110 likes | 233 Views
Fiskeflåten 2020. Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen Fosnavåg Shippingklubb 13. mars 2008. - Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. - Nei, men det er ett og annet å si om den allikevel. (Fra ”Hedda Gabler” av Henrik Ibsen).
E N D
Fiskeflåten 2020 Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen Fosnavåg Shippingklubb 13. mars 2008
- Om fremtiden! Men herre gud, den vet vi jo slett ingen ting om. - Nei, men det er ett og annet å si om den allikevel. (Fra ”Hedda Gabler” av Henrik Ibsen) • Fiskeflåten i 2020 vil være annerledes enn i dag • Næringa har alltid endret seg hurtig • Mange faktorer påvirker utviklinga
Først et blikk 12 år bakover • Antall fiskere: 23 397 (Herøy kommune: 553) • Antall fartøy: 13 944 (Herøy kommune: 205) Situasjonen i dag • Antall fiskere: 13 336 (Herøy kommune: 389) • Antall fartøy: 7041 (Herøy kommune: 118) Med samme utvikling til 2020 • Antall fiskere: 7500 eller 0? • Antall fartøy: 3550 eller 138? Men; vi kommer til å ha en aktiv, stor og lønnsom fiskeflåte også i 2020
Kvoter og fangst – 1996 og 2008 Fangst norske fartøy • 1996: 2 649 000 tonn • 2007: 2 342 064 tonn Samlet førstehåndsverdi (2007 kr) • 1996: 10,8 milliarder NOK • 2007: 11,9 milliarder NOK Eksportverdi, villfangst (2007 kr)* • 1996: 20 milliarder NOK • 2007: 18 milliarder NOK * Inkluderer også eksport av utenlandske landinger
Struktur og lønnsomhet – 1996 og 2008 • Fartøyenes gjennomsnittsalder 1996: 21,6 år – 2008: 25,4 år • Gjennomsnittsalder fartøy >28m i Møre og Romsdal 1996: 20,8 år – 2008: 16 år • 1996: Enhetskvoter innføres i ringnot og torsketrål Antall ringnotkonsesjoner: 102 • 2008: Tidsbegrensede strukturkvoter Antall ringnotkonsesjoner: ≈ 80 • Driftsmargin alle fiskerier 1996: 11,5% - 2008: 15,5% • Driftsmargin pelagiske fiskerier 1996: 20,7% - 2008: 19,4%
Noen ting endrer seg sakte… • Råfiskloven (1939) • Deltakerloven (1956) • Stabil ressursfordeling • Sentrale rammebetingelser for fiskeflåten • Fiskeprisene har vært stabile, noe økende siste år • Tilbud og etterspørsel har avgjørende betydning
1999: ”Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk” • Utredning fra Arbeidsgruppen for havbruk oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi
2020; klimaendringer og miljøhensyn • Nye bestander og endrede utbredelsesområder • Mer ekstremvær og økt risiko • Klimahensyn styrende for fangst, regulering og kvotefordeling? • Krav til fartøy og redskapsbruk • Miljøavgifter – forurenser betaler • Konsumentkrav, miljømerking, ”carbon footprint” • Vil klimaendringer påvirke flåtestrukturen? • Vil fiskeflåten være lønnsom også i et varmere klima? • Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris
2020; mer globalisering • Produktivitetsvekst og effektivitetskrav • Liberalisert regelverk for å møte konkurransen i verdensmarkedet – eller sterkere styring? • Utenlandsk eierskap – vil norske aktører ekspandere og etablere seg i andre land? • Handelspolitiske utfordringer – WTO • Globale matvarepriser styrende for lønnsomhet • Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris
2020; fersk småskalarevolusjon • Markedet etterspør – og betaler godt for – fersk fisk fra Norge • Levendefangst, bifangst og biprodukter • Krever bedre infrastruktur og logistikk • Flåtestruktur • Sjarker med fartøykvote på 1000 tonn torsk? • Fartøy og redskap tilpasset markedet • Betydning for pelagisk sektor? • Lønnsom flåte og lønnsom foredlingsindustri? • Bærekraftige bestander, etterspørsel og pris
Hvilke verdier skal styre utviklingen? • Hensynet til effektivitetsutvikling og lønnsomhet • Bærekraftig forvaltning av ressursene • Spredt bosetting og levedyktige kystsamfunn • Forholdet mellom politikk og marked • Valgene vi gjør i dag har betydning for fremtida Foto: Katrine Rypeng, Eksportutvalget for fisk