karl ønsket kompensasjon ved å vinne Norge fra danskene. Angrepet ble innledet høsten 1718. Under beleiringen av Fredriksten festning ved Halden ble kongen skutt og drept den 30. november samme år. Umiddelbart etter kongens død oppstod det rykter om at kulen som drepte ham, ikke var norsk, men at den hadde kommet fra den svenske siden. Siden den gangen er det mange som har syslet med spørsmålet om hvem det var som skjøt kongen. Det har blitt gjennomført flere rekonstruksjoner av hendelsen i Halden, men om det var en svensk leiemorder som drepte Karl XII, eller om det var en norsk soldat som avfyrte det skjebnesvangre skuddet, ser det ikke ut til at vi får noe svar på.

26. Lesevaner og holdninger til lesing

27. Prosentandel norske elever som ALDRI leser (PISA)i PISA 2000 og 2006

28. Prosentandel norske elever som er enige i positive utsagn (PISA)

29. Oppsummering av intervjuer med 42 elever på 9. trinn Jenter og gutter har forskjellige leseinteresser, gutter har smalere repertoar, og jenter leser mer skjønnlitteratur. Gutter leste mer bøker ”før”. Lesing er sterkt interessebasert, også på skolen, og særlig blant guttene. Skolen har i liten grad inspirert elevene til å lese bøker i fritiden, i verste fall tvert imot. Elevene oppfatter ikke at de har fått leseopplæring på ungdomstrinnet. Mange elever røper at de har dårlige lesestrategier

30. Lesestrategier Strategier - ferdigheter eller teknikker? Teknikker: hurtiglesing, skumming, skanning Noen mener at ferdigheter og teknikker blir til strategier først når vi får en forståelse for hvordan og når de fungerer, hvilke begrensninger de har, og når vi bevisst er i stand til å velge den framgangsmåten som passer best i en spesiell situasjon.

31. LESESTRATEGIER: Forberede lesingen - se gjennom teksten (overskrifter, innledninger til avsnitt, illustrasjoner) Foregripe innholdet i teksten - aktivisere tidligere kunnskap eller erfaringer som er relatert til emnet Overvåke leseprosessen - kontrollere egen forståelse av teksten Stille seg selv spørsmål når noe er uklart, og forsøke å finne svaret Finne sammenhenger – sammenheng innen teksten eller mellom teksten og andre tekster, egne kunnskaper og erfaringer Trekke slutninger – ulike typer slutninger avhengig av leserens tidligere kunnskaper

32. LESESTRATEGIER (forts): Oppklare – stille spørsmål om situasjon, synsvinkel, tid, sted, tema ELLER bruke overskrifter, margtekster eller illustrasjoner til hjelp Visualisere og organisere – tankekart, diagram, indre bilder Tenke høyt – alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon – bruke ulike hurtiglesingsteknikker

33. Lesestrategier (forts.) Fokusere på språk – begreper, formuleringer, fagspesifikke ord og uttrykk, metaforer Fokusere på tekststruktur - se på de formmessige og innholdsmessige elementene som teksten er satt sammen av Vurdere – kritisk reflektert bedømmelse av teksten (særlig viktig når det gjelder tekster fra Internett) Oppsummere – lage en syntese av innholdet , ikke bare trekke ut informasjon fra teksten

34. Forberede lesingen ved å motivere elevene til å lese fagtekster forklar elevene hvorfor det er viktig og eller nyttig for dem å lese den aktuelle teksten (bruk kreativitet og egen faglige entusiasme!) knytt innholdet i teksten til noe elevene kan, vet eller har lest fra før skjerp elevenes nysgjerrighet på hva teksten handler om

35. Finne sammenhenger mellom elevenes kunnskaper og innholdet i teksten. Hva kan eller vet elevene fra før? Elevene skriver ned i stikkords form alt de vet eller kan om det emnet de skal i gang med (2 - 3 minutter). Elevene går sammen to og to eller i små grupper og utveksler stikkord, kunnskaper og erfaringer. Gruppa samler seg om det de vet, er usikre på og uenige om eller lurer på. Læreren oppsummerer alt under rubrikkene: ”Dette kan vi” og ”Dette lurer vi på”.

36. Ord- og begrepskunnskap Fagspesifikke ord Fremmedord (vil variere med elevenes alder) Metaforer (”andre boller”, ”føle seg tråkket på", "å være høy i hatten", "et tungt argument", "komme i havn”) Utnytt stikkordregeister og ordforklaringer i lærebøkene

37. Ord- og begrepsforståelse er svært viktig for forståelsen Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket, f. eks stråling, lys, kraft, styrke, bølger Ord og begreper som er fagspesifikke, f. eks osmose, fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, karbohydrater, evolusjon. Ord og begreper som sjelden brukes i elevenes dagligspråk, f. eks symboler, konstant, karakteristisk, produsenter, ressurser

38. Lær 5 nye ord hver uke! (etter Catherine Elizabeth Snow 2008) Lærerne i utvalgte fag ser gjennom lærestoffet for kommende uke og blir enige om 5 ord som elevene skal lære seg betydningen av i løpet av uka Alle lærerne forklarer ordene og bruker dem aktivt i undervisningen (dag 1, 2 og 3) Elevene får etter hvert i oppgave å bruke ordene, først muntlig, så skriftlig (dag 4 og 5)

39. Sammensatte fagtekster Ulike elementer som spiller sammen: Overskrifter, innledninger, tekstbokser, margtekster, forskjellige skrifttyper, -størrelser og uthevinger, forskjellige bakgrunnsfarger, samt fotografier og andre illustrasjoner

40. Tekststruktur Legg merke til overskrifter, innledninger, ingresser, margtekster, tekstbokser, definisjoner, oppsummeringer/konklusjoner, forskjellige skrifttyper, -størrelser og uthevinger, forskjellige bakgrunnsfarger, samt fotografier, figurer og andre illustrasjoner

41. Utfordringer med tekster som er sammensatt av mange ulike ressurser Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende ”hovedteksten”. La elevene gå kritisk gjennom fagtekstene og analysere de ulike tekstressursene og vurdere hvordan de henger sammen, hvilken rolle de har og om de gjør teksten mer oversiktlig.

42. Vurdering av lesing Leseprøver – nasjonale prøver, diagnostiske prøver Elevene vurderer seg selv (logg, mapper) Mappevurdering - for å samle og systematisere dokumentasjon om lesekompetansen Systematisering av vurderingen er viktig - notater, skjema (jf LUS). Fokuser på tolkning og refleksjon – ikke bare på faktauthenting!

43. Lesing på Internett Papirtekster er begrenset til den fysiske forekomsten den foreligger i, verken form eller innhold endrer seg underveis. På Internett kan leseren skape sin egen tekst ved å følge utvalgte lenker. Tekster endrer seg alt avhengig av hvilke lenker som følges, så lesingen kan være lite forutsigbar. En lenke fører videre til nye nettsteder, som igjen har nye lenker, og slik kan det også bli komplisert å holde tråden.

44. Utfordringer Nettbaserte tekster er grenseløse og krever ferdigheter i å ta seg fram for å få tak i relevant informasjon. Å integrere ny informasjon fra flere tekster samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Nettbaserte tekster mangler ofte tradisjonelle sjangermarkører og kjente strukturer og virkemidler som kan være til hjelp når leseren skal skape mening og sammenheng i teksten. Det kan være vanskelig å avgjøre om teksten er til å stole på og om den er av god kvalitet.

45. Still kritiske spørsmål (gjelder massemedier generelt) Hvem har laget teksten - hvem sine interesser står bak? Hva er hensikten med teksten? Hvem er teksten laget for? Hvilket perspektiv er det skrevet ut fra? Er det mulig å se saken fra andre synsvinkler? Hvem er inkludert eller ekskludert i denne teksten? Hva slags tanker har forfatteren gjort seg om leserne av denne teksten? Kommer det fram noen holdninger, verdier eller ideologier i teksten? Er det noen som får støtte eller medhold gjennom denne teksten, og er det noen som blir kritisert?

48. Endring fra 2000 - 2006

49. Nyere norsk litteratur om leseopplæring E. Maagerø og E.S. Tønnessen (2006): Å lese i alle fag Ivar Bråten (red.) (2007): Leseforståelse Astrid Roe (2008): Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen