ALDRING

1. ALDRING Aldring hos mennesker med utviklingshemming

2. ALDRING • Hvorfor virker det som aldersprossen går fortere hos mennesker med utviklingshemming framfor normalbefolkningen?

3. ALDRING • Aldring er en progressiv, predikerbar prosess som involverer evolusjon og modning av levende organismer; den er uunngåelig, men varierer i hurtighet blant individer (Williams 95).

4. ALDRING • Biologisk • Psykologisk • Sosialt • ”ALDRING ET KOMPLEKS SAMSPILL MELLOM BIOLOGISKE, PSYKOLOGISKE, SOSIALE OG KULTURELLE FAKTORER”

5. GENER (fenotype) HJERNESKADER LIVSSTIL/SYKDOM LEVEKÅR HELSETJENESTER LIVSKVALITET Kompleks samspill biologiske, psykologiske,sosiale og kulturelle faktorer Levekår: Boforhold, arbeid, inntekt, helse, utdanning, sosial kontakt, ferie/fritid Livskvalitet en persons optimale livsbetingelser relatert til bolig, samfunn, arbeid og helse. Livskvalitet er et subjektivt fenomen basert på en persons livserfaring, objektive livsbetingelser og oppfatninger fra nærpersoner” (Schalock 94) Aldring hos utv. atypisk ?

6. Case • En 42 år gammel kvinne med Downs syndrom bor i egen leilighet, får hjelp om morgen, ettermiddag, sovende nattevakt som deles med fem andre. Et personale på fire brukere i helg. • Økt tretthet, mindre aktiv og redusert ferdigheter de siste 1-2 år, vekten har godt opp, lengre tid å få henne våken om morgenen, faller i søvn på dagtid, fortere fysisk sliten og andpusten, enkelte episoder med inkontinens, kommer for seint på dag/arbeidstilbud. Hun blir utestengt (sendt hjem) hvis for mange ganger for seint • Mistet sin mor for to år siden, nært knyttet til mor, hun sier ofte hun savner henne. Var med på mange aktiviteter sammen med mor, gikk mye tur.

7. Case • Hun har vanskeligheter med å følge opp beskjeder, sover en del på dagtid, engstelig for å være aleine, virker med usikker. Uhell med avføring. Ser mye på TV alle såpeserier, ser sannsynligvis ut over natten, hyl,banking i vegger,snakker høyt med seg selv nabo har klaget. Kan ringe søster på natt som bor et annet sted i landet på nattestid og utrykke redsel og fortvilelse.

8. Aktuell case • For lite bistand, klarer ikke å si fra, tilpasser seg en situasjon som kan føre til forverring av psykososial situasjon • For lite kompetanse, helse og sosialt • Satt i livssituasjoner man ikke mestrer, for store krav,, nederlag • Klarer i mindre grad å regulere adferd etter beskjeder eller avtaler • Stimulusbundet • Ensomhet, angst, skiller ikke fantasi virkelighet • Depresjon og feilbehandling

9. “Funksjonshemmingsfri” aldring • Forholdet mellom aldring og den økende risiko for sykdom og funksjonshemming etterhvert som levealderen er økende. • Er økt livslengde unngåelig knyttet til flere år med funksjonshemming på slutten av livet?

10. Aldring utfordring En 60 års gammel utviklingshemmet mann betydelig angst og noe psykoseproblematikk. Han er medisinert på Haldol og Nozinan. Sterk angst i forhold til under./beh. hos lege. Falt på isen skadet ankel, ikke innlagt, ikke røntgen. Sterk angst i forhold til alle transport midler, ønsker vurdering i forhold til angstproblm. vil unngå tilsvarende episoder.

11. VIKTIG SKILLE • “Man må skille mellom det som er en normal aldring og det er som er en alders relatert sykdoms utvikling”.

12. NORMAL ALDRING • Lunger • Hjerte/kar • Sanser • Muskler • Hud

13. NORMAL ALDRING • Sentralnervesystem • Temperatur regulering • Hukommelse • Endoktrine system • Urinveier • Reproduksjon • Fordøyelsessystem

14. Sansning og persepsjon • Generelt vil terskelverdiene øke med alder det kreves sterkere stimulering for å oppleve stimulering og det kreves større forskjell i stimulering for å oppleve en forskjell (Lukt, smak, berøring og temperatur forskjeller, smerteterskel)

15. Syn og hørsel • Alderforandringer i øyet pupillen blir mindre, linsen mindre gjennomsnittlig (60 års øye slipper bare inn 1/3 av lyset til de cellene i netthinna sml. 20 års øye) • Økt følsomhet for blending (unngå lys rett forfra) • Trenger økt kontraster • Hørsel svekkes

16. COMORBIDITET • Sensoriske forstyrrelser: 40% av barn med Down sykdom har hørselstap pga. kroniske ørebetennelser. Ørevoks svært utbrett • Syns unormaliteter vanlig i alle aldere hos personer med Down syndrom. • Hørselstap er blitt rapport hos 35% av personer mellom 60-69 år og i 70% hos de over 70 år hos utviklingshemmede. Hørselstap mer alvorlig hos utviklingshemmede pga tidligere skader.

17. COMORBIDITET • Bevegelsesvansker mer utbrett hos utviklingshemmede. 30% har gangvansker fra 60 års alder, fra 75 års alder har 60% dette. • Ulike alders assosierte tilstander som benskjørhet, fotvansker, lårhalsbrudd varierer i frekvens og alvorlighets grad. • Mulig sekundærvansker, forstoppelse, pustefunksjon, hjerteproblemer og inkontinens.

18. Aldring hos funksjonshemmede • Funksjonshemmede med bevegelseshemminger får tidligere slitasjeskader, fysisk aldringsprosess inntrer tidligere, tretthet, belastningsproblemer, benskjørhet (Sørheim, 1998) • Senskader hos poliorammede, postpoliosyndromet • Alle funksjonshemminger har sine post-syndromer? (Binder, 2000) • Endringer fra 40 års alder helsesituasjon forverres, yrkespassivitetsraten øker, andel på trygd øker (Funksjonshemmede i Nordland)

19. Alderassosierte sanse forandringer • Reduksjoner både som følge av normal aldring og sykdomsrelatert utvikling • Redusert evne til å kjenne tørst (dehydrering). (Forvirring, hukommelse, svak) • Syn ulike sykdommer (katarakt) Down syndrom før 55 års alder. Mindre aktivitet, sosial isolasjon

20. Aldersassosierte sanseforandringer • Hørsel: tinnitus, miljørelaterte hørselskader, hjerneskader Reduserer evne til å kommunisere, sosial isolasjon, depresjon • Smak: Normal aldring, demens, sykdom Tap av appetitt

21. Aldersassosierte forandringer • Personlighet: Forandringer i personlighet indikere vanligvis et underliggende problem demens, depresjon, medisinering, sosial deprivasjon, sensorisk deprivasjon. • Kognitiv fungering: Noe nedgang i hurtighet, innlæring påvirker ikke normal fungering. Forandring i kognitiv fungering sannsynlig underliggende problem

22. Alderassosierte forandringer • Hukommelse: Ikke tap av langtidshukommelse, mulig noe reduksjon i korttidshukommelse ved høy alder. Større forandringer underliggende problem, demens, depresjon, medikasjon, sosial isolasjon, sensorisk deprivasjon.

23. CASE • En 75 års gammel kvinne med svekket hukommelse og mulig demens, har tidligere arbeidet på vevstue er nå hjemme. • Hun har stive hofter, flere operasjoner, hemoroider, hypothyreose, bruker gåstol, sitter mye på do (tvang). Hun har vansker med å skrive handleliste, sjekker stadig utgangsdør, til dels snudd døgnet.

24. CASE • Ernæring må bedres. • Hørsel nye undersøkelse • Søvnforstyrrelse og forskjøvet døgnrytme • Undersøke mulig tvangsadferd prøvd Citalopram 10mg

25. SAMTALER MED ELDRE FUNKSJONSHEMMEDE • BIOLOGISKE FORANDRINGER: • Slitasjeskader • Nedsatt kondisjon og pust • Trette og slitne • Langsom nedadgående trend • Mindre bevegelighet (stiv og støl)

26. CEREBRAL PARESE • Redusert muskelstyrke • Økt trøtthet • Økt spasmer • Økt smerter • Inkontinens • Økt muskel-skjelett problemer

27. COMORBIDITET DOWN • Hjerte dysfunksjoner • Hypothyreose • Reduksjon av sensorisk funksjon • Epilepsi • Depresjon • Ikke rapportert hallusinasjoner

28. DOWN SYNDROM • Redusert syn • Redusert hørsel • Hypotyrose

29. METODEVANSKERTverrsnittstudier • Alders-cohort effekter vil være sannsynligvis være store. • Eldre utviklingshemmede flere sykdommer • Eldre svakere funksjonsnivå med samme grunndiagnose pga mindre skole, trening • ”Healthy survivor effects”.

30. INDIVIDUELLE STUDIER • Down syndrom studier • Utviklingshemmede og Down syndrom studier • Utviklingshemmede studier • Utviklingshemmede uten Down syndrom studier

31. LANGTIDSTUDIER • Eyman & Widaman (1987) 30749 personer 4-90 år 4 års studie nedgang i visse områder av adaptive ferdigheter. • Schupf et al. (1989) 99 personer 20-69 år 3 års studie. Down syndrom over 50 år klar nedgang. • Rasmussen & Sobsey (1994) 54 DS, 64 utv. 4 års studie. Nedgang over 40 år kom./selvs.

32. Kartlegging av fysisk og psykisk helse • Adaptive ferdigheter er avhengig av individets fysiske og psykiske helse status • Bare en studie (Prasher et.al 1996,1998) som på en direkte måte har undersøkt aldersrelatert nedgang i adaptive ferdigheter og tilstedeværelsen av fysisk og psykisk sykdom

33. West Midland Aging Study • Prasher & Chung (1996 og 98) 57 personer med Down syndrom (trisomi 21). 5 års studie. 3 grupper både hele gruppen, den ikke affiserte gruppe (ingen sykdommer ble funnet) og en gruppe med demens. Man fant en nedgang for hele gruppen og spesielt for den demente gruppen og liten nedgang for den ikke affiserte gruppen.

34. ADL-FERDIGHETER • Forandring i ADL- ferdigheter for beboere under 60 års alder forandret seg ikke vesentlig. (<5%). • I aldersgruppen 60 - 69 år en forandring på rundt 5% • I aldersgruppen over 70 ca. 9% forandring • Sannsynlig linær regresjon for personer over 70 år (Funksjonsn. påvirket ikke)

35. ADL HOS DOWN SYNDROM • ADL-ferdigheter for personer under 40 år forandres ikke vesentlig ( < 5% ). • ADL-ferdigheter for personer over 40 år viser en signifikant nedgang for aldersgruppen 40-49 år, 50-59 år, 60-69 år, henholdsvis 5%, 12% og 18%. • Funksjonsnivå påvirket ikke forandring i ferdigheter.

36. Aldring og utfordringer ALDRING • ”Normal aldring” eller ”alders assosiert funksjonell nedgang” (AAFD) eksisterer et slikt begrep? • Forandringer i adaptiv adferd fanger det opp en demens prosess som i utgangspunktet er en kognitiv endring? • Er det et spesielt mønster i nedgang i adaptive ferdigheter

37. AAFN(D) (aldersassosiert funksjonell nedgang) • En stor andel av eldre utviklingshemmede under 50 år opprettholder et relativt høyt nivå på selvstendighetsfunksjoner. • For den eldre utviklingshemmede befolkning er det en aldersrelatert nedgang i adaptive ferdigheter. • Nedgangen i adaptive ferdigheter er størst for personer med Down syndrom

38. KONKLUSJONER ADL OG DOWNS SYNDROM • Det forekommer ikke reduksjon i ADL-ferdigheter før 40 års alder faktisk en litt bedring mellom 30 - 39 års alder. • Forandringer skjer med Down syndrom fra 40 års alder, men individuelle forskjeller • Personer med andre etioloigiske diagnoser ingen vesentlige forandring før 60 års alder.

39. Aldersrelaterte endringer • Kognisjon: • De fleste personer med utviklingshemming opprettholder kognitive evner og noen kan få en forbedring av intellektuell funksjon i voksen alder, nedgang fra 60 år (Eyman & Widaman, 87, Janicki & Jacobson,86) • Stor grad av heterogenitet, en viss nedgang fra 40 årene når det gjelder Down syndrom, men individuelle forskjeller

40. Aldring hos utviklingshemmede • Ved økende alder vil utviklingshemmede oppleve den samme funksjonelle nedgang som normalbefolkningen • En interaksjon mellom biologisk, psykologisk og sosiale aspekter ved aldring er de viktigste faktorene i forhold til hvordan aldringsprosessen vil utvikle seg.

41. Mål i forhold til aldring hos utviklingshemming • Forstå sosiale, kulturelle, utviklingsmessige og miljømessige faktorers innvirkning på adferd på eldre utviklingshemmede • Bedre forståelse av psykologisk fungering hos utviklingshemmede gjennom livsløpet • Forbedre kjennskap til aldersrelaterte stressfaktorer og deres innvirkning på eldre utviklingshemmede

42. Når er utviklingshemmede eldre • Vanlig å knytte til kronologisk alder når det gjelder normalpopulasjonen (60, 62,65) • De ung-gammle • De gamle – gamle >80 • Funksjonelle kriterier (Eisdorf, 83) • Utviklingshemmede med tidlig aldring? • Klinisk ikke nyttig med kronologisk alder (Cotton & Spirrison, 86)

43. Aldring hos utviklingshemmede • Må ha mer kunnskap om mortalitet, aldersrelatertesykdommer, psykisk lidelse, funksjonsevne/Adl- utvikling, intellektuell utvikling, hjelpebehov, boligbehov, arbeid, dagtilbud, eldresenter, sykehjemsbehov, skjermedeenheter, sosialtnettverk, sorg/død, historie, ”identitet”, livsfaser etc,

44. Utfordringer og problemer ALDRING • Vet lite om hvordan mennesker med utviklingshemming opplever å bli gammel • Lite eller ingen tilrettelegging eller forberedelse for å få en god alderdom for utviklingshemmede • Lite ivaretakelse av eldre foreldre og eldre utviklingshemmede som bor hjemme