1 / 36

TBS, NTNU NMD 2009

TBS, NTNU NMD 2009. MARINE MÅLESERIER 1963 - 2009. Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010. TBS, NTNU NMD 2009. Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil.

onan
Download Presentation

TBS, NTNU NMD 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER 1963 - 2009 Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010

  2. TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og syvende dypeste fjord. Fra Steinkjær til utløpet er det 13 mil. Den har også den største marine arts-diversiteten blant norske fjorder. Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.

  3. TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.

  4. TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden har tre hovedbasseng separert av terskler ved Agdenes, Tautra og Skarnsundet. Atlanterhavsvann kan presse på utenfra og skvulpe over tersklene innover i fjorden. Dette vanner er salt og tungt og danner bunnvann. Bunnvannsutskifting skjer vanlig- vis ved innstrømninger om våren (atlantisk vann) og høsten (kystvann).

  5. TBS, NTNU NMD 2009 Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord Fløende sjø Fellende sjø

  6. TBS, NTNU NMD 2009 FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” (2006 - )

  7. TBS, NTNU NMD 2009

  8. ”Gunnerus” utrustning TBS, NTNU NMD 2009 ROV ”Minerva” Utrustning for øvrig bl.a.: Dieselelektrisk maskineri Baugtruster Dynamisk posisjonering Olex kartmaskin Multistråle ekkolodd Doppler strømmåler Bunn- og pelagisk trål Fangstsensor utstyr ”Sea Bird” hydrografi-sonde

  9. Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål "Gunnerus" tar inn reke- trålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord.

  10. TBS, NTNU NMD 2009 En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet I 1976 (J. Mork). Serien inkluderer genetiske studier og beregninger av relativ årsklassestyrke for torskestammen i Trondheimsfjorden.

  11. TBS, NTNU NMD 2009 Clip from Excel spreadsheet with biologic and genetic fish data

  12. TBS, NTNU NMD 2009 Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i 1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en omfattende og rutinemessig hydrografiserie på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden. Denne ble koblet til en tilhørende innsamling av plante- og planteplankton.

  13. TBS, NTNU NMD 2009 Teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene: Overingeniør Kjersti Andresen, TBS

  14. Hydrografi i Trondheimsfjorden1963-2008 Hvor, hva, når og hvordan Ved Kjersti Andresen

  15. Hydrografistasjoneri Trondheimsfjorden

  16. F/F ”Harry Borthen I”

  17. Hva er målt, samlet inn • Temperatur • Klorinitet, Konduktivitet • Oppløst oksygen ml /l • Seccidyp • Planteplankton • Zooplankton

  18. Temperatur Frem til august 1996 Temperatur måles med 2 vendetermo-metre (F.Gohla, Kiel) montert på Nansen vendevannhentere. Fra september 1996 Sea Bird-CTD-rigg Beregning korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek- sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg.

  19. Konduktivitet 1976 - mars 1993 Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer April 1993 – aug1996 Konduktivitet med Autosal 8400A September 1996  Sea Bird-CTD-rigg Beregning: Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a

  20. Saltholdighet (S) Kan beregnes ut fra • Konduktivitet • Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode • Brytningsindeks (refraktometer) • Tetthet (areometer)  (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)

  21. Klorinitet 1963 -1976: Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode Beregning S% = 0.03+1.8050 Cl%

  22. Sigma-t (tetthet) Tettheten beregnes ut fra temperatur og saltholdighet (Millero and Poisson 1981)

  23. Oppløst oksygen 1963- Winklers metode Red-oks titrering, utført ombord Beregning Støkiometrisk ligning ml oksygen/liter ved standard trykk og temperatur

  24. Temperatur Røberg 400meter

  25. Temperatur Røberg 2 meter

  26. Saltholdighet tre hydrografistasjoner

  27. Oksygenmetning • Løsligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973) • Oksygenmetnings% beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet

  28. O2 –metning på St 15, Røberg 2 meter

  29. O2-metningi dypvannetpå tre stasjoner

  30. Secchi-skive for måling av”siktedyp” (lysgjennomtrengelighet, turbiditet)

  31. TBS, NTNU NMD 2009

  32. TBS, NTNU NMD 2009

  33. TBS, NTNU NMD 2009

  34. TBS, NTNU NMD 2009 THANKS FOR YOUR ATTENTION!

  35. TBS, NTNU NMD 2009

  36. TBS, NTNU NMD 2009

More Related